JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

Det er skrevet bøker om Petter Northug før, men ingen av dem er så omfattende som denne. Skjønt, forfatter Thor Gotaas understreker at heller ikke denne er noen utfyllende biografi. Boka er kommet til ved mange intervjuer med hovedpersonen, samt samtaler med en mengde mennesker som sto/står Northug nær.

La det være sagt med en gang: Det er en «snill» bok. Forfatteren gjør aldri noe forsøk på å gi Northug riper i lakken. De ripene som måtte være i denne lakken har nok skiløperen sjøl klart å produsere, særlig gjennom noen elleville år den seinere tid. Gotaas er mest opptatt av å fortelle oss lesere hva som ligger bak idrettsfenomenet Northug, av forsakelser, vinnervilje – slit og tenners gnissel.

Petter Northug kommer fra landlige kår i det som en gang ble kalt Nord-Trøndelag – han kommer fra Framverran. Altså en tradisjonell trøndersk skitradisjon. De største stjernene har som regel slitt sine barndomskisko i landlige omgivelser. Ofte med ett hårete mål for øye: Å bli verdens beste skiløper. Marit Bjørgen, Oddvar Brå, Therese Johaug (sjøl om hun er fra en gård litt sør for Trøndelag) – de har nesten samme bakgrunn. Og mer eller mindre født med samme ambisjonsnivå.

I boka følger vi Petter Northugs oppvekst og karriere kronologisk. Han var ikke best i starten, ingen utpreget barnestjerne. Men har man en viljeskalle, som forfatteren av boka mener at Northug hadde (har), så flasker det seg til etter hvert. Og det gjorde det altså. Etter hvert begynte han å vinne skirenn. Og da så han seg sjelden tilbake.

Det mest fascinerende med denne boka er nok at vi får innsikt i hvilket slit som ligger bak Northugs enorme prestasjoner i skisporet fra han slo gjennom som skiløper i junioralder til han vant 5-mila i VM i 2015:

Gotaas er også opptatt av å vise det som kanskje ble grunnen til Northugs store popularitet blant folk flest, nemlig at han ikke framstår som alle andre av de norske langrennsløperne på landslaget. Northug var noe spesielt. Han kunne være stor i kjeften, han kunne være showman, han kunne provosere konkurrentene – og særlig svenskene – han var rett og slett langt unna A4, han var annerledes. Sånt går ofte hjem i de tusen norske stuer.

Så kom fallet. Northug ble som de fleste andre som holder på med en ganske monoton livsførsel over mange år: Han ble lei, han ville gjøre noe annet. Ikke minst ville han «ta igjen» en slags tapt ungdomstid. Han tok lappen, begynte å smake på alkohol som han nesten aldri hadde kunne tillate seg da han var som mest aktiv – det måtte gå galt. Og det gjorde det på et nachspiel foran 2011-sesongen. Fyllekjøring og bilkrasj endte det med. Journalistene var raskt på plass, og Northug var på vei ned fra pidestallen. Og som kjent – få ting faller så tungt som en nasjonal skihelt. Da gikk det ifølge Gotaas en faen igjennom skiløperen. Han skulle vise hva han var laget av. Han mobiliserte det han hadde, samtidig som han fløt godt på alle de tusen treningstimene som var lagt ned de seineste årene. Ski-VM i Oslo ble en gedigen sportslig suksess. Folkets dom forsvant som dugg for sola. Til og med Kong Harald smilte.

Det viste seg at karrieren slett ikke var over sjøl om han nå hadde oppnådd det han hele livet hadde drømt om. I fire år til holdt han koken som landets beste langrennsløper på herresiden. I 2018 var det imidlertid over sjøl om han i skrivende stund ser ut til å ha bygget seg så mye opp igjen, i en alder av 38 år, at han kanskje ikke har gått sitt siste VM-løp. I 2025 går langrenns-VM som kjent igjen i Trondheim.

Dette siste skriver ikke Gotaas om av den enkle grunn at det er begivenheter som har dukket opp etter at strek for denne boka var satt.

Thor Gotaas kjenner det norske langrennsmiljøet til fingerspissene. Og han veit hva som kreves for å bli en god skiløper. Han er, uten sjøl å ha vært en aktiv eliteskiløper, på innsiden av miljøet. Det har en god og en dårlig side når du skal skrive bok om det. Han er åpenbart for nær mange av sine kilder til å ha den nødvendige kritiske distansen, samtidig er han så nær at han kan få de kanskje mest ærlige og inderlige svarene. Denne dobbeltrollen blir det så forfatteren sjøl som må balansere. Gotaas skriver at det nok vil komme flere bøker om Northug seinere. Så punktum om denne spesielle idrettsmannen er neppe satt.