Menn i omsorgsyrker
Kjell Arne Lie (66) har jobba med barn og unge siden 80-tallet. Veldig ofte som eneste mann
Sosialarbeider-veteranen er bekymra over at de er så få menn i omsorgsyrkene.
Kjell Arne Lie tar en kort prat med en av de andre mennene han jobber med, Nematullah Haidari. Han er helt fersk i arbeidslivet og i barnevernstjenesten, mens Lie har begynt å forberede seg på pensjonistlivet.
Hanna Skotheim
hanna@lomedia.no
Kjell Arne Lie utdannet seg til å bli barnevernspedagog på tidlig 2000-tallet og har jobbet i ruskollektiv og de siste årene som familieveileder i Horten barnevernstjeneste.
I alle disse årene har Kjell Arne Lie vært ganske alene om å være mann. Han synes ikke det står særlig bra til med fordelingen mellom menn og kvinner i omsorgsyrkene. Og så i LO-forbundet FO synes han det er for dårlig.
– Hvorfor er det bare én mann i FOs ledelse? FO har ikke gjort en god nok jobb med å fremme mennenes betydning i sosialt arbeid.
FO svarer på kritikken
Leder i FO, Marianne Solberg, er enig med Kjell Arne Lie om at fordelingen mellom kvinner og menn i forbundet er for dårlig.
«FO mener at både velferdstjenestene og arbeidslivet generelt ville være tjent med å være mindre kjønnsdelt», skriver hun i en e-post til Fontene.
Hun opplyser om at FO i sitt høringssvar til mannsutvalget tok til ordet for et partsarbeid for å få flere menn til å velge disse yrkene. Hun skriver også at FO jevnlig følger med på og kartlegger kvinner og menns representasjon i ulike verv.
«Vi er en organisasjon som ligger på om lag 84 prosent kvinnelige medlemmer, noe som gjenspeiler kjønnsfordelingen blant våre utdanninger. Ved siste kartlegging av verv i 2021 var kvinneandelen av tillitsvalgte i alt 77,3 prosent. Det at fire av fem i FOs ledelse er kvinner gjenspeiler derfor både feltene våre og medlemsmassen. Dette er ikke unaturlig.
Bekymret
Lie har ikke opplevd det som særlig problematisk å jobbe med så mange kvinner, men det er noen ting som har irritert han litt.
– Det er ofte jeg opplever at ting er ferdigprata, men kvinnene er ikke det. De må gjerne prate enda litt til om temaet. Og er det nødvendig for å løse problemet?
Foruten om at damene også kan snakke litt mye om det Lie mener er hverdagens trivialiteter, så har han ingenting vondt å si om sine kvinnelige kolleger.
Men han er bekymra over at de er så få menn i omsorgsyrkene. Da tenker han særlig på den økende volden og kriminaliteten blant stadig yngre, særlig blant gutter.
– Vi trenger flere menn inn som de kan kjenne seg igjen i, i form av kjønn. Jeg kjenner mange kvinner som har gjort en bra jobb med menn. Samtidig tenker jeg at gutter trenger menn. Og den viktigste jobben til eldre menn er å rose de yngre gutta.
– Selv om de har gjort noe galt?
– Kanskje spesielt da. Da må vi finne det som tross alt er bra med dem. Si til dem at de er bra, men at handlingen de gjør ikke er det.
– Disse passer godt til temaet «menn», sier Lie og sikter til de to A4 arkene som henger på tavla hans.
Hanna Skotheim
Mer bevisst
I Horten barnevernstjeneste er de 30 kvinner og sju menn. Før var de enda færre. Det at de er blitt flere menn, opplever Lie gunstig for arbeidsmiljøet.
Barnevernspedagogen mener mennene, i kraft av sitt kjønn, kan gi viktige innspill til hvordan det er å vokse opp som gutt.
Selv vokste Lie opp med en far som drakk og ikke var særlig til stede i viktige faser av sønnens liv. Det resulterte i at han var mye usikker som barn, men det ble også hans motivasjon til selv å bli hjelper som voksen.
Lie mener det er viktig at menn blir mer bevisste på det å være mann og hvordan oppvekst og forhold til mor og far kan ha preget dem.
Dette har han selv jobbet mye med i egne mannekurs som psykiateren Dag Furuholmen startet opp i sin tid. Etter at han døde, har Lie og ti andre menn fortsatt å møtes. Han forteller at de støtter hverandre ved å være autentiske, kjærlige og direkte. De samme egenskapene må man ha for å kunne gi hjelp som fungerer, mener Lie.
– Jeg har blitt særlig bevisst på hvordan det er å være mann rundt kvinner. Jeg har brukt kunnskapen til å hjelpe andre menn med å se sammenhenger i deres liv for å forstå hvorfor de er som de er i dag.
Mange av oss har kanskje en idé om at det er kvinnen som er den beste omsorgstakeren. Dette har Lie diskutert med sine kvinnelige kolleger flere ganger.
– Ofte har holdningen vært at det ikke er noe galt med mor, men at det er faren det er noe galt med. Så har det vist seg i etterkant at man kanskje burde hatt et sterkere blikk på morens fungering, sier han.
– De trengs
Den dagen Lie, om ikke så lenge, går ut dørene av Horten barnevernstjeneste for siste gang, blir de én mann mindre. Om han blir erstattet med en av samme kjønn, er det ingen som vet. Men for å i det hele tatt øke sjansen for at det skjer, mener Lie at flere menn fra feltet må ut og snakke om jobben sin på videregående skoler.
– Hva skal de formidle til ungdommen?
– At de trengs. Det ligger et samfunnsansvar i å jobbe med sosialt arbeid hvis vi vil beholde velferdsstaten. Vi må derfor utfordre ungdommen på om de vil være med på å ta det samfunnsansvaret.
Lie har inntrykk av at mange unge gutter i dag, er mest opptatt av å tjene masse penger. Han tror også flere menn kan tenke at det er svakt å være sosialarbeider.
– Hvis du virkelig vil ha spenning i hverdagen og store utfordringer, bør du jobbe i barnevernstjenesten. Mer komplekst arbeid for hjerne og kropp, er nesten vanskelig å finne.
Det har blitt noen år på kontoret i Horten barnevernstjenestene og bøkene har hopet seg opp. Hit har Kjell Arne Lie tatt imot flere klienter. Eller mennesker, som han ville sagt.
Hanna Skotheim
Fordeler og ulemper
Selv om de har blitt flere menn i barnevernstjenesten med tiden, så har det ikke bare vært lett å være i undertall etter #metoo.
– I dag er vi menn uhyre forsiktige. Jeg gir ikke positive komplimenter til kvinner lenger, for eksempel. Og siden jeg er en eldre mann, må jeg passe ekstra på.
– Synes du det er en negativ utvikling?
– Det kan ligge mye glede, energi og kraft i den fornuftige spenningen som kan være mellom kjønn, og jeg mener den kan komme oss til gode. Men det kan være en vanskelig balanse.
En annen vanskelig balanse, er størrelsen hans. Med sine tidligere 194 meter (nå 190) har Lie møtt på både fordeler og ulemper.
– Jeg har fungert som en fysisk stopper og forhindret at en person har gjort skade på seg selv eller de rundt. Men jeg har også skremt ungdommer unødvendig fordi jeg har tatt fram brystkassa og snakket med mørk stemme. Da har jeg ikke fått til den endringa jeg ønsket.
Hanna Skotheim