JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

Det nærmer seg igjen presidentvalg i USA. Avisene er allerede på banen. Det skulle bare mangle om ikke også forlagene følger opp. Denne boka er en nyttig bakgrunn for de som vil forstå mer av hvordan det amerikanske valgsystemet er bygd opp og fungerer. Og boka har dessuten et historisk perspektiv sånn at vi også får vite hvordan grunnlovsfedrene tenkte. Og at det ikke på langt nær ble akkurat sånn de tenkte. Det er ikke alltid terreng og teori samsvarer.

Forfatteren Hilde Eliassen Restad har en doktorgrad i amerikansk utenrikspolitikk og burde være en vi kan sette rimelig mye lit til. Hun har også lengre opphold i USA bak seg. Og brukes en del som såkalt USA-ekspert.

Jeg er nok neppe den eneste som syns at USAs valgsystem er noe fremmed. Og ganske intrikat. Restad gjør i denne boka sitt beste for å bedre på vår manglende forståelse. Om jeg nå ikke forstår absolutt alt etter første gangs gjennomlesning, så snappet jeg da opp en del. Vi får dessuten også en liten gjennomgang av USAs historie – i kortformat.

Som kjent er landet en union av stater. Det er 50 av dem. Helt i tråd med hva grunnleggerne ønsket seg. Det betyr at det gjennom hele USAs historie har foregått en viss maktkamp mellom det føderale nivået og de enkelte statene. Ofte er mest mulig frihet fra det føderale trykket, noe statene ønsker seg. Det toppet seg helt i 1861 og fire år framover da det raste en borgerkrig mellom sørstatene og nordstatene. Det springende spørsmålet var slaveriet. Slaveriet er ved siden av utrensningen av urbefolkningen (indianerne) den stygge flekken på USAs historiske kart. Restad glemmer slett ikke å påpeke dette. Skjønt, hun skriver helt riktig at behandlingen av urbefolkningen er blitt tatt langt mindre alvorlig enn rasespørsmålet. Det er forskjell på Sitting Bull og Martin Luther King Jr., for å si det sånn. Begge ble skutt, men de nyter ikke den samme status i historiebøkene.

Denne boka er først og fremst en politisk historiebok. I USA er det da uunngåelig ikke å nevne de to partiene som helt siden starten har kjempet om hegemoniet i Kongressen i Washington DC. Og ikke minst har de kjempet for å få presidenten. Presidenten har på ingen måte all makt i USA, men er en viktig figur likevel. Og langt mer enn et symbol.

Restad bruker en del trykksverte til å forklare at de to partiene som teller i USA, Republikanerne og Demokratene, ikke helt er som europeiske partier. Grunnlovsfedrene ønsket seg ikke politiske partier i det hele tatt, men sånn har det altså likevel blitt. Og de er ikke bare ulike de europeiske, de er litt forskjellige fra hverandre også – ikke bare i politisk innhold, men i organisering og praksis. Og det må vel også være riktig å si at det først og fremst er valgkampmaskiner de er. Det er partiene som ordner med nominasjonsmøter, utvelgelse av presidentkandidater og andre arrangementer som hører presidentkandidatkampen til.

Noe av det jeg likte best ved boka er at Restad slett ikke framstår som en forfatter som hyller likt og ulikt ved USA. Paradoksene står i kø, og hun påpeker dem på rekke og rad. Mot slutten tar hun også opp den ganske betente debatten rundt en økende politisk polarisering, nok et paradoks for en stat som ble opprettet som en liberal opplysningstidsstat. Det var jo hit misfornøyde europeere flyktet, det var hit de kom for å leve et annet liv enn det deres respektive land i Europa kunne tilby dem. Noen kom på grunn av fattigdom, andre av religiøse og ideologiske grunner, mens noen ønsket en ny start på et liv som hadde stagnert. The Promised Land, det var USA for millioner av europeere, asiater og etter hvert også latinamerikanere.

Og hva vil det egentlig si å være amerikaner? Noen husker kanskje at president Obama ble utsatt for sterkt press rundt denne problemstillingen. Restad skriver om dette også.

«Det amerikanske paradokset» er ei akademisk bok, men bør kunne leses av hvem som helst som er interessert i USA – på godt og vondt. Og den er en nyttig bakgrunn når høstmørket også legger seg over vårt land, og nyhetskanalene som vanlig etter manges mening overfokuserer på hvem som blir USAs neste president. Boka kom for øvrig ut i en pocketutgave i mai i år og var oppdatert fram til 2024.