Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

I kveld, fredag, er det kinopremiere på filmen «Generasjon Utøya». Filmen får også internasjonal premiere på en dokumentarfestival i Toronto i løpet av april.

Sigve Endresen og Aslaug Holm har klart det igjen. Landets ukronede dokumentar-mestere tvinger deg til å feste blikket til lerretet gjennom hele filmen. De har levert nære, usminkede og fine portretter av fire overlevende fra Utøya.

Tidligere AUF-leder Ina Libak, varaordfører i Oslo. Kamzy Gunaratnam, Renate Tårnes og Line Hoem er alle preget for livet, men viser en sterk viljestyrke og gleder seg samtidig over livets triumfer. Men de opplever også til tider et hat som finnes der ute i samfunnet. Og det koster. Filmen viser til fulle hvilke kontraster Utøya-overlevende må forholde seg til.

For filmfotograf og regissør Aslaug Holm er det viktig å fortelle noe om vår tid. Det har hun bevist før – til de grader. Se bare på dokumentaren om Jens Stoltenberg i «Oljeberget».

I tre år har hun fulgt de fire Utøya-overlevende på hver sin kant. Selve handlingen utspiller seg over to år. Filmen starter med et smell og overvåkingsopptak av bomben som går av i Regjeringskvartalet.

Vi ser Anders Behring Breivik dra bitte litt på smilebåndet når han får dommen.

Viktig for filmen er den korte samtalen mellom Kamzy Gunaratnam og byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen. De diskuterer berøringsangsten mot å fokusere på Arbeiderpartiet som et direkte mål for terroraksjonen. Det var et angrep på hele landet. Men grunnen til at nettopp Utøya var målet for aksjonen var å ramme rekrutteringen til Arbeiderpartiet.

Sylvi Listhaugs statsråds-avgang er også med. Hun mente Arbeiderpartiet er mer opptatt av terroristers rettigheter enn Norges sikkerhet. En uttalelse mangedoblet hetsen mot AUF i sosiale medier, ideriblant en drapstrussel som gjorde at Ina Libak måtte vitne i en rettssak.

Det som griper deg aller mest med filmen er de unge, engasjerte stemmene som hjelper oss til å se en retning. Det er håp i vente, men børen de fire bærer på er langt større enn noen kan ane og forstå.

Aslaug Holm og Sigve Endresen har laget filmen «Utøya-generasjonen». Motivet har vært å fange tidsånden.

Helge Rønning Birkelund

22. juli i år er det 10 år siden det skjedde. Drapene på Utøya sjokkerte en hel verden. Og endret hverdagen til så mange.

69 unge drept på Utøya, like mange familier lamslått av sorg. Men også mange overlevde. De må, som familiene som mistet et familiemedlem, ta det som skjedde med seg resten av livet.

De har hatt det tøft. Tøffere enn man tror både fysisk og mentalt, viser filmen. De trenger tid. Lang tid.

Line Hoem (35) har vært åpen om psykiske ettervirkninger etter terroraksjonen. Vi møter henne blant annet hos en terapeut. Når hun sitter i møter skvetter hun til hver gang døren åpnes og det kommer et menneske inn i rommet. Hun får assosiasjoner til flukten og terroristen.

Før 22. juli 2011 var hun aktiv danser og trente mye. Under flukten på Utøya ble hun sliten og lammet av frykt. Da hun kom til seg selv gjemte hun seg i en bergsprekk.

Den første tiden etter Utøya forbandt hun høy puls nettopp med flukten på øya og traumene. For å bearbeide traumene har hun begynt å trene igjen.

Kamzy Gunaratnam (33) la på svøm fra terroristen. Hun tenkte at det ville føles mindre vondt å drukne enn å bli skutt. I dag er hun i ferd med å bli en kjent rikspolitiker.

Kontrasten er enorm til dagens situasjon. På slutten av filmen tar hun fram champagnen etter å ha vunnet nominasjonskampen til Stortinget. Hun står på andreplass på lista til Oslo Ap, og kommer garantert inn på Stortinget til høsten.

Renate Tårnes (31) er hjertet i filmen med sin gitar og sangstemme. Hun har en viktig funksjon selv om hun ikke er den met fremtredende av de fire i filmen. Hun har vært en stor bidragsyter i gjenoppbyggingen av Utøya til det den var. Nå er hun rådgiver i Fagforbundet.

Hun pratet med politiet i telefonen fra et lite toalett på Utøya, like etter at hun hadde sett kjæresten bli skutt. Filmen når sitt klimaks med Renate Tårnes på scenen på Utøya, hvor hun synger en svært energisk versjon av Postgirobyggets/Arne Hurlens «Idyll».

Ina Libak (31) var AUF-leder fra 2018 til 2020. Paradoksalt fremstår hun som utrolig flink, med unike talegaver, samtidig som hun er ekstremt streng mot seg selv og har stor prestasjonsangst. Det gir et annet bilde av det politiske talentet.

Ina ble skutt fire ganger. I armene, kjeven og brystet. Da skuddene traff armen tenkte hun; «det vil jeg overleve». Da hun ble skutt i kjeven tenkte hun: «det var litt mer alvorlig». Da hun ble skutt i brystet, tenkte hun: «Nå er det slutt». Takket være gode venner ble hun hjulpet, og overlevde - blant annet ved at de forsøkte å stanse blødningene fra skuddsårene.

Senere ble hun AUF-leder og triumferte på Arbeiderpartiets landsmøte i 2019 da partiet sa nei til konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja.

Sterke filmskapere

Aslaug Holm er en merittert filmskaper. Med «Oljeberget», hvor hun fulgte Jens Stoltenberg fram til valgseier, fanget hun virkelig tiden, slik hun også gjør i denne filmen. Hun har også, blant mye annet, laget dokumentaren «Brødre», hvor hun følger sine egne sønner gjennom åtte år.

Sigve Endresen kan også dokumentarsjangeren så det holder. Aller mest kjent er han for filmen «Store gutter gråter ikke» og «Vektløs», og han grunnla også produksjonsselskapet Motlys.

De to har delt regien i denne filmen, som altså har premiere på kino i kveld.

Terningen? En sterk femmer.