May Berg, Morten Hansen, Øystein Bråthen og Nina Hanssen

Det finnes knapt lenger noen statlig leder som vil definere seg som en god, gammeldags byråkrat. Lederne i staten har et sett av holdninger som de deler med ledere i det private næringslivet. Mange ser på seg selv som managere, de vil ha albuerom og levere resultater. Det finnes en indre drivkraft etablert i korpset av statlige ledere gjennom de siste 15 år, som ikke lar seg påvirke av de ideologiske vindene som blåser i skiftende regjeringer.

– Det er interessant å se hvordan statlige ledere går etter ryggmargsrefleksen når de bygger om statlige virksomheter etter modell av private bedrifter, sier Kjell Arne Røvik, dr. philos. og professor i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø.

Trender i arbeidslivet. Lederguruer og konsulenter framstiller 90-årenes ledelsesfilosofi, New Public Management, som om den er en naturlov. Røvik kaller den en trend. Han har identifisert fem dominerende idéstrømmer som herjer i organisasjonsliv og arbeidsliv. De forteller oss hvordan organisasjoner bør utformes, styres og ledes.

Ifølge Røvik, som nylig har utgitt boken ”Trender og translasjoner” om temaet, er disse ideene som virus. De sprer seg raskt og utløser mange og tunge omstillingsprosesser. Resultatene, derimot, er ikke alltid åpenbare.

I et intervju med Aftenposten sist høst sammenligner Røvik det nye arbeidslivet med en campingtur, der nye trender tvinger oss til å slå leir og bryte opp i stadig høyere tempo.

– Det kan være moro en dag eller to, men det blir fryktelig slitsomt når det går over til å bli en varig tilstand, sier Røvik.

Frustrerende periode. Ansatte i Statskonsult har følt ”campinglivet” på kroppen. Helt siden starten i 1948, da under navnet Statens rasjonaliseringsdirektorat. Statskonsult var gjennom mange år et oppdrettsanlegg for teorier om hvordan statlige virksomheter skulle omorganiseres. Til slutt fikk de smake sin egen medisin. Våren 2002 kom omstillingen til dem selv. De ansatte gikk inn i en frustrerende periode.

– Alt ble lagt på is og vi følte en usikkerhet om hva som skulle skje, sier Marit Viggen.

2004 ble Statskonsult omdannet til aksjeselskap. Fra å være et direktorat, ble de nå et selskap som skulle konkurrere med andre konsulentfirmaer.

Statskonsult hadde inntil da vært forvaltningens fagorgan på utvikling og effektivisering. Departementene kunne henvende seg dit direkte med spørsmål og oppdrag.

Nå skulle de ansatte være selgere av konsulenttjenester til de samme departementene. Det ble en omstilling som kostet mange arbeidsplasser.

– De fleste gikk av med sluttpakker, noen gikk av med AFP, mens åtte ble sagt opp, sier Marit Viggen.

Dyrt. Det ble en kostbar prosess. AS-et hadde fått en god slump penger å tære på, både for å betale sluttpakker og for å møte underskuddet de første årene. Men det tok lengre tid enn forventet å få budsjettene i balanse.

Overgangen til å skulle selge inn tjenester ble stor.

– Vi tapte mye til å begynne med. Å delta i anbud og levere gode tilbud er et håndverk i seg selv. Det hadde vi lite erfaring med, men det gikk bedre etter hvert, sier Dag Solumsmoen, daværende leder av NTL Statskonsult.

Også på kompetansesiden har det kostet. I første omgang måtte 50–60 personer gå.

– Vi klarte likevel å beholde mye av kjernekompetansen. Men det har ført til forgubbing. De unge forsvant, og de eldre ble igjen, forteller Solumsmoen.

Rødgrønn revers? I Soria Moria-erklæringen, fra oktober 2005, lover den rødgrønne regjeringen å reversere New Public Management-tankegangen i offentlig sektor. Konkurranseutsetting, privatisering, fristilling og outsourcing er ikke lenger politiske mantraer. I regjeringserklæringen snakker man i stedet om ”fornyelse og utvikling av offentlig sektor”.

I tiden mellom regjeringen Stoltenberg I og II har det rast en kamp om Ap-politikernes hjerter og hjerner. Presset av blant andre fagbevegelsen, har partiet lagt av seg ”blåruss”-tankegangen. Eller er det bare i navnet?

Professor Røvik er ikke helt overbevist. Han har sett mest symbolhandlinger så langt.

– Den råeste markedstenkningen og markedifiseringen er stoppet opp, og det er færre private tilbydere i kommunene. Men de underliggende strømningene, som driver offentlige virksomheter i retning av å bli konkurransebaserte enheter, de er fortsatt veldig sterke, sier Røvik.

Han er ikke enig i at New Public Management er på retur.

–Selv om den har måttet tåle noen tilbakeslag, så ruller den fortsatt fram i offentlig virksomhet, sier Røvik.

Mer politisk styring. Statssekretær Wenche Lyngholm i Fornyings- og administrasjonsdepartementet mener ”blåruss”-tankegangen fra den forrige regjeringen er kostet ut av regjeringskvartalet.

– Vi ønsker å utvikle offentlig sektor som offentlig sektor. Vi ønsker mer politisk styring av viktige beslutninger, og mer demokrati og medvirkning. Derfor har vi vært tydelige på at det fortsatt er nødvendig å omstille offentlig sektor, men ikke herje med den slik det forrige regimet gjorde. Vi tror at offentlig sektor er den beste måte å organisere velferdstjenestene på, poengterer Lyngholm.

Ledelse i staten skal bli et eget ”fag” ifølge Regjeringen. 3. mars presenteres en plattform for lederskap i staten.

– Vi vil sikre oss at Regjeringens politikk, og grunnverdier knyttet til demokrati, åpenhet, rettssikkerhet og deltakelse, skal være grunnlaget for hvordan lederskap i staten utøves, sier Lyngholm.

– Hva med de eksemplene som viser at Regjeringen ikke alltid holder det de lover i Soria Moria-erklæringen?

– Det blir galt av meg som statssekretær å kommentere hva de enkelte departementene gjør i enkeltsaker. Det må eventuelt tas opp det den enkelte statsråd. Men det er ikke noe tvil om at den vridningen som ligger i Soria Moria skal gjennomsyre det hele staten skal stå for, framhever Lyngholm.

Omorganisert og oppsagt. Det er 2007. Snøen ligger i tykke lag over Narvik. Julaften nærmer seg. I posten til seks ansatte i Ofotbanen ramler det ned et brev. Oppsigelse.

– Dette kom som en bombe på oss. Staten har solgt arbeidsplassene våre for 1,5 millioner, sier hovedtillitsvalgt i Ofotbanen, Asle Hanssen.

I juni overtar Statens järnvägar (SJ) kjøringen mellom Riksgrensen og Narvik. De ansatte ble overført til Ofotbanen AS fordi NSB ikke lenger ville drive persontrafikken på strekningen. Ofotbanen overtok kjøringen 1. juli 2003. I Soria Moria-erklæringen fra oktober 2005 sier Regjeringen at den ikke vil ”sette flere persontrafikk-strekninger innen jernbane ut på anbud”.

Regjeringen kunne med et håndgrep ha stoppet anbudsutsettingen på Ofotbanen, men mener den har sitt på det tørre. At Ofotbanen ikke omfattes av løftene fra Soria Moria, fordi selskapet er en underleverandør til NSB.

– Vi har bedt SJ være oppmerksomme på problemstillingen og ta kontakt med de norske arbeidstakerne. Jeg håper SJ er ryddige i denne prosessen, sier statssekretær Erik Lahnstein i Samferdselsdepartementet

Norsk Jernbaneforbund (NJF) mener dette ikke holder, og har sendt saken over til LOs juridiske kontor for å få en vurdering av de ansattes rettigheter.

– At departementet betaler for persontrafikk på norsk side av grensen, men glemmer å sikre at de ansatte får beholde jobben, er uakseptabelt, mener leder i NJF, Kjell Atle Brunborg.

Sosial dumping. Siden november har vertene ved statseide Nasjonalmuseet kjempet med nebb og klør mot å bli privatisert, uten at Regjeringen har grepet inn. Museets direktør, Allis Helleland, er overbevist om at det er riktig å outsource vertordningen , og heller leie inn vektere. Helleland ramser opp tre begrunnelser for denne omleggingen:

– Sikkerheten skal opp, vi ønsker større effektivitet og vi vil ha mer fleksibilitet, sier hun.

Hun tror ikke at publikum vil få dårligere service når det nye vaktselskapet er på plass.

– Dette blir bedre for alle parter, sier hun.

Morten Thorkildsen, hovedtillitsvalgt for NTL ved Nasjonalmuseet, er langt fra enig.

– Dette er en form for sosial dumping av våre ansatte, understreker Thorkildsen.

Forbundssekretær Fredrik Oftebro i NTL mener privatiseringen er i strid med Regjeringens retningslinjer for sosial dumping.

– Dersom vakttjenesten nå skilles ut fra stiftelsen og overføres til et vaktselskap, gjennom en virksomhetsoverdragelse, vil dette føre til at de ansatte må gjøre den samme jobben for museet på en tariffavtale med vesentlige dårligere sosiale rettigheter, lønn og pensjon. Det er fristende å si at museet nå prøver å redusere sine kostnader gjennom dumping av lønns- og arbeidsvilkår for vertene, sier han.

Flau smak. Bente Holt, nestleder i landsforeningen NTL Skatt, var både glad og lettet da planene om å outsource drifts- og støttetjenestene til Skattedirektoratet ble stoppet av Regjeringen i 2006. Ett og et halvt år senere er hun ikke like fornøyd.

– Vi har fått forsikringer om at alle planer om å outsource drifts- og støttetjenester er lagt døde. Den store omorganiseringen som nå pågår, gir likevel oss tillitsvalgte en flau smak i munnen, sier Holt.

I stedet for å sette drifts- og støttetjenetestene ut til private, har direktoratet bestemt at tjenestene skal organiseres i en atskilt, intern enhet, kalt IT- og servicepartner.

Holt er ikke begeistret for at bestiller-/leverandørmodellen nå skal introduseres i Skattedirektoratet. I stedet for at virksomheten skal ha totalansvar for oppgaven den er satt til å løse, skal bestilleren definere hva som skal gjøres, og leverandøren skal gjennomføre oppgaven.

– Dette er åpenbart et New Public Management-håndgrep. Vi opplever det som en både tungvint og vanskelig organisering, sier Holt.

Håndgrep. Holt mener at den nye organiseringen legger alt til rette for en framtidig utskilling av tjenester.

– Et håndgrep er nok, dersom vi får en regjering som har et annet syn på saken enn den sittende, sier Holt.

Professor Røvik mener den såkalte bestiller-/leverandørmodellen er avledet av New Public Management.

– Jeg vil si det er en tillempet og sosialdemokratisk utgave. Kall det gjerne en oversatt versjon av fritt valg. Man oversetter ideene fra næringslivet,til den offentlige strukturen. Egentlig er det en tung reformidé, som snur oppned på den tradisjonelle styringslinjen i offentlige virksomheter, sier Røvik.

Professoren mener det er viktig for fagbevegelsen å engasjere seg i trendene som styrer arbeidslivet, men han advarer mot å se seg blind på New Public Management.

– Fagbevegelsen bør ha synspunkter på styringsbølgen som ruller inn over arbeidslivet, og som implementeres med stor lyst under det rødgrønne styret, sier Røvik.

Også økonomer sier fra. I avisenes kommentarspalter blåses det tidvis til opprør mot New Public Mangement. Og ikke bare på venstresida. Professor Norvald Monsen ved Norges Handelshøyskole og førsteamanuensis Sverre Høgheim ved Høgskulen i Sogn og Fjordane gikk nylig ut i Klassekampen og erklærte at det er på tide å gi opp forsøkene med lønnsomhetsbasert økonomistyring i offentlig sektor.

De viser til at staten eksperimenterer med å erstatte dagens statlige pengeregnskap, kontantprinsippet, med forretningsbaserte regnskapsprinsipper. Økonomene mener at staten går i spissen i troen på at New Public Management vil løse de offentlige styringsproblemene.

Nyliberale begreper. Khursid Ahmad er leder av NTL–avdelingen i NAV drift og utvikling. NAV er kjempebabyen som både Bondevik-regjeringen og de rødgrønne er opphav til, og som skal disponere en tredjedel av statsbudsjettet når den er fullt utvokst.

– Er det naturlig å bruke begreper som bestiller/leverandør i offentlig sektor, og er det lurt? spør Ahmad.

Han liker ikke de nyliberale begrepene de fikk på kjøpet da NAV ble etablert. Ahmad er bekymret for at den nye organisasjonen, med egne resultatenheter, kan føre til en uhensiktsmessig oppdeling av arbeidets innhold og arbeidsprosessene.

– Bestiller-/leverandørmodellen passer kanskje bra innenfor områdene økonomi, IKT og administrasjon. Men den er mer problematisk på fagområdene, sier Ahmad,

Skuffet over Regjeringen. Han tror at resultatet fort kan bli svekkede fagmiljøer, fragmentering, økt byråkrati og sendrektighet.

– Jeg etterlyser en diskusjon om hva som egentlig skal være kjernevirksomheten i offentlig sektor. Jeg synes ikke den rødgrønne regjeringen har gjort nok for å snu den forrige regjeringens nyliberale organisering av offentlig sektor. Det er litt skuffende at Regjeringen ikke har gjort mer for å stoppe dette, særlig innenfor velferd, sier Ahmad.

Annen tilnærming. Lyngholm mener Regjeringen jobber for å hindre at New Public Management–tanken blir enerådende i staten.

– Det som er det viktige utgangspunktet for denne regjeringen, er at vi har en helt annen politisk plattform enn den forrige. Vi har en helt annen tilnærming til offentlig sektor, sier Lyngholm.

Hun er ikke enig i at Regjeringen ikke gjør noe, for å demne opp for iveren etter å outsource og privatisere.

– Det første vi gjorde da vi kom til makten var å reversere det den forrige regjeringen hadde satt i gang. Vi satte en klar stopp av delprivatisering og konkurranseutsetting av velferdsoppgavene, og vi stoppet blant annet planene om utskilling i for eksempel Jernbaneverket, sier Lyngholm.

Tilbake til start? Statskonsult fikk knapt fire år som AS. 1 januar i år ble det nye Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) etablert. Sammen med norge.no og E-handelssekretariatet ble Statskonsult en del av nyetableringen. Med alle på plass vil det nye direktoratet ha omlag 110 ansatte fordelt på kontorer i Oslo og Leikanger.

– Tidlig i 2006 begynte vi å ane at Regjeringen ville ha oss tilbake som sitt redskap – altså et direktorat. Vi håpet å få en rask avklaring. Men først 2007 kom den endelige beslutningen, sier Solumsmoen.

”Campinglivet” var over, for denne gang...