Hvor mye har strømkablene til Storbritannia og Tyskland å si for strømprisene her hjemme? Mye, sier Isak Lekve i De Facto.
Statnett
Strømprisen
– Kablene er hovedårsaken til at strømprisene har gått bananas, mener forsker
Det er ikke eksporten i seg selv som fører til høye priser, men at Sør-Norge er så tett påkoblet det europeiske strømmarkedet, mener Isak Lekve hos De Facto. Han ber regjeringen revurdere avtalene.
– Kablene er hovedårsaken til at strømprisene har gått bananas her til lands. Krigen i Ukraina og gassprisene kan bare virke på de norske strømprisene gjennom kablene som kobler Sør-Norge tett på det europeiske markedet.
Det mener Isak Lekve, utreder hos De Facto, som er et kunnskapssenter for norsk fagbevegelse. Han har tidligere jobbet som rådgiver i Rødts stortingssekretariat.
I mai i år utga De Facto en rapport som der de hevder at strømkablene til Tyskland og Storbritannia, som begge ble tatt i bruk i 2021, er de viktigste årsakene til de høye strømprisene i Norge nå.
I flere måneder har debatten gått om hvor mye strømkablene og energieksporten til EU og Storbritannia påvirker norske strømpriser. Lekve og De Facto er klare på hva de mener, mens Statnett og Energi Norge har svart at de nye kablene bare utgjør rundt 10 prosent av de høye strømprisene.
Imens er det energikrise i Europa. Russland holder igjen på gasseksporten, og EU forbereder seg på en vinter med strømmangel. Tirsdag sluttet EUs medlemsland seg til en plan om frivillig kutt i gassforbruket på 15 prosent fra 1. august.
Her hjemme har regjeringen stilt opp med strømstøtte, og for vanlige husholdninger økes denne støtten fra oktober til desember. Industrien står i hovedsak utenfor regjeringens støtteordninger, og flere frykter konsekvensene av de svært høye strømprisene.
Debatt: «Norge bør eksportere strøm, selv om vannstanden er dramatisk lav»
Etterlyser reforhandling
Debatten om mulighetene for reforhandling av strømavtalene med Europa fortsetter.
Flere fylkesledere i Senterpartiet tar denne uka overfor Klassekampen til orde for reforhandling for å sikre norsk forsyningssikkerhet.
Isak Lekve hos De Facto mener Norge aldri har hatt en bedre forhandlingsposisjon enn nå.
– Vi er en enorm gasseksportør, Europas nest største etter Russland. Vi vet at Russland når som helst kan skru igjen kranen. I tillegg har vi olje, og normalt produserer vi mye vannkraft, i tillegg til vindkraftutbyggingen. Vi er en energipolitisk stormakt, sier Lekve.
De Facto-utreder Isak Lekve gir klar strømkabel-beskjed til Norge.
Jan-Erik Østlie
Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) peker på en krevende energisituasjon i Europa, men sier departementet er i dialog med kabelpartnerne i Tyskland og Storbritannia, og at «et velfungerende samspill mellom kraftsystemet i Norge og våre naboland forutsetter en viss symmetri i utvekslingskapasiteten».
Russland har de siste årene stått for om lag 40 prosent av gassleveransene til EU. Russland anklages for å strupe leveransene for å ramme europeisk økonomi, ettersom en rekke EU-land er svært avhengige av russisk gass.
Aktuelt: Nå har LO-forbund fått nok: Gir Støre strømfrist
Uenighet om betydningen av kablene
De Factos rapport fra mai konkluderte altså med at det var de nye kablene til Tyskland og Storbritannia som var viktigste årsak til de høye strømprisene i Sør-Norge. Det blir ikke mer eksport, men de norske kundene blir tvunget til å betale det samme som en potensiell britisk kunde ville betalt, sa Lekve til Klassekampen.
Både Statnett og arbeidsgiverorganisasjonen Energi Norge var sterkt kritiske til rapporten. Statnett la fram sin egen analyse der de kom fram til hvor mye kablene har å si for de høye strømprisene siden høsten 2021.
– I den offentlige debatten blir det fremstilt som om de to nye kablene er hovedårsaken til de rekordhøye strømprisene vi har sett denne vinteren. Våre utregninger viser at dette ikke stemmer. Mange andre faktorer har bidratt til de høye prisene, sa konserndirektør Gunnar Løvås i Statnett i en pressemelding.
Løvås i Statnett trakk samtidig fram økningen i gassprisen som den aller største faktoren bak de økte strømprisene.
Isak Lekve er uenig i analysen.
– Analysene som lander på at de to nye kraftkablene har liten betydning peker i stedet på krigen, høye gasspriser, og CO₂-kvoter. Alle disse faktorene spiller en rolle, men de virker først på det norske strømmarkedet gjennom de nye kablene.
– Vi eksporterer strøm til land med helt andre priser. Tyske og britiske strømpriser er mye høyere enn de norske. Det er et auksjonssystem der vi matcher prisen til en britisk kjøper. Det er ikke eksporten alene som skaper høye priser, men at vi gjennom dette systemet importerer prisene som er i Tyskland og Storbritannia.
– Hva med nedbørsmengden, har ikke mangelen på regn også ført til høye strømpriser?
– Jo selvsagt! Dette skyldes at produksjonen har vært større enn tilsiget av regn. Hvorfor er produksjonen stor? Fordi vi i fjor eksporterte over ti prosent av strømmen vi produserte. Også i år har vi hatt rekordhøy eksport, helt til nå nylig når kraftprodusentene begynte å spare på vannet.
– Norge har aldri hatt en bedre forhandlingsposisjon
Lekve mener at man burde gått mye mer forsiktig fram i etableringen av de nye strømkablene til Europa, og tatt flere evalueringer underveis.
Lekve sier han forstår dilemmaet ved å reforhandle de europeiske strømavtalene nå, med en krig som truer hele Europas kraftforsyning. Likevel bør regjeringen se på alle muligheter, mener han, særlig med tanke på konsekvensene av strømprisene for norsk industri.
Ifølge ham er store deler av Industri-Norge i fare på grunn av de høye strømprisene.
– Eksisterende industri legges ned, og nye grønne industriprosjekter blir nå utsatt eller relokalisert til andre land. Dette skjer allerede med batterifabrikker, men vil også skje med hydrogen, metallindustri og karbonfangst -og lagring, om ikke regjeringen våkner.
En krevende situasjon i Europa preger dialogen
Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) sier at regjeringen har vært dialog med politiske myndigheter i Tyskland og Storbritannia der de har diskutert kraftutvekslingen.
– I dialog med tyske politiske myndigheter tidligere i vår, og Storbritannia nå i sommer, ble det utvekslet synspunkter på at et velfungerende samspill mellom kraftsystemet i Norge og våre naboland forutsetter en viss symmetri i utvekslingskapasiteten, skriver statsråden i en e-post til Dagsavisen.
Samtidig peker Aasland på en krevende energisituasjon i Europa, forsterket av Russlands angrep på Ukraina. Dette preger dialogen med europeiske kollegaer, skriver han.
Olje- og energiminister Terje Aasland sier at det er viktig at tiltak for å bøte på strømprisene er gjennomtenkte. Energikrisen i Europa preger dialogen med politiske kollegaer.
Martin Guttormsen Slørdal
– Ser departementet på mulighetene for å reforhandle eksportavtalene med Storbritannia og Tyskland?
– Vi evaluerer nå hvordan norsk krafteksport påvirker forsyningssikkerheten og strømprisene, og ser på ulike tiltak for å unngå at lignende situasjoner oppstår igjen. Hvilke tiltak vi eventuelt mener vil være riktig må vi komme tilbake til. Det er viktig at valgene vi tar omkring innføring av tiltak er gjennomtenkte, svarer Aasland.
– Har departementet vært gode nok til å følge med på effekten av kraftkablene til Tyskland og Storbritannia på norske strømpriser etter at de ble tatt i bruk?
– Vi følger den ekstraordinære energisituasjonen i Europa tett, herunder hvordan den slår ut i høye strømpriser i Sør-Norge og hvordan norsk krafteksport påvirker norsk forsyningssikkerhet og norske strømpriser.
Skyhøye priser: Regjeringen vurderer makspris på strøm
Støre forsvarer krafteksporten
Statsminister Jonas Gahr Støre sa i et intervju med E24/Aftenposten forrige uke at det er mulig å gripe inn i kabelavtalene, men mente at vilkårene på nåværende tidspunkt ikke var oppfylt.
– Hvis det er alvorlig kraftmangel eller funksjonskrise i vårt kraftsystem, så åpner avtalene med våre utenlandske kabelpartnere for å regulere eksporten, sa Støre til Aftenposten.
Å lukke Norge ute fra det europeiske kraftmarkedet, er en farlig tanke, mente Støre:
– Det vil ikke tjene oss godt. Det vil kunne gi oss dyrere kraft og kraftmangel i gitte situasjoner. Vi vil neppe kunne importere kraft når vi har behov for det uten at vi bidrar til andre land når de har behov. Det er en gjensidighet i dette, sier Støre.
Tidenes høyeste krafteksport i 2021
Tall fra SSB viste at Norge eksporterte 25,8 TWh kraft i 2021, mens det ble importert 8,2 TWh. Det ga et eksportoverskudd på om lag 17,6 TWH.
Sammenlignet med 2020, som var forrige toppnotering, gikk eksporten opp 3,4 prosent.
– Det ble satt ny toppnotering for eksporten i 2021. Nivået er 30 prosent høyere enn gjennomsnittet for de siste fem årene, sa seniorrådgiver Magne Holstad i Statistisk sentralbyrå (SSB) til NTB i slutten av juni.
– Det høye nivået på eksporten henger sammen med at det i fjor var høy kraftproduksjon, relativt høye priser i Europa, og at flere utenlandskabler ble satt i drift, uttalte Holstad.
De Factos utredning av norske strømpriser
De Facto har undersøkt utviklingen i strømprisen over tid gjennom å bruke offentlig tilgjengelig data fra NVE, Statnett og SSB.
Mulige årsaker til høye strømpriser vurdert i analysen er: lite produksjon, høy innenlands etterspørsel, ubalanse mellom tilbud og etterspørsel. Stiftelsen har sammenlignet dette med tidligere år.
De Facto kommer fram til at produksjonen i 2021 ikke var spesielt lav, etterspørselen var omtrent normal, og overskuddet av kraft var betydelig.
I 2021 skjedde to større endringer i norsk strømeksport: åpningen av Nord Link og North Sea Link som økte eksportkapasiteten.
De Facto finner en dobling av strømprisen mellom juni og september 2021, en ny dobling til januar 2022, og peker på at tidspunktene samsvarer med når kablene ble tatt i bruk.
De Factos rapport konkluderer med at priskrisen 1) ikke skyldes innenlandske markedsforhold og 2) sannsynliggjør at det skyldes kablene ved å vise tydelig korrelasjon.
Analysen har ikke kunnet bevise en kausal sammenheng mellom prisoppgangen og innføringen av de nye strømkablene.
De Facto har ikke vurdert i sin analyse hvor mye prissmitte Norge ville fått fra Europa uavhengig av de to nye utenlandskablene. Stiftelsen mener likevel at det at prisforskjellen mellom Europa og Norge var stor i 2020, men langt jevnere i 2021, tyder på at kablene er hovedårsaken til prisoppgangen.
Nordlink og North Sea Link
* I slutten av mars i fjor ble utenlandskabelen mellom Norge og Tyskland (Nordlink) satt i ordinær drift.
* Den nye kabelforbindelsen mellom Norge og England (North Sea Link) startet med testoverføringer i juni 2021 og ble satt i prøvedrift fra 1. oktober.
De Factos utredning av norske strømpriser
De Facto har undersøkt utviklingen i strømprisen over tid gjennom å bruke offentlig tilgjengelig data fra NVE, Statnett og SSB.
Mulige årsaker til høye strømpriser vurdert i analysen er: lite produksjon, høy innenlands etterspørsel, ubalanse mellom tilbud og etterspørsel. Stiftelsen har sammenlignet dette med tidligere år.
De Facto kommer fram til at produksjonen i 2021 ikke var spesielt lav, etterspørselen var omtrent normal, og overskuddet av kraft var betydelig.
I 2021 skjedde to større endringer i norsk strømeksport: åpningen av Nord Link og North Sea Link som økte eksportkapasiteten.
De Facto finner en dobling av strømprisen mellom juni og september 2021, en ny dobling til januar 2022, og peker på at tidspunktene samsvarer med når kablene ble tatt i bruk.
De Factos rapport konkluderer med at priskrisen 1) ikke skyldes innenlandske markedsforhold og 2) sannsynliggjør at det skyldes kablene ved å vise tydelig korrelasjon.
Analysen har ikke kunnet bevise en kausal sammenheng mellom prisoppgangen og innføringen av de nye strømkablene.
De Facto har ikke vurdert i sin analyse hvor mye prissmitte Norge ville fått fra Europa uavhengig av de to nye utenlandskablene. Stiftelsen mener likevel at det at prisforskjellen mellom Europa og Norge var stor i 2020, men langt jevnere i 2021, tyder på at kablene er hovedårsaken til prisoppgangen.
Nordlink og North Sea Link
* I slutten av mars i fjor ble utenlandskabelen mellom Norge og Tyskland (Nordlink) satt i ordinær drift.
* Den nye kabelforbindelsen mellom Norge og England (North Sea Link) startet med testoverføringer i juni 2021 og ble satt i prøvedrift fra 1. oktober.
Mest lest
VIL UTVIKLE SEG: Helsefagarbeider Therese Madelen Nord-Kongskog vil gjerne ta en bachelorgrad for å kunne få mer ansvar og faglig utvikling i jobben.
Bjørn A. Grimstad
Helsefagarbeider Therese Madelen (33) vil bli sykepleier, men fagbrevet gir null poeng
Olje- og energiminister Terje Aasland tror at vi ikke kommer til å oppleve dagens strømsituasjon i framtida.
Martin Guttormsen Slørdal
Aldri mer strømkrise, lover energiminister Aasland
DYRT: Det kan koste arbeidsgjevarar fleire hundre tusen kroner i bot, om dei får tilgang til epost dei ikkje har lov til. Datatilsynet har sett eksempel på arbeidsgjevarar som fekk tilgang til privat epost til tilsette.
Colourbox
Sjefen fekk alle e-postane til den sjukmelde: Det enda med 400.000 kroner i bot
ULOVLIG: – Det er ikke rett fram for en arbeidsgiver å trekke ansatte i lønn, sier Petter Dreier.
André Kjernsli
Kiosksjef truet en ansatt med lønnstrekk ved mobilbruk
SKYLDER PENGER. Christian Myhre (til venstre) og Egil Håberget mener selskapet Fibertec skylder dem mye penger. – Ikke har jeg fått lønn i samsvar med kontrakten, og arbeidstida har mange ganger vært noe annet enn det som står i kontrakten, sier Håberget.
Knut Viggen
Christian og Egil mener sjefen stjal lønna. Nå har de anmeldt arbeidsgiveren til politiet
PEKER UT SYNDEBUKKER Enova har vært mer opptatt av å få folk til å spise mindre rødt kjøtt enn å få folk til å energieffektivisere, hevder Nelfo-direktør Tore Strandskog. Han gir politikerne skylda for det han mener er Enovas vage mandat.
Knut Viggen
Ut mot grønn strømavgift: Forbrukerne får lite tilbake
Kommentar
Under pandemien var det enklere for det gamle flertallet på Stortinget, som lå til høyre, å hente pengene til politikken sin med økt oljepengebruk. Det går ikke lenger, skriver Trygve Svensson.
Ole Berg-Rusten/NTB
«Hvordan hadde det vært om Listhaug og Solberg styrte nå?»
Sjeføkonom i LO, Roger Bjørnstad, er svært skeptisk til Norges Banks rentepolitikk.
Jan-Erik Østlie
Rentehevingen kan føre til flere arbeidsledige, mener LOs sjeføkonom
HUSK: Du må ha sykmelding fra lege, og huske å si fra til sjefen din hvis du blir syk i ferien og ønsker deg ny ferie med lønn senere.
Colourbox.com
Syk i ferien? Dette kreves for at du får ny ferie med lønn
HEKTISK: For hovedtillitsvalgt Joachim Andersen ved Eramet Sauda bestod mandagen av mange telefoner og rigging til streik ved smelteverket.
Petter Pettersen
For første gang på 52 år er det streik ved smelteverket i industribygda
En innsatt i Skien fengsel angrep nylig en fengselsbetjent med kokende olje. I etterkant har reaksjonene vært mange.
NFF
Overfallet i Skien fengsel: – Uforståelig at en innsatt der får tilgang på kokende olje
INNSYN: Har telefonen din ein MDM`app har du god grunn til å sjekke kva arbeidsgjevar sjekkar av informasjon om deg. Du har også krav på å få vite kva informasjon appen samlar inn og korleis den blir brukt.
Øystein Windstad
Har du jobbtelefon? Du anar ikkje kva sjefen kan finne ut om deg
22. august er alle skolene i landet i gang. (Illustrasjonsfoto)
Colourbox
Her tas lærerne i LO ut i streik. Se lista over uttaket
Flytoget skal forhandle med Jernbanedirektoratet om deler av persontogtrafikken på Østlandet.
Flytoget
Vy mister halvparten av togtrafikken på Østlandet
Deltidsarbeid gir lavere lønn og pensjon, og gjør det vanskeligere å søk boliglån. (Illustrasjonsfoto)
Brian Cliff Olguin
Rapport: Nesten halvparten av butikkansatte som jobber deltid har ikke valgt det selv
Folk på Østlandet og Vestlandet er mest fornøyd med strømstøtteordningen. (Illustrasjonsfoto)
Brian Cliff Olguin
1000 personer har blitt spurt om strømstøtta. Se hva folk har svart her
Håvard Haugen er ungdomstillitsvalgt og hovedtillitsvalgt for Industri Energi ved Hydro Årdal.
Egil Brandsøy
Håvard (26) tar mer ansvar i arbeidslivet enn eldre: – Vi må kjempe for godene
Tidligere partitopp i Arbeiderpartiet, Trond Giske, er blitt leder av det største lokallaget i partiet – Nidaros Sosialdemokratiske Forum i Trondheim
Beate Oma Dahle / NTB
Giske går mot regjeringens planer om kraftutbygging
Debatt
Energimarkedet undergraver framtidas fellesskap, skriver Aslak Sira Myhre.
Kai Hovden
«Nei, strøm er ikke vanskelig», skriver Aslak Sira Myhre
NTL-nestleder Ellen Dalen synes det er uheldig at mange sliter med å viske ut skillet mellom arbeid og hjem.
Ole Palmstrøm