Hvor mye har strømkablene til Storbritannia og Tyskland å si for strømprisene her hjemme? Mye, sier Isak Lekve i De Facto.
Statnett
Strømprisen
– Kablene er hovedårsaken til at strømprisene har gått bananas, mener forsker
Det er ikke eksporten i seg selv som fører til høye priser, men at Sør-Norge er så tett påkoblet det europeiske strømmarkedet, mener Isak Lekve hos De Facto. Han ber regjeringen revurdere avtalene.
– Kablene er hovedårsaken til at strømprisene har gått bananas her til lands. Krigen i Ukraina og gassprisene kan bare virke på de norske strømprisene gjennom kablene som kobler Sør-Norge tett på det europeiske markedet.
Det mener Isak Lekve, utreder hos De Facto, som er et kunnskapssenter for norsk fagbevegelse. Han har tidligere jobbet som rådgiver i Rødts stortingssekretariat.
I mai i år utga De Facto en rapport som der de hevder at strømkablene til Tyskland og Storbritannia, som begge ble tatt i bruk i 2021, er de viktigste årsakene til de høye strømprisene i Norge nå.
I flere måneder har debatten gått om hvor mye strømkablene og energieksporten til EU og Storbritannia påvirker norske strømpriser. Lekve og De Facto er klare på hva de mener, mens Statnett og Energi Norge har svart at de nye kablene bare utgjør rundt 10 prosent av de høye strømprisene.
Imens er det energikrise i Europa. Russland holder igjen på gasseksporten, og EU forbereder seg på en vinter med strømmangel. Tirsdag sluttet EUs medlemsland seg til en plan om frivillig kutt i gassforbruket på 15 prosent fra 1. august.
Her hjemme har regjeringen stilt opp med strømstøtte, og for vanlige husholdninger økes denne støtten fra oktober til desember. Industrien står i hovedsak utenfor regjeringens støtteordninger, og flere frykter konsekvensene av de svært høye strømprisene.
Debatt: «Norge bør eksportere strøm, selv om vannstanden er dramatisk lav»
Etterlyser reforhandling
Debatten om mulighetene for reforhandling av strømavtalene med Europa fortsetter.
Flere fylkesledere i Senterpartiet tar denne uka overfor Klassekampen til orde for reforhandling for å sikre norsk forsyningssikkerhet.
Isak Lekve hos De Facto mener Norge aldri har hatt en bedre forhandlingsposisjon enn nå.
– Vi er en enorm gasseksportør, Europas nest største etter Russland. Vi vet at Russland når som helst kan skru igjen kranen. I tillegg har vi olje, og normalt produserer vi mye vannkraft, i tillegg til vindkraftutbyggingen. Vi er en energipolitisk stormakt, sier Lekve.
De Facto-utreder Isak Lekve gir klar strømkabel-beskjed til Norge.
Jan-Erik Østlie
Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) peker på en krevende energisituasjon i Europa, men sier departementet er i dialog med kabelpartnerne i Tyskland og Storbritannia, og at «et velfungerende samspill mellom kraftsystemet i Norge og våre naboland forutsetter en viss symmetri i utvekslingskapasiteten».
Russland har de siste årene stått for om lag 40 prosent av gassleveransene til EU. Russland anklages for å strupe leveransene for å ramme europeisk økonomi, ettersom en rekke EU-land er svært avhengige av russisk gass.
Aktuelt: Nå har LO-forbund fått nok: Gir Støre strømfrist
Uenighet om betydningen av kablene
De Factos rapport fra mai konkluderte altså med at det var de nye kablene til Tyskland og Storbritannia som var viktigste årsak til de høye strømprisene i Sør-Norge. Det blir ikke mer eksport, men de norske kundene blir tvunget til å betale det samme som en potensiell britisk kunde ville betalt, sa Lekve til Klassekampen.
Både Statnett og arbeidsgiverorganisasjonen Energi Norge var sterkt kritiske til rapporten. Statnett la fram sin egen analyse der de kom fram til hvor mye kablene har å si for de høye strømprisene siden høsten 2021.
– I den offentlige debatten blir det fremstilt som om de to nye kablene er hovedårsaken til de rekordhøye strømprisene vi har sett denne vinteren. Våre utregninger viser at dette ikke stemmer. Mange andre faktorer har bidratt til de høye prisene, sa konserndirektør Gunnar Løvås i Statnett i en pressemelding.
Løvås i Statnett trakk samtidig fram økningen i gassprisen som den aller største faktoren bak de økte strømprisene.
Isak Lekve er uenig i analysen.
– Analysene som lander på at de to nye kraftkablene har liten betydning peker i stedet på krigen, høye gasspriser, og CO₂-kvoter. Alle disse faktorene spiller en rolle, men de virker først på det norske strømmarkedet gjennom de nye kablene.
– Vi eksporterer strøm til land med helt andre priser. Tyske og britiske strømpriser er mye høyere enn de norske. Det er et auksjonssystem der vi matcher prisen til en britisk kjøper. Det er ikke eksporten alene som skaper høye priser, men at vi gjennom dette systemet importerer prisene som er i Tyskland og Storbritannia.
– Hva med nedbørsmengden, har ikke mangelen på regn også ført til høye strømpriser?
– Jo selvsagt! Dette skyldes at produksjonen har vært større enn tilsiget av regn. Hvorfor er produksjonen stor? Fordi vi i fjor eksporterte over ti prosent av strømmen vi produserte. Også i år har vi hatt rekordhøy eksport, helt til nå nylig når kraftprodusentene begynte å spare på vannet.
– Norge har aldri hatt en bedre forhandlingsposisjon
Lekve mener at man burde gått mye mer forsiktig fram i etableringen av de nye strømkablene til Europa, og tatt flere evalueringer underveis.
Lekve sier han forstår dilemmaet ved å reforhandle de europeiske strømavtalene nå, med en krig som truer hele Europas kraftforsyning. Likevel bør regjeringen se på alle muligheter, mener han, særlig med tanke på konsekvensene av strømprisene for norsk industri.
Ifølge ham er store deler av Industri-Norge i fare på grunn av de høye strømprisene.
– Eksisterende industri legges ned, og nye grønne industriprosjekter blir nå utsatt eller relokalisert til andre land. Dette skjer allerede med batterifabrikker, men vil også skje med hydrogen, metallindustri og karbonfangst -og lagring, om ikke regjeringen våkner.
En krevende situasjon i Europa preger dialogen
Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) sier at regjeringen har vært dialog med politiske myndigheter i Tyskland og Storbritannia der de har diskutert kraftutvekslingen.
– I dialog med tyske politiske myndigheter tidligere i vår, og Storbritannia nå i sommer, ble det utvekslet synspunkter på at et velfungerende samspill mellom kraftsystemet i Norge og våre naboland forutsetter en viss symmetri i utvekslingskapasiteten, skriver statsråden i en e-post til Dagsavisen.
Samtidig peker Aasland på en krevende energisituasjon i Europa, forsterket av Russlands angrep på Ukraina. Dette preger dialogen med europeiske kollegaer, skriver han.
Olje- og energiminister Terje Aasland sier at det er viktig at tiltak for å bøte på strømprisene er gjennomtenkte. Energikrisen i Europa preger dialogen med politiske kollegaer.
Martin Guttormsen Slørdal
– Ser departementet på mulighetene for å reforhandle eksportavtalene med Storbritannia og Tyskland?
– Vi evaluerer nå hvordan norsk krafteksport påvirker forsyningssikkerheten og strømprisene, og ser på ulike tiltak for å unngå at lignende situasjoner oppstår igjen. Hvilke tiltak vi eventuelt mener vil være riktig må vi komme tilbake til. Det er viktig at valgene vi tar omkring innføring av tiltak er gjennomtenkte, svarer Aasland.
– Har departementet vært gode nok til å følge med på effekten av kraftkablene til Tyskland og Storbritannia på norske strømpriser etter at de ble tatt i bruk?
– Vi følger den ekstraordinære energisituasjonen i Europa tett, herunder hvordan den slår ut i høye strømpriser i Sør-Norge og hvordan norsk krafteksport påvirker norsk forsyningssikkerhet og norske strømpriser.
Skyhøye priser: Regjeringen vurderer makspris på strøm
Støre forsvarer krafteksporten
Statsminister Jonas Gahr Støre sa i et intervju med E24/Aftenposten forrige uke at det er mulig å gripe inn i kabelavtalene, men mente at vilkårene på nåværende tidspunkt ikke var oppfylt.
– Hvis det er alvorlig kraftmangel eller funksjonskrise i vårt kraftsystem, så åpner avtalene med våre utenlandske kabelpartnere for å regulere eksporten, sa Støre til Aftenposten.
Å lukke Norge ute fra det europeiske kraftmarkedet, er en farlig tanke, mente Støre:
– Det vil ikke tjene oss godt. Det vil kunne gi oss dyrere kraft og kraftmangel i gitte situasjoner. Vi vil neppe kunne importere kraft når vi har behov for det uten at vi bidrar til andre land når de har behov. Det er en gjensidighet i dette, sier Støre.
Tidenes høyeste krafteksport i 2021
Tall fra SSB viste at Norge eksporterte 25,8 TWh kraft i 2021, mens det ble importert 8,2 TWh. Det ga et eksportoverskudd på om lag 17,6 TWH.
Sammenlignet med 2020, som var forrige toppnotering, gikk eksporten opp 3,4 prosent.
– Det ble satt ny toppnotering for eksporten i 2021. Nivået er 30 prosent høyere enn gjennomsnittet for de siste fem årene, sa seniorrådgiver Magne Holstad i Statistisk sentralbyrå (SSB) til NTB i slutten av juni.
– Det høye nivået på eksporten henger sammen med at det i fjor var høy kraftproduksjon, relativt høye priser i Europa, og at flere utenlandskabler ble satt i drift, uttalte Holstad.
De Factos utredning av norske strømpriser
De Facto har undersøkt utviklingen i strømprisen over tid gjennom å bruke offentlig tilgjengelig data fra NVE, Statnett og SSB.
Mulige årsaker til høye strømpriser vurdert i analysen er: lite produksjon, høy innenlands etterspørsel, ubalanse mellom tilbud og etterspørsel. Stiftelsen har sammenlignet dette med tidligere år.
De Facto kommer fram til at produksjonen i 2021 ikke var spesielt lav, etterspørselen var omtrent normal, og overskuddet av kraft var betydelig.
I 2021 skjedde to større endringer i norsk strømeksport: åpningen av Nord Link og North Sea Link som økte eksportkapasiteten.
De Facto finner en dobling av strømprisen mellom juni og september 2021, en ny dobling til januar 2022, og peker på at tidspunktene samsvarer med når kablene ble tatt i bruk.
De Factos rapport konkluderer med at priskrisen 1) ikke skyldes innenlandske markedsforhold og 2) sannsynliggjør at det skyldes kablene ved å vise tydelig korrelasjon.
Analysen har ikke kunnet bevise en kausal sammenheng mellom prisoppgangen og innføringen av de nye strømkablene.
De Facto har ikke vurdert i sin analyse hvor mye prissmitte Norge ville fått fra Europa uavhengig av de to nye utenlandskablene. Stiftelsen mener likevel at det at prisforskjellen mellom Europa og Norge var stor i 2020, men langt jevnere i 2021, tyder på at kablene er hovedårsaken til prisoppgangen.
Nordlink og North Sea Link
* I slutten av mars i fjor ble utenlandskabelen mellom Norge og Tyskland (Nordlink) satt i ordinær drift.
* Den nye kabelforbindelsen mellom Norge og England (North Sea Link) startet med testoverføringer i juni 2021 og ble satt i prøvedrift fra 1. oktober.
De Factos utredning av norske strømpriser
De Facto har undersøkt utviklingen i strømprisen over tid gjennom å bruke offentlig tilgjengelig data fra NVE, Statnett og SSB.
Mulige årsaker til høye strømpriser vurdert i analysen er: lite produksjon, høy innenlands etterspørsel, ubalanse mellom tilbud og etterspørsel. Stiftelsen har sammenlignet dette med tidligere år.
De Facto kommer fram til at produksjonen i 2021 ikke var spesielt lav, etterspørselen var omtrent normal, og overskuddet av kraft var betydelig.
I 2021 skjedde to større endringer i norsk strømeksport: åpningen av Nord Link og North Sea Link som økte eksportkapasiteten.
De Facto finner en dobling av strømprisen mellom juni og september 2021, en ny dobling til januar 2022, og peker på at tidspunktene samsvarer med når kablene ble tatt i bruk.
De Factos rapport konkluderer med at priskrisen 1) ikke skyldes innenlandske markedsforhold og 2) sannsynliggjør at det skyldes kablene ved å vise tydelig korrelasjon.
Analysen har ikke kunnet bevise en kausal sammenheng mellom prisoppgangen og innføringen av de nye strømkablene.
De Facto har ikke vurdert i sin analyse hvor mye prissmitte Norge ville fått fra Europa uavhengig av de to nye utenlandskablene. Stiftelsen mener likevel at det at prisforskjellen mellom Europa og Norge var stor i 2020, men langt jevnere i 2021, tyder på at kablene er hovedårsaken til prisoppgangen.
Nordlink og North Sea Link
* I slutten av mars i fjor ble utenlandskabelen mellom Norge og Tyskland (Nordlink) satt i ordinær drift.
* Den nye kabelforbindelsen mellom Norge og England (North Sea Link) startet med testoverføringer i juni 2021 og ble satt i prøvedrift fra 1. oktober.
Mest lest
Heidi Wittrup Djup mener det er oppsiktsvekkende at en barnevernstjeneste fremsetter påstander om en fagperson uten nærmere begrunnelse.
Hanna Skotheim
Lydopptak fra barnevernet rystet Heidi: – Måten de snakker på gir meg frysninger
– Jeg er trist. Det er vondt å gå rundt på min arbeidsplass nå, forteller operatør Inger Hilde Bårdsen.
Jan-Erik Østlie
Strømprisen kan koste Inger Hilde og 200 kollegaer jobben: – Har blitt noen søvnløse netter
Berit Roald / NTB
Ukjent antall Skeidar-ansatte mister jobben: – Har gått fort og brutalt
Det har blitt dyrere å ha gjeld, men økt rente svir mer i lommeboka for noen enn for andre.
Colourbox
Hvilke grupper merker egentlig renta mest? Her er tallene
Michael Ulriksen
Ramona sov med ulv i soveposen. Nå betaler turister over en årslønn for å overnatte her
Bjørn Sigurd Svingen er leder av Fellesforbundets avdeling på Raufoss. Han drar nå i gang politisk streik mot høye strømpriser.
Helge Rønning Birkelund
Nå blir det politisk streik mot høye strømpriser: – Vi må gjøre et eller annet for å bli hørt
– Løgn og uredelighet er et dårlig utgangspunkt for samarbeid, sier Eystein Garberg (til høyre). – Påstandene får stå for hans regning, svarer Geir Ove Kulseth. Begge er kandidater til ledervervet i EL og IT Forbundet.
Knut Viggen
Bitter lederstrid i LO-forbund: Anklager motstander for løgn og kaller valgmøte «regissert»
Herman Bjørnson Hagen
«Sara» varsla om seksuell trakassering: – Jeg følte meg fanga
Andrew Kelly Reuters/Ritzau Scanpix
Danskene kan miste fridag. Skammelig, mener fagbevegelsen
Nordmenn bruker mindre penger i butikkene. Det kan føre til oppsigelser i varehandelen.
Erlend Angelo
Hver tredje butikk vurderer eller planlegger å nedbemanne
Christian Eriksen og Linda Kjeldaas har vært nødt til å tåle litt kjeft den siste månedene. De forstår at togpassasjerene er frustrerte over fulle tog og innstilte avganger.
Morten Hansen
Konduktørene har hatt en måned med kjeft, stappfulle tog og frustrerte passasjerer
Lilly Hystad (74) er pensjonist og alene med boligutgifter. Hun har rustet seg så godt hun kan for enda en runde med prisvekst på mat denne uka.
Martin Næss Kristiansen/Dagsavisen
Lilly (74) tvinges til å handle mindre: – Tar ikke en liten sjokolade engang
Gjenåpningen av Follobanen ble onsdag nok en gang utsatt, foreløpig på ubestemt tid.
Bane NOR
Follobanen bygget med flere vrakede deler ved en feil
Anita Arntzen
500 unødvendige dødsfall hver uke: Sykepleier Ida står midt i en helsestorm
Kine Mariana Soma har drømt om å bli frisør helt siden hun var liten. Nå håper hun at hun holder seg skadefri og kan være lenge i drømmeyrket.
Eilin Lindvoll / Dagsavisen
Kine bør jobbe i 50 år til for å få en god pensjon: – Urealistisk
Jan-Erik Østlie
Flottere kantine finnes neppe: Freia-sjefen engasjerte Edvard Munch
Energikommisjonen foreslår en enorm utbygging av kraft framover. LO-sekretær Are Tomasgard, som også sitter i kommisjonen, ber politikerne få opp farta.
Norge kan mangle enorme mengder strøm i 2030: – Vi er skikkelig på hælene
Flere hundre lærere var til stede da Utdanningsforbundet hadde markering foran Stortinget i Oslo i forbindelse med den lærerstreiken i fjor høst.
Håkon Mosvold Larsen / NTB
Snart får lærerne vite hva den nye lønna blir
Håvard Sæbø
Fryktar for fagrørslas framtid: – Redselen er at folk ikkje tør å stille
Pizza- og pastarestauranten i Oslo nektar å inngå tariffavtale med Fellesforbundet. No er tilsette klare til å streike for betre lønns- og arbeidsvilkår.
Tormod Ytrehus