Oscar Alexander Undahl

oscar.undahl@dagsavisen.no

I sommer har debatten om sykefravær blusset opp igjen. I sentrum står historier om pasienter som angivelig ber om sykemelding for å være uthvilt på ferie, og påstander om at folk «må ta seg sammen».

Men ifølge Rødts Mímir Kristjánsson er det ikke tilfeldigheter som gjør disse sakene store. Det handler om hvordan mediene vinkler og prioriterer.

– Det er små bevegelser i statistikken, men likevel får saken sensasjonelle overskrifter. Dette inngår i en større frustrasjon over hvordan sykefravær omtales i norsk presse, sier han.

Kristjánsson mener fortellingen om at folk flest misbruker velferdsordninger får bre om seg uten kritisk motstand. Spesielt reagerer han på at enkeltfortellinger får dominere. Som da VG nylig intervjuet fastlege Kåre Reiten, mangeårig høyrepolitiker i Stavanger.

– Det brukes anekdotiske fortellinger til å definere hva som er sant og usant. Jeg tror ikke kildene lyver journalistene opp i trynet, men spørsmålet er om fortellingene er representative. Dette er ikke «Høyre enig med erfaren lege», det er «Høyre enig med Høyre». Når det likevel får forsideplass, er det rimelig å spørre hva agendaen bak er.

Dagsavisen har bedt VG om en kommentar til Kristjánssons kritikk av nevnte sak, men har enn så lenge ikke fått svar. 

Astrup er ikke overrasket

Nikolai Astrup (H) avviser kritikken fra Kristjánsson, og mener det er både riktig og viktig å debattere utviklingen i sykefraværet, ikke minst for å verne ordningen over tid.

– Mine uttalelser var en reaksjon på en rekke saker i media i sommer om at nordmenn vil sykmelde seg, selv om det ifølge fastlegene ikke er grunnlag for det, sier Astrup til Dagsavisen.

Han mener mye tyder på at normen for sykefravær er i endring, særlig blant unge.

Nikolai Astrup (H)

Ole Palmstrøm

– Tall viser en større aksept for sykemelding nå enn tidligere, selv når man er frisk nok til å jobbe og spesielt blant unge. Det hadde vært en tjenesteforsømmelse om vi politikere holdt kjeft og ikke sa ifra.

At hans egne uttalelser har vekket sterke reaksjoner, overrasker ham lite. Men Astrup mener det ikke er unikt for Høyre å anerkjenne at velferdsordninger også kan bli misbrukt.

– Jeg blir sjokkert over at folk vil sykmelde seg uten grunn. Det kan hende det er mer akseptert hos Rødt og Mímir, sier Astrup.

Han viser til tidligere LO-leder Peggy Hessen Følsvik, som i et intervju med VG i januar, sa at det alltid vil være noen som utnytter ordninger, men at det ikke kan lages regler som tar utgangspunkt i at folk jukser. Følsvik sa videre at de som eventuelt jukser må ansvarliggjøres.

Det samme gjelder for Astrup.

– Jeg tar til orde for det samme som den tidligere LO-lederen, de som jukser må ansvarliggjøres og ta seg sammen, sier han.

Bekymret for ordningen 

Samtidig tar Høyre-profilen til motmæle mot påstander om at det er hyklersk av stortingspolitikere å mene noe om sykelønn. Han mener det er en viktig del av jobben å diskutere hvordan velferdsordningene fungerer.

– Selv om Mímir i Rødt, jeg og andre stortingsrepresentanter har en god sykelønnsordning, så bør vi kunne delta i en politisk debatt. Det er grunner til at stortingspolitikere har en slik ordning. Det er ikke en jobb man kan si opp. Blir man syk, er det ikke noe som heter «omskolering» eller andre tiltak.

Astrup understreker at Høyre ikke går inn for å kutte i sykelønna, og viser til at partiet har forpliktet seg til å frede ordningen i kommende stortingsperiode. Han mener også kritikken preller litt for lett av, all den tid LO selv har uttalt at de stoler på garantien.

Redd for norsk skattemoral

Han advarer likevel mot å la utviklingen fortsette uten politisk oppmerksomhet: økte kostnader kan undergrave tilliten til ordningen og føre til at skattemoralen svekkes.

Dersom kostnadene bare fortsetter å vokse, kan det, ifølge ham, svekke både tilliten og skattemoralen. Derfor er noe av poenget nettopp å ta diskusjonen nå, før det må gjøres store endringer.

– Jeg har ikke registrert at Rødt har bidratt med ett eneste forslag som kan snu utviklingen i sykefraværet. Jeg tror ikke nordmenn automatisk er sykere enn svensker og dansker, sier Astrup.

Han viser til at Høyre vil sette ned en hurtigarbeidende sykefraværskommisjon, og ser for seg en ny arbeidsdeling mellom stat og arbeidsgiver.

– Det må gjøres endringer i hvordan sykelønnsordningen finansieres, og hvordan syke følges opp. Gjennom en endret fordeling av kostnadene kan arbeidsgivers insentiv til å få langtidssykmeldte tilbake i jobb styrkes, sier Astrup.

Mener mindretallet får definere

Kristjánsson mener Høyre prøver å tegne et bilde av at hele ordningen står i fare, selv når problemet i realiteten er lite.

– Et mindretall med dårlige holdninger får være med på å definere hele velferdsstaten. Jeg tviler ikke på at det finnes folk som jukser, men vi kan ikke demontere systemet av den grunn, sier han.

Han peker på at Rødt har fremmet flere forslag i Stortinget for å redusere sykefraværet. Disse innebærer ifølge Kristjánsson å styrke det psykiske helsevesenet, utvide antall egenmeldingsdager for å frigjøre fastlegeressurser, og forplikte arbeidsgivere til å ta arbeidsmiljø på alvor.

– Jeg er med på alle forslag som er med på å gjøre norske arbeidstakere friskere, så lenge det ikke bygger på å straffe dem som er syke. At Astrup ikke følger med, får være hans eget problem, sier han.

Han avviser kontant Astrups påstand om at Rødt ikke har levert konkrete tiltak. At partiet likevel blir beskyldt for passivitet, mener han sier mer om politisk strategi enn faktisk uenighet.

– I motsetning til Høyre er ikke vi interessert i å bruke anekdotiske fortellinger til å angripe vårt felles sikkerhetsnett.

Et demokratisk problem

Selv om hovedkritikken retter seg mot Høyre, er det norske medier som får den skarpeste bredsiden fra Kristjánsson. Han mener journalistikken om sykefravær ofte drives fram av anekdoter, klikkjag og manglende kildekritikk.

– Jeg tror norske journalister er litt for glade i fortellingen om at nordmenn er late. Og da blir det viktigere at folk «raser», enn at man snakker med forskere og fagfolk. Nyhetskriteriene ser ut til å være lavere enn hva vi ellers ville godtatt i en sak, sier han.

Han viser til at flere store medier tidligere har tatt til orde for kutt i sykelønna på lederplass, samtidig som de redaksjonelle sakene benytter kilder med sterke standpunkter uten å tydeliggjøre dem.

– Det er et demokratisk problem når en så alvorlig velferdsdebatt blir drevet fram av enkelthistorier, og når det ikke opplyses godt nok hvem som faktisk kommer til orde. Da blir det vanskelig å vite hva som er representativt, og hva som bare bekrefter et ideologisk narrativ, sier Kristjánsson.

– Jeg kjøper ikke ideen om at norske aviser er venstrevridde, i hvert fall ikke i dekningen av sykelønnsdebatten, avslutter han.