Tom Vestreng

Dagsavisen

I fjor ble 25.753 nye personer uføretrygdet. Det er en statistikk Are Thoresen (27) ikke vil være en del av.

– Jeg føler at jeg er gitt opp av Nav.

– Siden videregående har jeg fått lite hjelp fra dem, og det siste var et brev, hvor de sa at jeg skulle få uføretrygd, sier han, og forteller om sin opplevelse.

Les Navs svar lenger nede i saken.

Vondt å få brevet

Nav mottok søknad om uføretrygd 27. desember 2021.

Da han fikk brevet fra Nav hvor han var innvilget uføretrygd i 2022, var det måneder siden han hadde hørt noe fra dem. Derfor kom det som et sjokk, da Nav ga ham 80 prosent uføretrygd.

Etter nesten å ha makset ut perioden med AAP (arbeidsavklarings penger) var han og familien redde for at han skulle stå uten inntekt. Derfor sa han ja da Nav snakket om å søke uføretrygd.

Are trodde at han kunne få hjelp til å søke arbeid for det, og innerst inne trodde han og familien at det ikke kom til det skrittet. Derfor ble Are og familien overrasket da vedtaket kom.

Uføretrygden er en fleksibel løsning, hvor man kan jobbe litt og justere trygden fram og tilbake i prosent. Men like fullt var det et sjokk for 27-åringen å få beskjeden.

– Det gjorde vondt å få det brevet. Det betyr at Nav har gitt meg opp, og at det er enklere for dem å få meg over på varig trygd, enn å hjelpe meg ut i arbeidslivet, sier han.

Mange år har gått siden han sluttet på videregående. Thoresen føler at han ikke har fått den oppfølgingen fra Nav som han har krav på, og som han har ønsket.

– De har gjort veldig lite egentlig. Jeg hadde håpet at jeg ville få tilbud om forskjellige kurs som jobbsøkerkurs eller kurs i å skrive CV, sier han.

Han føler seg unyttig, og en som samfunnet ikke har bruk for.

– Jeg er i full stand til å jobbe. Er det slik at samfunnet bare velger å gi meg uføretrygd, for å bli kvitt et problem?, spør han retorisk

Han er bare 27 år, og har mange år igjen av arbeidslivet. Å tilbringe resten av yrkeslivet på «sofaen» har han ikke lyst til.

– Jeg har hatt noen jobber, blant annet så jobbet jeg i en dagligvarebutikk på Grorud, hvor jeg pakket og kjørte ut varer. Men arbeidsmiljøet var dårlig, selv om jobben passet meg bra, sier han.

Siden han sluttet på videregående har Are vært i Nav-systemet. Kun i korte perioder har han vært i arbeid.

Utfordringen er at han trenger varierte arbeidsoppgaver. Hvis ikke går han lei. Med Tourettes som bakteppe blir det hele litt komplisert.

– Toruettes syndrom påvirker meg slik at jeg blir frustrert og irritert og forbanna. I jobben jeg hadde ble jeg over lang tid frustrert over at jeg ikke fikk til ting. I ettertid burde jeg nok sagt fra før, og bli flinkere til å si fra når jeg trenger en dag fri. Jeg jobbet 100 prosent, og jeg taklet ikke helt arbeidspresset, sier han.

– Jeg hadde en lagerjobb fra 2016 til 2017 som jeg trivdes godt i. Men det var mye som samlet seg over tid, og så fikk jeg nok på en måte, og det var episoder som førte til at jeg ikke fikk jobbe der mer, sier han og kikker ned i bordet.

Han er også frustrert over at jobbene han har fått gjennom Nav, ofte har vist seg å være noe annet enn det han trodde.

– Når jeg har jobbet en stund så har arbeidsoppgavene vist seg å være annerledes enn hva jeg ble forespeilet. Jeg har også hatt inntrykk av at Nav bare har gitt meg jobbene for å finne på noe, og ha meg som nærmest gratis arbeidskraft, sier han.

– Gjør vondt

Å stå utenfor arbeidslivet gjør noe med Are, og han innrømmer at det til tider er veldig tungt å ikke ha noe å gå til.

– Det gjør vondt hver gang jeg hører i Dagsrevyen eller Debatten, politikere si «kom deg opp av sofaen, og ut i arbeid». Dette gjelder ikke meg, forklarer han.Are har huller i CV-en sin, og har ikke fullført videregående skole ennå. For tiden er han altså uten jobb, men stepper ved behov inn som avisbudvikar.

– Jeg bor hjemme hos mor og far, sier 27-åringen.

Are er åpen på at han har helseutfordringer, og at han har Tourettes syndrom. Noe som har ført til at han har hatt tilrettelagt skolegang. Han trenger dette også i arbeidslivet.

– Men de helseutfordringene jeg har hindrer meg ikke i å gjøre en god jobb, sier Are.

Han fikk et tilrettelagt tilbud ved å ta videregående skole, såkalt grunnkurs (1 års pensum over 2 år). Dette tilbudet fikk han en gang til. Så på en måte har han gått grunnkurs i fire år.

– De første årene var jeg fritatt for karakterer, men så måtte jeg plutselig ha karakterer for å komme videre. Da gikk det litt i stå, sier han til Dagsavisen.

Flere ganger har han tenkt på å ta opp igjen skolegangen, slik at han kan fullføre videregående og komme et steg nærmere drømmen om å bli maskinfører for store anleggsmaskiner.

– Først må jeg fullføre videregående, så må jeg være lærling i to år, før jeg kan få en ordentlig jobb.

Det er her problemet ligger.

– Både rådgiver på skolen jeg gikk på og Nav-rådgiveren mente at jeg ikke ville greie å gjennomføre siste året, så det var ikke noen vits for meg å søke en gang, sier han stille.

– Jeg fikk beskjed om at skolen ikke hadde mer å tilby, og at jeg ikke ville kunne følge med, og ville droppe ut. At skolen ville bli for tøff for meg. Så det var bedre at jeg fikk oppfølging av Nav, sier han.

Han forteller at de første årene var oppfølging fra Nav bra.

– Det begynte bra, og siden har det bare gått nedover.

Nav-systemet

Are har vært i kontakt med flere potensielle arbeidsgivere gjennom Nav, men han står fortsatt uten jobb.

– Jeg har møtt flere sammen med Nav, og arbeidsgiverne har vært interessert i å snakke med meg. Og de jeg har møtt har vært positive. De sier de skal komme tilbake til meg, men så blir det stille. Ved ett tilfelle fikk jeg beskjed gjennom Nav at jeg ikke var aktuell for en jobb, sier han.

Are er veldig glad i å kjøre bil, og har førerkort klasse B. Han har også bedt Nav om mulighet til finansiering av førerkort for tyngre klasser.

– Men da må jeg ha fått en jobb først. Det blir en sånn ond sirkel hele veien. Jeg får ikke kurs fordi jeg ikke har jobb, og jeg får ikke jobb fordi jeg ikke har kurs, sier han.

– Det blir slik at jeg nærmest gir opp. Hva er vitsen med å søke jobber når jeg vet at jeg ikke vil få den uansett, sier han, og kommer tilbake til de mørke tankene.

– Jeg har mange ganger tenkt at …, sier han og drar på det, mens han kikker bort på moren, som også er med på intervjuet.

Dette er et vanskelig tema å snakke om, og Are sliter med å finne de rette ordene.

– De mørke tankene. De vonde tankene. Jeg tenker dette orker jeg ikke mer. Er det sånn livet skal være? Jeg vil jobbe, jeg vil bidra i samfunnet, jeg vil tjene mine egne penger og skape et liv. Ikke være ufør i en alder av 27 år, sier han stille.

Drømmen om å bli gravemaskinfører har han hatt i alle år.

– Jeg husker en gang da jeg skulle gå til skolen. Da var det en gravemaskin som holdt på utenfor en barnehage i nærheten. Jeg ble stående og se på den i stedet for å gå på skolen. Så allerede da visste jeg hva jeg skulle bli, sier han med et smil.

– En tidligere lærer fortalte meg at jeg aldri måtte gi opp drømmene mine. Uansett. Jeg vet bare ikke når jeg får oppfylt den. Når jeg er 30 eller når jeg er 40. Selv om jeg har opplevd mye dritt og sånn på veien, så vet jeg at jeg kan bli hva jeg vil, bare jeg er interessert nok, avslutter Are Thoresen.

Dette svarer Nav

Are Thoresen har opphevet Navs taushetsplikt i denne saken, og Tormod Bergene-Engen, avdelingsdirektør i Nav Arbeid og ytelser Kristiania svarer slik:

– Først vil vi si at det er veldig bra at Are Thoresen ønsker å jobbe, og hvis han har fått inntrykk av at vi har gitt han opp, så beklager vi det på det sterkeste. Are Thoresen har vedtak om Arbeid med støtte fram til oktober 2024. Han blir fremdeles fulgt opp av veilederen sin i dette tiltaket, skriver han i en e-post til Dagsavisen.

– Han har søkt om og fått innvilget uføretrygd med en uføregrad på 80 prosent. Det er leit at han føler seg som en samfunnet ikke har bruk for. Selv om han har fått innvilget uføretrygd, så kan han jobbe så mye han kan og vil. Han har også rett til å få hjelp fra Nav-kontoret sitt til å komme ut i jobb. Hvis han jobber så mye at han får en inntekt som er over inntektsgrensen han har fått oppgitt i vedtaket, så vil uføretrygden bli redusert. Og selv om han skulle jobbe så mye at uføretrygden blir null kroner, så beholder han fortsatt retten til uføretrygd. Det kan han gjøre i 10 år, sier han videre.

De fleste som søker uføretrygd, har blitt fulgt av Nav-kontoret sitt over lang tid og gått gjennom flere tiltak og avklaringer.

– At noen får uføretrygd betyr ikke at de er gitt opp av Nav, det betyr at de har en inntektsevne som er nedsatt til minst 50 prosent og derfor har rett til uføretrygd. Vilkårene er de samme for alle, uansett alder, sier Tormod Bergene-Engen.

Er tilbudene og verktøyene til unge som faller utenfor gode nok?

– Unge er en høyt prioritert målgruppe i Nav. Vi har flere tiltak som kan hjelpe unge som står utenfor arbeid og utdanning, eller står i fare for å falle ut. Mange av de unge Nav tilbyr hjelp, har ikke fullført videregående opplæring. Vi samarbeider derfor med utdanningssektoren for å sikre at flere får kvalifikasjoner som er etterspurt i arbeidsmarkedet, sier avdelingsdirektøren.

– De aller fleste Nav-kontor har i flere år hatt egne, tverrfaglige ungdomsteam med gode erfaringer. Og fra 1. juli trådte en ny ungdomsgaranti i kraft. Det er en styrking av ungdomsarbeidet i Nav, som skal sikre rask hjelp og tett oppfølging for alle mellom 16 og 30 år som trenger Navs hjelp for å fullføre utdanning og komme i arbeid, sier han.

Moren til Are Thoresen er ansatt i Dagsavisen, men saken er laget uavhengig av henne