Lars West Johnsen

En solfylt hage og servering av jordbær bak Slottet, var planen. Den ble erstattet med en bunkers i Forsvarsdepartementet og påfyll av trøbbel. Statsministerens sommeravslutning ble byttet ut med atter en håndtering av krise i Arbeiderpartiet. Jonas Gahr Støre er lederen som aldri får satt seil, han rekker bare å øse båten.

Fredag morgen erstattet kulturminister Anette Trettebergstuen alt annet i statsministerens møteplan.

Bare dager etter at partiets nestleder, kunnskapsminister Tonje Brenna, måtte innrømme en rufsete relasjon til habilitetsreglene, kom Trettebergstuen ilende med en enda mer begredelig historie.

Støre kan knapt ha trodd det han fikk høre på de to møtene de har hatt. Konklusjonen var det ingen tvil om. Hun har gjort svært alvorlige feil, og måtte gå av.

Der Brenna ser ut til å ha vært mest ubetenksom, og tvilen kan komme henne til gode, har Trettebergstuen vært arrogant. Maktarrogant. Hun har med overlegg kjørt på rødt lys. Hun har suverent gitt blaffen.

Til tross for at hun selv har vedgått inhabilitet og fått advarsler fra sitt embetsverk, har hun likevel sørget for utnevnelser av gode venner til lukrative styreverv. Statsministeren må være så sint, så sint.

Han vil aldri innrømme det. Og fleipet med at han tar det ut på tur i naturen, og at det er hans ansvar å rydde opp når hans folk gjør feil.

En solfylt hage og servering av jordbær bak Slottet, var planen. Den ble erstattet med pressekonferanse i en bunkers i Forsvarsdepartementet, der SMK holder til om dagen.

Stian Lysberg Solum / NTB

Men man merker det på måten Støre oppsummerer alt arbeidet regjeringen har lagt ned i at statsrådene skal forstå og etterleve habilitetsreglene.

Fra første dag har han vært opptatt av nettopp habilitet, presiserte han og refererte til en hel lørdag med regjeringen med dette som tema.

Statsministeren har selv levert inn en oversikt på sin arbeidsplass over hvem han for tett på. Dette skulle ikke være mulig, er det han sier om Trettebergstuen. For det er så banalt enkelt: Ikke gi egen indre krets fordeler.

Mange utnevnelser legges fram for regjeringskollegiet og for statsministeren, slik at motforestillinger kan luftes. Men slett ikke alle. Da er spørsmålet, hvorfor går ikke alarmen på Arbeiderpartiets partikontor?

Hvem passer på at partiets statsråder ikke gjør idiotiske ting?

Det er selvsagt statsrådens personlige ansvar, og Trettebergstuen må nå betale med en avgang uten ære.

Et langt, politisk liv har mistet sin retning. Men det er ikke bare hun som betaler. Partiet betaler dyrt for denne typen egotrippende hybris fra sine fremste.

Det er et lite land, det er en liten by, og Arbeiderpartiet sentralt i hovedstaden består ikke av flere sjeler enn at det er fullt oversiktlig for dem som har som jobb å forvalte partiet. Når partiets folk ender opp i styrer og utvalg, skal man vite om det på partikontoret.

Når Anette Trettebergstuen − statsråd, sentralstyremedlem og leder av partiets kvinnenettverk − utnevner nære venner i styrer og utvalg, skal det gå en alarm på Youngstorget.

Partisekretær Kjersti Stenseng burde visst og burde handlet. Noen burde ha snakka sammen.

Et parti som i fem måneder har ligget under 19 prosent i snitt på meningsmålingene, og en regjering som har mistet fire av ti velgere på to år, har ikke råd til slike tabber.

Slik misbruk av makt. Særlig ikke to på en liten uke. Og ikke når neste stopp over sommeren, er et helt avgjørende valg.

Ikke bare for posisjonene til ordførere rundt i landet, ikke bare for et parti, men for retningen for landet.

Det er det som ligger i potten når statsråder ikke følger boka. Ja, det er en helt konkret bok. Alle får den når de begynner i jobben. Slik gjør vi det her: «Håndbok i politisk ledelse».

Arbeiderpartiet er i en prekær situasjon. Og tillitsverv helt i toppen av partiet er ikke en privat mulighet, det er et ansvar så uendelig mye større. Aldri før i partiets historie har alvoret vært større.

Oppslutningen har ikke vært dårligere over tid enn den er nå på 100 år.

Foran valget ligger Støres parti an til å miste grepet om Oslo, Bergen og Trondheim, og akkurat nå ser det ut til at de borgerlige vinner ni av landets 15 største kommuner. Det betyr grønt lys for mer privatisering av velferden og kommersiell omsorg.

Det var ståa før denne ukas hendelser. Det er ikke nå Arbeiderpartiet rundhåndet skal dele ut argumenter for at kameraderikulturen slett ikke var noen myte, men en sannhet. Og nå kan de mange som ikke vil partiet og sosialdemokratiet vel, fra begge fløyer, peke nese.

Kameraderiet har fått sine moderne ansikter: Trettebergstuen, men også Brenna.

Kravene om at heller ikke partiets nestleder burde fortsette, vil forsterkes. Kanskje kommer det også flere angrende statsråder krypende, med navn på folk de ikke burde hatt befatning med.

For statsministeren har et allerede dårlig utgangspunkt utrolig nok blitt verre.

Den sommerlige pressekonferansen som var planlagt fredag, der Støre igjen skulle forsøke å fortelle om all politikken de klarer å få gjennomført, var allerede en svært overskyet affære. Brenna-historien, LO-kjeft for at renta igjen settes opp, den svake krona som ødelegger ferien til folk og grusomme målinger gjorde uansett utgangspunktet vanskelig, men med kulturministerens ukultur til å toppe det hele, sprutregner det nå på Støres sommerfest.

Det er vanskelig å se hvordan partiet skal vinne folkets tillit 11. september.