Tom Vestreng

tom.vestreng@dagsavisen.no

«En trist dag for Fattighuset. Vi hadde 800 gjester! Men vi hadde bare 670 matposer», skrev Fattighuset på Facebook i forrige uke.

I kommentarfeltet var det mange som lot seg engasjere, og lurte på hvordan de kunne hjelpe. Enten ved å vipse penger eller hjelpe til på andre måter.

Fattigdommen øker i Oslo, og stadig flere ser seg nødt til å oppsøke hjelpeorganisasjonene for å få utdelt en bærepose med matvarer. Men ikke alle får.

Og denne dagen hos Fattighuset var ikke enestående. I økende grad er det flere som vil ha mat, enn det det er mat til. Noen må gå tomhendte hjem.

Hver onsdag og fredag er det matutdeling på Fattighuset i Grønlandsleiret.

Allerede grytidlig er de første på plass for å sikre seg dagens gullbillett. Den som gir rett til en pose mat.

I tiden fra 9 til 11 er Grønland kirke, som samarbeider med Fattighuset, åpen så folk kan vente og få litt varme i kroppen, før de tusler over gata til Fattighuset for å hente en bærepose med matvarer.

Det er mange som trenger mat, men som ikke har råd til å kjøpe den selv.

– 70–80 prosent av de som kommer er ukrainske flyktninger. Vi har også mange innvandrere fra Midtøsten, eldre og uføre, og vi har også sett en økning i antall barnefamilier, som kommer for mat, sier styreleder i Fattighuset, Lasse Storvik.

Han har selv vært en av dem som tidligere sto i kø for å få seg en pose matvarer.

Styreleder ved Fattighuset, Lasse Storvik.

Tom Vestreng, Dagsavisen

– Jeg kom inn i barnevernet da jeg var 14, og har ikke fått den oppfølgingen i ettertid som jeg skulle, sier han.

– Det er sjelden jeg tar med mat selv herfra. Det er alltid noen som trenger det bedre enn meg, sier han.

Denne onsdagen har Fattighuset gjort klart 516 matposer. De er fylt opp med alt fra grønnsaker, middager, pålegg til drikke og et ferskt brød.

– Vi skulle gjerne sett at vi fikk inn mer middagsmat og pålegg, sier Lasse Storvik.

Men ikke alle fikk.

– Rundt 100 måtte gå hjem tomhendte. Men disse fikk billett, og er først i køen fredag, sier Storvik.

Frosset i kø

Hva de fyller posene med varierer fra gang til gang, og avhenger av hva de får av varer fra leverandørene.

– Det går mye i frukt og grønt. Og kvaliteten varierer veldig. Noen ganger virker det som om de sender det til oss, fremfor å kaste det selv, sukker en dame som jobber som frivillig for Fattighuset.

– De fleste giverne er gode, men det har hendt at vi bare har fått søppel. Vi bruker mye tid på å sortere, sier hun.

Selv har hun jobbet som frivillig i åtte år, og kjenner godt køen.

– Fortsatt er jeg avhengig av det jeg får av mat herfra, sier hun.

– Jeg har stått mange vintre og frosset i kø for litt mat av varierende kvalitet, sier hun ærlig.

Da Dagsavisen var innom onsdag formiddag, hadde de pakket rundt 400 poser, som stor klart i inngangspartiet til Fattighuset. Totalt ble det delt ut 516 poser med matvarer denne formiddagen.

– Snittet er 700 besøkende, så det er mange som må gå hjem uten mat. Men de som har fått billett er garantert mat, sier hun.

Tom Larsen har jobbet som frivillig ved Fattighuset i halvannet måned etter at han pensjonerte seg fra jobben som importsjef i Varnergruppen.

– Det er ok å være med å yte litt, og det er et veldig stort behov, sier han til Dagsavisen.

– Dette er en fin måte å gi noe tilbake, sier han.

Jobben hans er å være med å pakke matvarer i poser, og gjøre klart til henting, samt å være med å dele ut poser.

– Hva tenker du om at mennesker i det norske velferdssamfunnet er nødt til å være avhengig av hjelp på denne måten?

Frivillig Tom Larsen. 

Tom Vestreng, Dagsavisen

– Det er ikke bra. Det er ikke slik det skal være. Nå er det jo litt spesielle tider på grunn av Ukraina-krigen og mange ukrainske flyktninger. Men vi ser jo også at mange norske har behov for hjelp. Alt blir jo bare dyrere. Behovet blir bare større, sier han.

Med et smil og et blidt «god dag» sitter Astrid Åsbakk på en benk utenfor og tar imot billetter fra de som har vært heldige, og sender dem videre til de som deler ut posene.

– Jeg har vært med siden vi åpnet i disse lokalene i 2006. Dette er hele livet mitt, og jeg elsker å hjelpe folk, sier hun entusiastisk.

– Og jage vekk de som er frekke. Det er noen som sniker køen, og prøver å få flere enn én pose. Det hender de snur jakka for å se annerledes ut, og prøver å få en pose til. Og dette er folk som ikke er så fattige. Det irriterer meg, sier hun.

Hun har også inntrykk av at mange som henter matposer ikke trenger det.

– Det er mange grådige folk her. Og noen gjør det for sportens skyld. Og noen bråker og herjer, og aldri er fornøyd. Det er et under at jeg ikke har fått juling og er blitt slått ned, sier hun.

Astrid Årbakk har vært frivillig siden 2006.

Tom Vestreng, Dagsavisen

Raskt vokser køen utenfor Fattighuset, de leverer sin billett, får sin pose med mat, og går bortover gaten. Flere stopper et stykke borti gata, åpner posene, og ser hva de har fått. Og det byttes varer seg imellom, om noen har fått noe de ikke vil ha.

Rusmisbrukere

Det er ikke bare Fattighuset som deler ut mat i Oslo. Også Frelsesarmeen og Evangeliesenteret er blant dem som gir mat til de som trenger det.

Totalt ble det delt 516 poser med mat. 

Tom Vestreng, Dagsavisen

Evangeliesenteret delte i fjor ut over 500 tonn med matvarer til rusmisbrukere. Hver eneste gang de deler ut mat, er det over 550 personer innom for å få en pose med matvarer.

I tillegg henter 65 personer matposer ved food-trucken, som kjører rundt i bydelene to dager i uka.

– Det er ikke flere rusavhengige i Oslo enn før, men behovet har økt. De som har lite fra før, merker det nå enda bedre, og mat er dyrt, sier bestyrer ved Evangeliesenteret Oslo, Stian Ludvigsen til Dagsavisen.

Heller ikke Evangeliesenteret har nok til alle som trenger mat, og må gå hjem med uforrettet sak.

– Vi er i den ulykksalige situasjonen at vi ikke har nok til alle, og at vi går tomme. Det er tungt å måtte si nei til folk som forventer hjelp. Vi vil gjerne hjelpe alle, men det kan vi ikke, sier han.

Mens Fattighuset deler ut matposer til de som trenger det, deler Evangeliesenteret ut til trengende rusavhengige.

– Det er vår målgruppe. Kommer det andre, så henviser vi de blant annet til Fattighuset for hjelp, sier han.

Får mer mat

Selv om de får inn mer mat gjennom Matsentralen enn tidligere er det ikke nok til å dekke behovet. Nå håper han at politikerne for alvor ser problemene med fattigdom, og gjør noe med det.

– De lukker vel ikke akkurat øynene for fattigdomsproblemet. Mange snakker om det, men de vet vel ikke helt hva de skal gjøre med det, mener Ludvigsen.

Nå har han forventninger til høstens budsjetter, både nasjonalt og lokalt.

– Jeg håper politikerne ser at fattigdom må prioriteres, sier han.

År for år har Evangeliesenteret opplevd forslag til kutt i den offentlige støtten, men har blitt reddet i revidert budsjett.

– For inneværende år har vi fått 1,1 millioner kroner. Vi har søkt om mer neste år. Tidligere har påtroppende byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) og ordførerkandidat Anne Lindboe (H) sagt til oss at de ikke skal kutte i støtten. Får håpe de står ved det løftet, nå som de kommer i byråd, avslutter Ludvigsen.

11 millioner måltider

Matsentralen sto i 2022 for innsamling av mat fra 269 leverandører, fordelt på 537 mottakerorganisasjoner. Dette tilsvarte i 2022 11 millioner måltider.

– I år har vi økt med cirka 20 prosent mer mat. Vi deler ut mer mat enn noensinne, men likevel er behovet for hjelp mye større. Hadde tilgangen på mat vært større, og frivilligheten hadde hatt bedre kapasitet, kunne vi delt ut dobbelt så mye mat, sier daglig leder i Matsentralen, Per Christian Rålm til Dagsavisen.

Hvert år kaster matbransjen 170.000 tonn med mat. Av dette redder Matcentralen i overkant av 6.000 tonn.

– Totalt kastes det 450.000 tonn mat hvert eneste år. Dette er nok til å brødfø fem millioner mennesker med tre måltider om dagen i tre måneder, sier Rålm.

– I 2021 «reddet» vi 4.000 tonn mat. Dette tallet passerte vi for et par uker siden, sier Rålm.

– Hvem er det som får mat?

– Det er alt fra enslige, barnefamilier og lavtlønnede til flyktninger, sier Rålm.

– Gruppen som har økt mest er barnefamilier. Denne gruppen bruker en mye større andel av inntekten til mat enn andre. Opp til 30 prosent, mens snittet er 12 prosent, sier han.

Må man kutte i utgiftene, er de variable utgiftene som mat det første man kutter i.

– Faste kostnader som strøm, husleie og renter er ikke så lett å kutte i, sier han.

Matcentralen er avhengig av donasjoner fra leverandørene, donasjoner som bidrar til å forhindre svinn.

– Generelt sett skulle vi ønske oss mer mat, sier Rålm.

– Bevisst har vi økt andelen frukt og grønt, som nå utgjør nesten 38 prosent av det vi deler ut. Vi skulle dog ønske oss mer proteinholdig mat, som kjøtt og fisk, sier han.