Tom Vestreng  

Dagsavisen

Hina Aslam

Dagsavisen

På Søndre Borgen Helsehus i Asker, er 47-åringen i ferd med å avslutte søndagsvakta. Her jobber hun som pleieassistent og kjøkkenmedarbeider, og har kun finpussen igjen på kjøkkenet før vakta er over.

Med et stort smil sier Leila Aliyow at hun har det veldig bra i jobben. En jobb hvor Nav bidrar med såkalt lønnstilskudd.

– Tidligere jobbet jeg som renholdsarbeider, men helsa satte en stopper for det. Men jeg ville fortsatt jobbe, og sammen med fastlegen og Nav fant vi ut at det å være helsearbeider kunne passe for meg, forklarer hun til Dagsavisen.

Effektivt tiltak

Regjeringen har tidligere sagt at arbeidsmarkedstiltak for å få folk ut i jobb lønner seg, og at midlertidig lønnstilskudd framstår som tiltaket med best effekt.

– Det er kanskje ikke et stort sjokk at det lønner seg å få folk i jobb, men vi må sørge for at vi bruker pengene godt og på riktige tiltak. Vi bruker i år rundt 11 milliarder på arbeidsmarkedstiltak og denne rapporten viser at det lønner seg, samtidig som den peker på noen ting vi kan forbedre, sa arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna i mai.

Stortrives på jobben

Foreløpig har Leila Aliyow fått et årsvikariat, men håpet er å få en fast jobb og å utdanne seg som helsefagarbeider på sikt – noe også Nav kan bidra til at hun klarer.

– Jeg stortrives i jobben, og har mange spennende og meningsfylte arbeidsoppgaver. Det er et godt arbeidsmiljø, og jeg føler meg veldig inkludert her, sier hun.

– Å være helsefagarbeider er et meningsfylt yrke, som jeg har lyst å utdanne meg innen, fortsetter hun.

Følger opp fra Navs side

Sammen med oss på Borgen Helsehus er Rozan Karim. Hun er rådgiver og arbeidskoordinator i Nav, og har fulgt opp Leila hele veien.

– Jeg jobber i Nav Asker, i prosjektet «Inkluderingshagen». Det ligger i rollen min at jeg bistår prosjektdeltakerne med å skaffe arbeidsarenaer som kan matche deres behov og jobbønsker. I rollen min er jeg opptatt av å skape gode relasjoner, tilby tett og koordinert oppfølging av deltaker og arbeidsgiver, sier hun til Dagsavisen.

– Nav har som mål å bidra med å hjelpe folk ut i arbeid, bidra til sosialinkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Vi vet ut fra erfaring og forskning at midlertidig lønnstilskudd er et tiltak som virker for å oppnå disse målene, sier Rozan Karim.

Hun sier videre at arbeidsinkludering, som er å bistå sårbare grupper av mennesker i arbeidsfør alder, med å finne og beholde inntektsgivende arbeid, også har en stor verdi. Og at de her har lykkes med å finne en arbeidsgiver som har de samme verdiene.

– Vi trenger et inkluderende arbeidsliv og tiltak som kan gjøre at ikke bare gjennomsnittlig arbeidstaker, men også de som trenger en ekstra hånd kan ha arbeid. Uten den store innsatsen Leila og arbeidsgiver har gjort hadde vi ikke lykkes med å oppnå målet vårt, sier hun.

Støttefunksjon

Jevnlig har Rozan Karim møter med Leila Aliyow og arbeidsgiver for å følge opp.

– Jeg følger også mine deltakere i prosjektet opp på jobb, og kan være med dem over en lengre periode mens de er på jobb, sier Karim.

Aliyow har vært deltaker i prosjektet Inkluderingshagen, og de to kvinnene har samarbeidet siden.

– Leila er en målrettet person, som ønsker å bli helsefagarbeider. Derfor er det viktig med arbeidserfaring, noe hun får her på Søndre Borgen helsehus, sier Rozan Karim.

– Fra arbeidsgiver her på Helsehuset har jeg bare hørt godord om Leila. Hun får ros fordi hun er fleksibel, hjelpsom både overfor pasienter og andre ansatte, og møter alltid opp nå hun skal. Hun gjør rett og slett en veldig god jobb, og er en god bidragsyter i miljøet, skryter Rozan og klapper henne på skuldra.

Leila Aliyow (til venstre) og rådgiver i Nav, Rozan Karim. 

Tom Vestreng / Dagsavisen

Virker

Lønnstilskudd er altså en økonomisk støtteordning for arbeidsgivere, som skal kompensere for manglende arbeidserfaring og manglende kompetanse.

– Vi ser at lønnstilskudd virker, men vi ser også at det alene ikke er tilstrekkelig. Derfor er vi fra vår side opptatt av å gi oppfølging og fungere som en støttefunksjon, sier hun og legger hun til at hun kjenner seg igjen i funnene i rapporten.

– At lønnstilskudd er en effektiv måte å få folk i jobb på. Men det å jobbe dekker ikke bare de økonomiske behov. De dekker også de grunnleggende psykologiske behov. Sosial inkludering er veldig viktig, sier Rozan Karim.

Midlertidig lønnstilskudd

Forsker Jon Petter Nossen i Arbeids- og velferdsdirektoratet har i løpet av en treårsperiode sett nærmere på midlertidig lønnstilskudd.

Han har studert hvordan det går med deltakere på midlertidig lønnstilskudd i et treårsperspektiv.

I forskningen tar han også for seg i hvilken grad det oppnås en stabil arbeidstilknytning med midlertidig lønnstilskudd.

Målet med midlertidig lønnstilskudd er å få fast ansettelse.

I sammendraget i rapporten skriver Jon Petter Nossen at «de finner at 4 av 10 deltakere på midlertidig lønnstilskudd oppnår en stabil arbeidstilknytning innen tre år.

Andre har kortere perioder i vanlig jobb eller bruker lengre tid på å komme i vanlig jobb. Andelen som oppnår en stabil arbeidstilknytning, er markant høyere blant ordinære arbeidssøkere enn blant deltakere med nedsatt arbeidsevne (54 mot 23 prosent). Forskjellen er noe mindre dersom vi inkluderer dem som kommer i jobb».

– Vanskelig å vurdere hvor godt resultat dette er

Arbeids- og tjenestedirektør i Nav, Sonja Skinnarland, sier at arbeidsmarkedstiltak som lønnstilskudd er blant de viktigste virkemidlene de har for å hjelpe folk ut i jobb. Målet er å øke sjansene for å oppnå eller beholde en stabil tilknytning til arbeidslivet.

Arbeids- og tjenestedirektør i Nav, Sonja Skinnarland (Nav).

Tom Vestreng / Dagsavisen

– At folk får en mulighet til å prøve seg i arbeidslivet og få en fast jobb er ikke bare viktig for samfunnet, men aller viktigst for den det gjelder, sier hun.

Skinnarland påpeker at mange med nedsatt arbeidsevne ofte har helsemessige og sammensatte problemer. Derfor er det vanskelig å forutsi hvor mye de kan jobbe til enhver tid. Nav ønsker derfor mer forskning for å få økt kunnskap om hva som skal til for å lykkes enda bedre.

– Betyr det at midlertidig lønnstilskudd kan være feil bruk av ressurser for de av gruppene som ikke har like stor effekt av det?

– Nei, en av våre prioriteter er å få flere personer med nedsatt arbeidsevne tilbake inn i arbeidslivet. Dette er personer som i størst grad er avhengig av hjelp fra både Nav og arbeidsgiver og næringslivet for å få muligheten til å prøve seg i arbeid, sier Skinnarland.

Hun påpeker at når tiltaksbruken øker, vil det som Jon Petter Nossen også er inne på, være flere fra denne gruppen som har mindre gode forutsetninger for å klare å stå i arbeid.

– Det betyr ikke at vi ikke skal prøve å gi dem muligheter til å bli selvforsørget, sier Skinnarland.

Derfor har hun tro på at lønnstilskudd er et godt virkemiddel.

– Det som i større grad må vurderes er behovet for samtidige tiltak for personer som står langt unna arbeidslivet, og som har behov for tettere oppfølging eller tilrettelegging på arbeidsplassen. Det innebærer at man for eksempel vurderer å benytte mentortiltaket og inkluderingstilskudd sammen med lønnstilskudd.

– Et av funnene er at innvandrere som kommer fra land utenfor EØS har lavere sannsynlighet for å lykkes med tiltaket, hvordan jobber dere får å nå dem?

– Vi erfarer at årsakene til at personer med bakgrunn fra land utenfor EØS har lavere sannsynlighet for å bli værende i arbeid etter å ha mottatt lønnstilskudd kan være sammensatte. Ofte vises det til for lave norskferdigheter for å kunne være ansatt på ordinære vilkår uten tilskudd fra Nav. Manglende norskferdigheter kan være en betydelig barriere for å få jobb for flere innvandrere. Lønnstilskudd et ett av tiltakene Nav benytter for å senke terskelen for en ansettelse og slik gi personen muligheter for å bedre sine norskferdigheter mens hun eller han har en jobb. Dette kan være en god inngang til ordinært arbeid, men noen ganger lykkes dette ikke fullt ut, sier hun.