Eilin Lindvoll

Dagsavisen

− Studieavgiften påvirker helt klar privatøkonomien min, og det gjør meg demotivert. Levekostnadene her er allerede høye, så jeg er avhengig av å jobbe for å holde meg flytende. Det er imidlertid ikke lett å ta fatt på framtida med høy gjeld. Nå bekymrer jeg meg alltid for morgendagen, sier Liza Mboya (27).

Hun er fra Kenya, og i år har hun begynt på master i risikoanalyse innen ingeniør- og teknologifag ved Universitetet i Stavanger (UiS). I tillegg er hun en av de internasjonale studentene som må betale studieavgift, fordi Stortinget vedtok at fra denne høsten skal nye studenter fra utenfor EØS og Sveits betale for å studere i Norge.

− Jeg må betale 150.000 kroner per studieår, og studiet mitt her i Stavanger varer i to år, sier Mboya.

− Det var på grunn av kvaliteten på undervisningen og at det ikke var studieavgift som gjorde at jeg valgte å studere i Norge. At jeg nå må betale studieavgift likevel, føles veldig urettferdig og stressende. Jeg hadde ikke klart å betale dette alene, men heldigvis fikk jeg hjelp av kjæresten min og familie hans her i Norge. De mente at jeg ikke skulle miste muligheten til å studere, sier hun videre.

− Knuser drømmene

27-åringens mål er å bli en teknisk sikkerhetsingeniør. Hvis hun får jobb i Stavanger eller et annet sted i Norge, vil hun gladelig takke ja.

− Jeg valgte UiS fordi det er et av de beste universitetene i verden når det gjelder det spesifikke studiet jeg går på. I tillegg er Stavanger-regionen et verdenssentrum innen olje og gass. Derfor er det mange muligheter her for meg, både under og etter studiene, sier Mboya.

− Innføringen av studieavgiften kommer til å knuse drømmene til mange internasjonale studenter som ønsker å studere i Norge. Det er verken mulighet for å få stipend eller betale kun deler av studieavgiften. De fleste har ikke råd til å betale så store beløp som studieavgiften utgjør, og har dermed ikke sjans til å flytte til og studere i Norge, sier hun.

Mboya mener at utdanning er en menneskerettighet, i likhet med helsehjelp, og at alle uansett hvor de kommer fra skal ha like muligheter til å få utdannelse.

Liza Mboya fra Kenya studerer ved UiS, men det koster henne dyrt etter ny avgift ble innført denne høsten (Foto: Privat)

Privat

Ekstrem nedgang i søkertallene

Studieavgiften innebærer altså at statlige universiteter og høyskoler fra høstsemesteret 2023 skal kreve egenbetaling fra studenter som er statsborgere i land utenfor EØS eller Sveits. Bakgrunnen for avgiften var behov for å gjøre noen klare prioriteringer i statsbudsjettet, skriver regjeringen.

Studieavgiften ble vedtatt av et bredt flertall i Stortinget i fjor høst, etter forslag fra regjeringen i oktober 2022 og alminnelig høring.

Bjarte Hoem, utdanningsdirektør ved UiS, forteller at studieavgiften hos dem varierer fra 80.000 til 150.000 kroner per år, alt etter studieprogram.

− Det finnes noen internasjonale studenter som får unntak fra studieavgiften, blant annet fordi de allerede bor i Norge eller har studert i minst tre år her allerede, sier Hoem.

Men til tross for unntakene − som i år gjelder 29 studenter ved UiS − ser vi helt klart at studieavgiften har påvirket antall studenter fra utenfor EU og EØS som har søkt seg til universitetet denne høsten.

− Av de 325 internasjonale mastergradsstudentene som registrerte seg og begynte på UiS i fjor, var 305 fra utenfor EU/EØS. I år har vi totalt 132 internasjonale som har takket ja til studieplass, og av disse kommer kun 79 fra land utenfor EU/EØS, opplyser Hoem.

Det vil si at det har vært en nedgang på drøyt 74 prosent av studenter som rammes av studieavgiften ved UiS.

I hvilken grad kan dere se en sammenheng mellom studieavgift og interessen fra utenlandske studenter?

− Det er en åpenbar sammenheng, da hele nedgangen i antall internasjonale studenter fra tidligere er kommet i gruppen som nå må betale skolepenger. Interessen hos søkere fra EU/EØS-land er som tidligere, svarer Hoem ved UiS.

– Som forventet

Kunnskapsdepartementet er ikke overrasket over nedgangen i internasjonale studenter etter avgiftsendringene denne høsten.

− Nedgangen i internasjonale studenter fra land utenfor EU/EØS og Sveits er som forventet. En viktig grunn til at vi innførte studieavgift, var å frigjøre kapasitet og ressurser for studenter fra Norge, EU/EØS og Sveits, sier statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel (Sp).

− Framover må vi i større grad enn før gjøre omdisponeringer i sektoren for å dekke prioriterte kompetansebehov. Vi vil selvsagt følge med på effektene av omleggingen, det inkluderer konsekvenser for rekrutteringen til arbeidsmarkedet på viktige fagområder, fortsetter han.

Han påpeker at Norge er ett av svært få land som har tilbudt gratis utdanning til alle internasjonale studenter.

− Vi har brukt cirka én milliard kroner på dette. Samtidig må norske studenter i de aller fleste tilfeller betale studieavgift for å studere i utlandet. Så vidt vi vet, er det nå ingen andre europeiske land som ikke krever betaling av studenter fra utenfor EU, ut over noen tyske delstater. Det er ingen grunn til at det skal være annerledes her, sier Hoel.

− De internasjonale studentene fra utenfor EØS/Sveits utgjør i dag tre prosent av de om lag 300.000 studentene ved norske universiteter og høyskoler. Selv etter innføringen av studieavgift, vil et svært stort flertall av studentene få gratis utdanning i Norge, tillegger han.

Viktige unntak og evalueringer

Hoel legger til at det ikke skal kreves studieavgift fra flyktninger eller utenlandske statsborgere som har permanent oppholdstillatelse i Norge, eller fra enkelte andre grupper som har en slik tilknytning til Norge at de har rett til lån og stipend fra Lånekassen:

− Flyktninger fra Ukraina har kollektiv beskyttelse, og skal ikke betale studieavgift. Vi gir også unntak for studenter som kommer gjennom Students at Risk-ordningen, og studenter fra det globale sør som kommer gjennom samarbeidsprogrammene NORPART og NORHED.

− Vi innfører studieavgift nå, og så vil vi se på helheten og vurdere ordningen når den har fått fungert over tid. I den sammenheng vurderer vi stipendordninger, opplyser Hoel.

− Lite framtidsrettet

Jan Ertesvåg er styreleder i Norsk Industri Rogaland og styremedlem i NHO Rogaland. Han er bekymret for konsekvensene studieavgiften vil få for fagmiljøene ved universitetene og for næringslivet.

− Jeg forstår at regjeringen må prioritere i budsjettforhandlingene sine, men jeg stiller spørsmål ved om innføringen av skolepenger for internasjonale studenter er et smart og gjennomtenkt grep. Dette er en såpass liten budsjettpost, og kan få store konsekvenser, sier Ertesvåg.

− Beslutningen om å innføre studieavgift er lite framtidsrettet og bryter med vår lange og gode tradisjon for internasjonal utveksling og kompetansebygging. Med tanke på omstillingen vi står foran i industrien, burde vi heller forsterket dette samspillet i stedet for å fjerne det, fortsetter han.

Han framholder at Norge er en del av et større bilde, og det å utnytte kompetanse på tvers av landegrenser er noe vi har gjort lenge, spesielt på Vestlandet og i Rogaland.

− Innføringen av skolepenger for internasjonale studenter kan få store konsekvenser for fagmiljøene ved universitetene, og for industrien betyr det fare for svekket utvikling innen kompetanse og arbeidskraft – og det etter flere tiår med positiv effekt av internasjonalt samarbeid, sier Ertesvåg.