Nå må enkelte internasjonale studenter betale studieavgift ved norske høyskoler og universitet. Det må, blant andre, Liza fra Kenya gjøre ved UiS:
Privat/Universitetet i Stavanger
Utdanning
Liza må betale 300.000 kroner for studiet: − Urettferdig
Kenyanske Liza er én av studentene som nå må punge ut ved Universitetet i Stavanger. Hun mener avgiften knuser drømmene til mange studenter.
Dagsavisen
− Studieavgiften påvirker helt klar privatøkonomien min, og det gjør meg demotivert. Levekostnadene her er allerede høye, så jeg er avhengig av å jobbe for å holde meg flytende. Det er imidlertid ikke lett å ta fatt på framtida med høy gjeld. Nå bekymrer jeg meg alltid for morgendagen, sier Liza Mboya (27).
Hun er fra Kenya, og i år har hun begynt på master i risikoanalyse innen ingeniør- og teknologifag ved Universitetet i Stavanger (UiS). I tillegg er hun en av de internasjonale studentene som må betale studieavgift, fordi Stortinget vedtok at fra denne høsten skal nye studenter fra utenfor EØS og Sveits betale for å studere i Norge.
− Jeg må betale 150.000 kroner per studieår, og studiet mitt her i Stavanger varer i to år, sier Mboya.
− Det var på grunn av kvaliteten på undervisningen og at det ikke var studieavgift som gjorde at jeg valgte å studere i Norge. At jeg nå må betale studieavgift likevel, føles veldig urettferdig og stressende. Jeg hadde ikke klart å betale dette alene, men heldigvis fikk jeg hjelp av kjæresten min og familie hans her i Norge. De mente at jeg ikke skulle miste muligheten til å studere, sier hun videre.
− Knuser drømmene
27-åringens mål er å bli en teknisk sikkerhetsingeniør. Hvis hun får jobb i Stavanger eller et annet sted i Norge, vil hun gladelig takke ja.
− Jeg valgte UiS fordi det er et av de beste universitetene i verden når det gjelder det spesifikke studiet jeg går på. I tillegg er Stavanger-regionen et verdenssentrum innen olje og gass. Derfor er det mange muligheter her for meg, både under og etter studiene, sier Mboya.
− Innføringen av studieavgiften kommer til å knuse drømmene til mange internasjonale studenter som ønsker å studere i Norge. Det er verken mulighet for å få stipend eller betale kun deler av studieavgiften. De fleste har ikke råd til å betale så store beløp som studieavgiften utgjør, og har dermed ikke sjans til å flytte til og studere i Norge, sier hun.
Mboya mener at utdanning er en menneskerettighet, i likhet med helsehjelp, og at alle uansett hvor de kommer fra skal ha like muligheter til å få utdannelse.
Liza Mboya fra Kenya studerer ved UiS, men det koster henne dyrt etter ny avgift ble innført denne høsten (Foto: Privat)
Privat
Ekstrem nedgang i søkertallene
Studieavgiften innebærer altså at statlige universiteter og høyskoler fra høstsemesteret 2023 skal kreve egenbetaling fra studenter som er statsborgere i land utenfor EØS eller Sveits. Bakgrunnen for avgiften var behov for å gjøre noen klare prioriteringer i statsbudsjettet, skriver regjeringen.
Studieavgiften ble vedtatt av et bredt flertall i Stortinget i fjor høst, etter forslag fra regjeringen i oktober 2022 og alminnelig høring.
Bjarte Hoem, utdanningsdirektør ved UiS, forteller at studieavgiften hos dem varierer fra 80.000 til 150.000 kroner per år, alt etter studieprogram.
− Det finnes noen internasjonale studenter som får unntak fra studieavgiften, blant annet fordi de allerede bor i Norge eller har studert i minst tre år her allerede, sier Hoem.
Men til tross for unntakene − som i år gjelder 29 studenter ved UiS − ser vi helt klart at studieavgiften har påvirket antall studenter fra utenfor EU og EØS som har søkt seg til universitetet denne høsten.
− Av de 325 internasjonale mastergradsstudentene som registrerte seg og begynte på UiS i fjor, var 305 fra utenfor EU/EØS. I år har vi totalt 132 internasjonale som har takket ja til studieplass, og av disse kommer kun 79 fra land utenfor EU/EØS, opplyser Hoem.
Det vil si at det har vært en nedgang på drøyt 74 prosent av studenter som rammes av studieavgiften ved UiS.
I hvilken grad kan dere se en sammenheng mellom studieavgift og interessen fra utenlandske studenter?
− Det er en åpenbar sammenheng, da hele nedgangen i antall internasjonale studenter fra tidligere er kommet i gruppen som nå må betale skolepenger. Interessen hos søkere fra EU/EØS-land er som tidligere, svarer Hoem ved UiS.
– Som forventet
Kunnskapsdepartementet er ikke overrasket over nedgangen i internasjonale studenter etter avgiftsendringene denne høsten.
− Nedgangen i internasjonale studenter fra land utenfor EU/EØS og Sveits er som forventet. En viktig grunn til at vi innførte studieavgift, var å frigjøre kapasitet og ressurser for studenter fra Norge, EU/EØS og Sveits, sier statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel (Sp).
− Framover må vi i større grad enn før gjøre omdisponeringer i sektoren for å dekke prioriterte kompetansebehov. Vi vil selvsagt følge med på effektene av omleggingen, det inkluderer konsekvenser for rekrutteringen til arbeidsmarkedet på viktige fagområder, fortsetter han.
Han påpeker at Norge er ett av svært få land som har tilbudt gratis utdanning til alle internasjonale studenter.
− Vi har brukt cirka én milliard kroner på dette. Samtidig må norske studenter i de aller fleste tilfeller betale studieavgift for å studere i utlandet. Så vidt vi vet, er det nå ingen andre europeiske land som ikke krever betaling av studenter fra utenfor EU, ut over noen tyske delstater. Det er ingen grunn til at det skal være annerledes her, sier Hoel.
− De internasjonale studentene fra utenfor EØS/Sveits utgjør i dag tre prosent av de om lag 300.000 studentene ved norske universiteter og høyskoler. Selv etter innføringen av studieavgift, vil et svært stort flertall av studentene få gratis utdanning i Norge, tillegger han.
Viktige unntak og evalueringer
Hoel legger til at det ikke skal kreves studieavgift fra flyktninger eller utenlandske statsborgere som har permanent oppholdstillatelse i Norge, eller fra enkelte andre grupper som har en slik tilknytning til Norge at de har rett til lån og stipend fra Lånekassen:
− Flyktninger fra Ukraina har kollektiv beskyttelse, og skal ikke betale studieavgift. Vi gir også unntak for studenter som kommer gjennom Students at Risk-ordningen, og studenter fra det globale sør som kommer gjennom samarbeidsprogrammene NORPART og NORHED.
− Vi innfører studieavgift nå, og så vil vi se på helheten og vurdere ordningen når den har fått fungert over tid. I den sammenheng vurderer vi stipendordninger, opplyser Hoel.
− Lite framtidsrettet
Jan Ertesvåg er styreleder i Norsk Industri Rogaland og styremedlem i NHO Rogaland. Han er bekymret for konsekvensene studieavgiften vil få for fagmiljøene ved universitetene og for næringslivet.
− Jeg forstår at regjeringen må prioritere i budsjettforhandlingene sine, men jeg stiller spørsmål ved om innføringen av skolepenger for internasjonale studenter er et smart og gjennomtenkt grep. Dette er en såpass liten budsjettpost, og kan få store konsekvenser, sier Ertesvåg.
− Beslutningen om å innføre studieavgift er lite framtidsrettet og bryter med vår lange og gode tradisjon for internasjonal utveksling og kompetansebygging. Med tanke på omstillingen vi står foran i industrien, burde vi heller forsterket dette samspillet i stedet for å fjerne det, fortsetter han.
Han framholder at Norge er en del av et større bilde, og det å utnytte kompetanse på tvers av landegrenser er noe vi har gjort lenge, spesielt på Vestlandet og i Rogaland.
− Innføringen av skolepenger for internasjonale studenter kan få store konsekvenser for fagmiljøene ved universitetene, og for industrien betyr det fare for svekket utvikling innen kompetanse og arbeidskraft – og det etter flere tiår med positiv effekt av internasjonalt samarbeid, sier Ertesvåg.
Mest lest
LO og NHO har sammen utredet en «reformert AFP», og LO ønsker at denne skal bli del av et samordnet tariffoppgjør til våren. Men innad i LO har det vært svært ulike syn på forslagene som er lagt fram - og nå begynner tiden å renne ut.
Tormod Ytrehus
Pensjonsordning kan snart forsvinne: Dette handler AFP-striden om
– Jeg ønsker ikke å bli rik på en forsikring. Alt jeg håper på nå er å få nedbetalt gjeld, forteller Rune Sundmoen som er et av ofrene i Alpha-saken.
Martin Guttormsen Slørdal
300 yrkesskadde nordmenn rammes av et hull i loven. Rune er blant dem
Hanna Skotheim
Foreslår nye regler: Flere kan gå glipp av Nav-penger
Det er kun 1.200 meter mellom bebyggelsen og den nærmeste vindmølla i Havøysund. Likevel har det vært lite protester mot vindparken.
Håvard Sæbø
Oppgitt ordfører: – Man kan jo lure hva staten har tenkt å bruke Finnmark til
Jørn Teigen har jakt som sin hobby. Uten ekstrajobben hadde det ikke blitt like mange opplevelser i naturen.
Privat
Jørn var lei av å ha dårlig råd. Nå jobber han ekstra og jakter egen mat
– Om jeg noen gang klarer å slippe tankene: «Gir jeg barna det de trenger? Er det bra nok?». Det tviler jeg dessverre på, sier småbarnsmoren. Fortvilet forsøker hun å skaffe det helt nødvendige av mat og klær til sine fire barn.
Tomm Pentz Pedersen
«Silje» (42): – Jeg bruker strøm kun i ukene barna er hos meg
Sjåførene frykter det betyr at de må utføre samme jobb, på dårligere betingelser og lavere lønn. (Illustrasjonsfoto)
Alf Ragnar Olsen
Sjåførene i Posten frykter lavere lønn for samme jobb
Nav må ta utgangspunkt i at mottakeren ikke kjenner reglene og heller ikke enkelt kan forstå juridiske tekster, mener sivilombud Hanne Harlem.
Hanna Skotheim
Nav begrunner avslag for dårlig, mener Sivilombudet
Jan-Erik Østlie
Ap-topp: – Vanlige folk har også to biler, hus og gode liv. Det er ikke alle som strever
Richard Storevik i Fellesforbundet krever at bankene – i de vanskelige tidene som er nå – ikke øker utlånsrenten ytterligere etter Norges Banks siste renteheving.
Roy Ervin Solstad
Fagforeningsleder åpner for bankboikott etter renteheving
GOD STEMNING: ... på kokeriet. Der det visstnok ikke jobba så mange damer, men Marit Lovise Hanekam (til venstre) og Renate Øvstetun Tungen smilte i alle fall bredt!
Erlend Angelo
Den tradisjonsrike norske familiebedriften skal lære amerikanerne å drikke saft
Sina Hennig og Robin Bull Kulseth studerer sosialt arbeid og har fått boka «Vi fattigfolk» av Anna-Sabina Soggiu. På torsdag var de på bokbad med forfatteren.
Jonas Fagereng Jacobsen
Kan Robin fra Oslos vestkant forstå fattigdom?
Petter Sørnæs / Posten
Eldre fikk tilbud om praktisk hjelp fra Posten. Nå kan tjenestene bli landsomfattende
SAMSTEMTE: Richard Storevik i Fellesforbundet vil åpne for strengere regulering av bankene. Det er noe Andreas Sjalg Unneland i SV kan stille seg bak.
Roy Ervin Solstad og Terje Pedersen / NTB
Fagforeningsleder vil ha oppgjør med grådige banker. Nå får han støtte
Hverdagen til Bergersen består av flere hjelpeapparat. På hodet har hun satt inn et CI-apparat som hjelper henne med å oppfatte lyder og foran henne på bordet ligger en høyttaler som hun bruker når hun skal snakke med folk på telefonen.
Hanna Skotheim
Da døve Hilde ble ansatt, var flere skeptiske
NYE FARGER: Det nye tøyet som er tilpasset kroppen bedre, rulles nå ut i Norge. Fargene er endret for å være mer synlig i trafikken.
Pressefoto: Hans Fredrik Asbjørnsen/Hydro
De tillitsvalgte vant fram: Hydro tilpasser klærne til kroppen
Flere i de mest utsatte samfunnsgruppene må droppe måltider på grunn av pengemangel, viser Sifo-rapporten.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Nordmenn dropper måltider på grunn av pengemangel
FORSVARSVERK: På hver side av buret settes et gjerde av aluminiumsrør ned i Skallelva. Rørene står løst slik at de kan gli ned og tette åpninger som oppstår når pukkellaks og vannstrømmer graver i steinbunnen.
Kolbjørn Rushfeldt
Fengselsbur fra Vadsø fengsel fanget 40.000 pukkellaks
Kronikk
Det som virkelig kjennetegner en god tillitsvalgt, er evnen til å gjøre andre gode, skriver Ole Roger Berg.
Leif Martin Kirknes
Etter å ha vært tillitsvalgt i 35 år har jeg gjort meg noen tanker
Stian Lysberg Solum / NTB