Stian Fyen

Dagsavisen

16. april 2023 tok LO-leder Peggy Hessen Følsvik og resten av LO en historisk avgjørelse. For første gang siden år 2000 gikk LO ut i streik mot NHO. Og for første gang siden krigen var det i et mellomoppgjør, der det kun forhandles om kroner og øre.

– Det var viktig for oss at de lavest lønte ikke ble hengende etter. Og i år var det spesielt viktig i den dyrtida folk opplever. Fordelinga på lønnstilleggene. At de som tjente minst skulle løftes mest, sier LO-lederen i dag.

– Vi fikk til et ganske historisk resultat, med ei god ramme og en profil som prioriterte de lavest lønte. Det var det hele streiken handla om.

Den norske modellen

Ved hvert eneste lønnsoppgjør kommer NHO med det samme argumentet mot LOs lønnskrav: Ja, mange bedrifter tåler å gi gode lønnstillegg. Men mange bedrifter gjør det ikke. Og de risikerer konkurs om LO får gjennomslag. Men da er det Følsviks jobb å si at sånn må det faktisk være.

Noen bedrifter må gå konkurs for at Norge både skal forbli verdens mest produktive økonomi, og for at arbeidsfolk skal få sin del av kaka.

– Jeg pleier å tenke på Harald Eia. Han sier det veldig godt i et program om den norske modellen, når han snakker om det kyniske i den norske modellen. Det handler om at de bedriftene som ikke tåler å opprettholde det lønnsnivået vi har her i Norge, må faktisk rett og slett bukke under, sier Følsvik.

Hun understreker at LO selvfølgelig har stor sympati og respekt for de arbeidstakerne som mister jobben fordi LO stiller for tøffe lønnskrav.

– Men den norske modellen er nå likevel en gang så kynisk at det handler faktisk også om at de bedriftene som ikke er bærekraftige nok til å betale en anstendig lønn til folk, de kan vi faktisk ikke ha.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik ledet LO gjennom en historisk streik i 2023.

Håvard Sæbø

Hun sier bærekraft ligger til grunn for alle aspekter ved hele den norske modellen.

– Bedriftene som skal gjennom det grønne skiftet må være bærekraftige når det gjelder klimaavtrykk og økonomi, men også når det gjelder lønn- og arbeidsvilkår for sine ansatte, sier LO-lederen.

Ny Ap-ledelse

2023 startet med mer enn en bare et lønnsoppgjør og en historisk streik for Følsvik.

Samtidig som hun sto midt oppe i den første LO/NHO-streiken i et mellomoppgjør siden krigen, ledet hun også valgkomiteen i Arbeiderpartiet. Der hadde hun det øverste ansvaret for å snekre sammen både en partiledelse og et sentralstyre i et kriserammet parti.

– Da hadde jeg det ganske travelt, sier LO-lederen.

Da hun la fram valgkomiteens forslag uttalte hun at hun var svært fornøyd med at det ikke hadde lekket noe informasjon til pressen underveis. Samtidig var det en rekke kontroversielle grep som ble tatt.

Blant annet gikk Bjørnar Skjæran av som nestleder i partiet etter fire år i rollen. Valgkomiteen fant heller ikke plass til tidligere nestleder og statsråd Hadia Tajik i sentralstyret, selv om fylkeslaget hennes i Rogaland ønsket henne inn.

– Det var ganske tøffe runder, der vi var direkte med hverandre. Men sånn skal det være. Det er viktige beslutninger vi skal ta. Da er det viktig at vi gjør grundige vurderinger av kandidatene, slik at vi kan sette sammen et lag til slutt som alle klarer å stille seg bak, sier LO-lederen.

– Da Anniken Huitfeldt gikk av som utenriksminister sa hun at ingen politikere egentlig trekker seg frivillig, selv om de sier det. Måtte du snakke med Bjørnar Skjæran før han frivillig stilte vervet som nestleder i Ap til disposisjon?

– Det vil jeg ikke si noe om.

LO og Ap

Valgresultatet i høst ble som kjent elendig for Arbeiderpartiet. De mistet makt i nesten alle de store byene i Norge, og ble for første gang på 99 år ikke Norges største parti med kun 21,6 prosent av stemmene.

En forutsetning for arbeiderbevegelses suksess i Norge har vært det fagligpolitiske samarbeidet mellom LO og Arbeiderpartiet. Men når Arbeiderpartiet er blitt så små og ikke vinner valg, hvor lang tid tar det før det fagligpolitiske samarbeidet slår sprekker?

Tall fra valget viser også at kun 29 prosent av LOs medlemmer stemmer på Arbeiderpartiet.

– Det er kongressen vår som tar stilling til det fagligpolitiske samarbeidet og hvorvidt vi skal bevilge støtte til partienes valgkamp, hvilke partier vi i så fall skal bevilge til. Men jeg har tro på at Arbeiderpartiet skal vokse igjen. Også tror jeg at de aller, aller fleste av våre tillitsvalgte ser viktigheten av det fagligpolitiske samarbeidet. At vi også får til gode politiske resultater, sier Følsvik.

Hun peker på den historiske viktigheten av at LO og Ap er to armer på samme kropp som sammen har vært helt sentrale i å bygge det samfunnet vi har i dag.

– Men blir ikke det fagligpolitiske samarbeidet påvirket av at Ap er blitt så små?

– Det er derfor det er viktig for oss å bidra til at partiet vokser seg større enn det er i dag. Beslutningene rundt dette er det våre tillitsvalgte gjennom kongressen vår som tar. Så langt har de vært veldig tydelige på at det er den riktige veien for oss, sier LO-lederen.

– Ønsker du gjenvalg som LO-leder i 2025?

– Det skal jeg ikke svare på nå.

Pensjonskamp

Nå, mot slutten av året, er det særlig to saker som har stått høyt på dagsordenen til LO-lederen.

Det ene er spørsmålet om ny AFP i privat sektor. Det andre er Tesla-streiken i Sverige, som har fått ringvirkninger langt utover de svenske landegrensene. Blant annet i Norge, der Fellesforbundet har varslet boikottaksjoner mot Tesla for å hjelpe sine svenske fagforeningskamerater.

For å ta det første først, ny AFP. LO-kongressen har vedtatt at de ønsker en ny AFP som treffer flere. Det konkrete forslaget er en opptjeningsmodell, der hva slags tidligpensjon du får speiler hvor mange år du har jobbet i en bedrift med tariffavtale.

Det står i kontrast til dagens ordning der du får alt eller ingenting, basert på om du har jobbet i en tariffbedrift på slutten av arbeidslivet.

Men seint på høsten sa Fellesforbundets landsmøte nei til en opptjeningsmodell. De var redde for å miste dagens ordning som mange medlemmer mener er en god ordning for dem. Det har skapt hodebry for LO-ledelsen. For å klare å forhandle fram en ny AFP er LO nødt til å stå samlet.

Så kan folk som håper på en ny AFP i 2024 forvente seg resultater?

– Det kan jeg ikke svare på nå, ser LO-lederen.

Hun viser til at det er LOs inntektspolitiske utvalg, og etter hvert LOs representantskap som skal ta stilling til det. Og enn så lenge venter de på avklaringer fra Fellesforbundet om hva de kan eller ikke kan bli med på.

– Det er litt opp til Fellesforbundet. Det handler om at Fellesforbundet er frontfaget, enten vi går for et samordnet eller forbundsvist oppgjør. Det vil være helt utenkelig for LO å gå til et samordnet oppgjør uten å ha med oss Fellesforbundet. Sånn jeg leser situasjonen nå tror jeg ikke AFP kommer til å bli et tema i lønnsoppgjøret hvis det ikke blir et samordnet oppgjør. Men jeg må ta alle forbehold. Dette er det representantskapet og inntektspolitisk utvalg som skal ta stilling til, sier LO-lederen.

Støtte til streik

Kampen mot Tesla og andre store selskaper som ikke ønsker at sine ansatte skal fagorganisere seg, ser ut til å bli en sentral kamp i året og årene som kommer.

– Det er en evigvarende arbeiderkamp, sier LO-lederen.

Samtidig ser hun positive tegn i tiden til at flere tar opp kampen mot de store, rike amerikanske selskapene som kjemper mot fagorganisering. Følsvik besøkte blant annet streikende bilarbeidere i USA i høst, og hun registrerte med interesse at skuespillere og manusforfattere i Hollywood sto i en lang streik for å sikre seg bedre rettigheter nå som kunstig intelligens er på full vei inn i den amerikanske filmindustrien.

– Vi ser at fagbevegelsen i vestlige land støtter oppom sånn som Tesla-streiken. Du får noen symbolaksjoner, som samler brei støtte globalt. Du får større oppmerksomhet rundt fagbevegelsen, slik at vi blir enda større. Det viktigste redskapet for å hindre at forskjellene skal få vokse seg større er fagbevegelsen, sier LO-lederen.