JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Arbeidslivskriminalitet

Slik vil Høyre straffe useriøse bedrifter

Høyre har lansert en sanksjonspakke for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Fair Play Bygg roser initiativet, men mener de virkelig effektive tiltakene mangler.
Arbeidslivskriminaliteten blir grovere, og useriøse aktører finner stadig nye metoder som gjør arbeidet med å avsløre dem vanskeligere. Nå ønsker Høyre å sette inn en sanksjonspakke. Illustrasjonsbilde. 

Arbeidslivskriminaliteten blir grovere, og useriøse aktører finner stadig nye metoder som gjør arbeidet med å avsløre dem vanskeligere. Nå ønsker Høyre å sette inn en sanksjonspakke. Illustrasjonsbilde. 

Erlend Angelo, Magasinet for fagorganiserte

– Arbeidslivskriminalitet koster samfunnet mange milliarder kroner hvert eneste år, det går utover de seriøse virksomhetene, og det uthuler grunnlaget for velferden, sier Aleksander Stokkebø (H), som sitter i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.

Han sier at de kriminelle aktørene i arbeidslivet bruker stadig nye metoder, som er vanskeligere å avdekke. Derfor lanserer Høyre en sanksjonspakke som de mener kan oppdatere verktøykassen til Arbeidstilsynet.

Se også: Kriminelle i arbeidslivet skal straffes hardere. Her er regjeringens forslag

Vil henge ut verstingene

Hovedlinja i pakka handler om å senke terskelen for sanksjoner, og at de grove bruddene må sanksjoneres hardere.

– Når aktører begår grove og gjentatte brudd, og ikke respekterer de påleggene de får, må det få konsekvenser. Arbeidstilsynet har mulighet til å gi pålegg, og mulighet til å stanse arbeid hvis det er fare for liv og helse, men de har ikke myndighet til å aktivt håndheve det og sperre arbeidsplassen. Vi ser at politiet ofte ikke har ressurser til å følge opp, og useriøse kan spekulere i å trenere pålegg de får, og oppnå stor kriminell profitt. Sånn kan vi ikke ha det.

Aleksander Stokkebø i Høyre ønsker å bøtelegge useriøse aktører i arbeidslivet på samme måte som parkeringsvakter får gjøre det. 

Aleksander Stokkebø i Høyre ønsker å bøtelegge useriøse aktører i arbeidslivet på samme måte som parkeringsvakter får gjøre det. 

Høyre

Et av Høyres forslag er at man skal kunne offentliggjøre grove og gjentatte brudd på arbeidsmiljøloven. Åpenhet er et effektivt og gratis virkemiddel, sier Stokkebø.

– Vi er klar over at dette er et kraftig virkemiddel, og derfor må forslaget rammes godt inn. Vi ønsker ikke å henge ut enhver bedrift som er uheldig og trår feil. Det ville bare overskygge og drukne de mer alvorlige sakene, sier han, og fortsetter:

– Vi vil ramme de som aktivt motsetter seg påleggene de får, når det er grove brudd som fortjener offentlighetens oppmerksomhet. Dette er ikke minst viktig for at den store majoriteten av seriøse virksomheter og forbrukere skal kunne unngå handel med useriøse. Ved å velge de bort, struper vi inntektene deres.

Dette er Høyres sanksjonspakke:

Utrede et bot-system for mer åpenbare brudd på arbeidsmiljøloven og annen arbeidskriminalitet, med forenklet bevisbyrde for Arbeidstilsynet (parkeringsbot-system).

Styrke Arbeidstilsynet økonomisk, slik at man kan ansette flere inspektører og jurister, og gjennomføre flere målrettede kontroller.

Tydeliggjøre at Arbeidstilsynet og Skatteetaten har hjemler til å kontrollere utvendige bygge- og anleggsarbeider på private grunneiendommer.

Sikre bedre koordinering av tilsynene etatene fører hver for seg, slik at man i større grad rammer de useriøse, uten å bli en byrde for seriøse aktører, herunder evaluere og forbedre Tilda.

Øke det generelle nivået på Arbeidstilsynets gebyrer og sørge for en gradering av sanksjonsregimet i tråd med bruddets alvorlighetsgrad.

Utrede et prikk-system, hvor sanksjonene blir hardere etter gjentatte brudd/hvor gjengangere sanksjoneres hardere.

Offentliggjøre/publisere grove og gjentatte brudd, der pålegg/stansingsvedtak fra Arbeidstilsynet ikke etterleves innen fastsatte frister.

Betydelig heve den øvre grensen for overtredelsesgebyr.

Gi Arbeidstilsynet mulighet til å bortvise arbeidstakere fra byggeplass, der de ikke besitter pliktig HMS-kort og ikke er registrert i A-registeret (Navs arbeidstakerregister).

Gi Arbeidstilsynet hjemmel for å ta beslag i relevante dokumenter som avdekkes under Arbeidstilsynets kontroller.

Gi Arbeidstilsynet hjemmel til å innhente relevant informasjon fra nærmere bestemte tredjeparter, for eksempel fra arbeidsgivers bank eller A-meldingen.

Parkeringsbotsystem

Stokkebø sier at de ønsker at arbeidstilsynet får flere ressurser til å ansette inspektører og jurister for å kunne gjennomføre målretta kontroller.

– Vi har også et forslag om et botssystem for å enklere kunne sanksjonere mer åpenbare brudd på arbeidsmiljøloven. Vi har sammenligna dette med et parkeringsbotsystem, sier han, og utdyper:

– Står man litt feilparkert, kan parkeringsvakten ta bilde og skrive ut en bot på stedet uten merarbeid. Men hvis arbeidstilsynet avdekker livsfarlig arbeid i høyden, så krever det masse papirarbeid og gjerne flere uker med saksbehandling for å kunne sanksjonere. Det viser litt av urimelighetene i dette systemet. Det må gå kortere tid fra handling til konsekvens.

Savner støtte til varslere

Maren Amble Stinessen i Fair Play Bygg Oslo og Omegn sier de tror framlegget fra Høyre absolutt kan ha noe for seg, og mener det er behov for at forbrukerne skal kunne få en oversikt over hva man skal velge og ikke.

Fair Play Bygg

– Dersom Arbeidstilsynet offentliggjør lister med bedrifter som har fått bøter etter alvorlige brudd på regelverket, vil dette forhåpentligvis virke skjerpende på bedriftene. Da kan kunden velge bort de bedriftene som har mange reaksjoner fra Arbeidstilsynet.

Stinessen tror også at et parkeringsbotlignende system muligens kan ha en effekt.

– Det viktigste er å få stansa farlige situasjoner og kriminelle forhold. Men veldig mye av det som er problematisk med a-krim handler om mer enn bare brudd på arbeidsmiljøloven.

Derfor mener Fair Play at Arbeidstilsynet ikke bør bruke for mye ressurser på å gi bøter.

– Vi skulle gjerne sett at man i større grad sanksjonerte de som driver med hvitvasking, skattebedrageri, grov utnytting av mennesker og forfalskning av papirer, dette er hovedkjernen i a-krim. Her må politiet tydelig på banen, sier Stinessen.

Hun ser også at Høyres sanksjonspakke mangler noe Fair Play har sett kan være det mest virkningsfulle for å få bukt med arbeidslivskriminaliteten.

– Jeg tror det mest effektive man kan gjøre er at de som varsler om a-krim får bistand og støtte, slik at de faktisk er i stand til å varsle. En slik «Exit-strategi» er veldig effektiv.

Warning
Annonse
Annonse