JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

De usynlige barna

Flere og flere palestinske barn dropper skolen for å gå ut og tjene familien. Det finnes lover mot barnearbeid, men det er vanskelig å sikre at de etterleves.



10.10.2013
07:50
17.12.2013 00:07

Hver gang bilene stopper på rødt ved lyssignalet, tar guttungen turen ned gjennom køen. Han er neppe ti år gammel. Han stanser ved hver bil og holder en liten eske med billige engangslightere opp så sjåføren kan se varene. De fleste bilistene stirrer stivt fram for seg og ignorerer guttungen, mens noen få ruller vinduet ned og kjøper en lighter de egentlig ikke har bruk for.

– Sånn skaffer jeg penger til familien min, sier Ali som viser seg å være 9 år gammel. – Som regel har jeg omkring 40 shekel (65 kroner) med hjem. Noen få ganger har jeg greid å tjene 100, og det har også hendt at jeg har stått her en helt dag for nesten ingen ting. Det er tungt.

Vi er ved et stort veikryss i utkanten av det nordlige Jerusalem, der hvor veien fører videre ut mot Shuafat og videre til Ramallah på Vestbredden. Ali er en av tusener av palestinske barn som situasjonen har tvunget til å droppe skolen for å gå ut på arbeidsmarkedet. Familien trenger pengene de kan tjene, og som regel består det i løst forefallende arbeid, eller ved å bli «selvstendig», som Ali kaller det.

Antallet vokser

Ali er ikke alene. Ifølge oplysninger fra Palestinas Statistiske Sentralbyrå (PCBS) var åtte prosent av barna på Gazastripen på arbeid i stedet for å gå på skole i 2011, og på Vestbredden var det tilsvarende tallet tre prosent.

Observatører påpeker at disse tallene er mangelfulle. De omfatter ikke barn som hjelper til på familieeide arbeidsplasser, hvor vi finner det store flertallet av de arbeidende barna helt ned til fem år gamle. Det er vanligvis landbruk. Og statistikken dekker heller ikke skoler under UNWRA, der FNs hjelpeorganisasjon for flygtninger nettopp arbeider med den svakest stilte delen av den palestinske befolkningen, der barna oftest forlater skolen.

– Den palestinske økonomien har også hatt en voldsom nedtur siden 2011, og det har uten tvil skapt mange nye barnearbeidere, lyder vurderingen fra Osama Damo fra organisasjonen Redd Barnas kontor på Gazastripen.

Han legger ubetinget skylden på den fortsatte israelske okkupasjonen. Alle veisperringene og restriksjonene stiller store hindringer i veien for næringslivet. Dette har i de senere årene ført til en rekke virksomhetsstegninger, og for de berørte arbeiderne er det uhyre vanskelig å gå ut og finne andre jobber. Når den enkelte familie mister inntekten sin, er det i mange tilfeller barna som må trå til, fordi de relativt sett har lettere for å finne noe. Mange arbeidsgivere har en tendens til å foretrekke mindreårige fordi de ikke skal ha så mye i lønn som voksne medarbeidere.

Hazem Maher er en av de unge palestinerne som Redd Barna bruker som eksempel for å illustrere fenomenet. Han er 16 år og fra Hebron på den sørlige delen av Vestbredden.

– Faren min er blind og begge foreldrene mine er arbeidsløse, så jeg er familiens eneste forsørger, forteller han.

Han arbeider som portør på grønnsaksmarkedet i den palestinske byen El Bireh, nord for Jerusalem. Her kaster en 12 timer lang arbeidsdag med tunge bører rundt 90 kroner av seg. Turen hjem til Hebron er dyr og den kan godt ta et par timer, så Hazem overnatter på markedet som han bedst kan og drar bare hjem med et par ukers mellomrom.

Arbeider for familien

På papiret er disse barna beskyttet av palstinsk lovgivning om barns rettigheter. Artikkel 14 sier at det er forbudt å ansette noen som ennå ikke er fylt 15 år, mens artikkel 43 forbyr tigging. Lovgivningen pålegger også det offentlige å yte en egen støtte til barn med speseielle problemer, som hjemløse, de som har sluttet på skolen eller som lever av å tigge.

– Så lovgivningen er der, men det mangler mye på implementeringen, sier Damo.

Han påpeker dessuten på et spesielt problem ved lovens artikkel 99. Den unntar nemlig barn som tar arbeid hos den nærmeste familien. Begrunnelsen er at det i landdistriktene alltid har vært alminnelig at barna hjalp til på jordene, og dette er et kulturelt mønster man har valgt ikke å blande seg i lovgivningsmessig.

Nå er det bare blitt et smutthul i loven.

7.000 barn i drivhusene

Nesten i direkte forlengelse av dette er det også et stigende antall palestinske barn som tar arbeide i bosettingene. I Jordandalen har mange palestinere arbeid i bosettingenes vidstrakte drivhusgartneri, og der har de palestinske myndighetene ingen muligheter til å innlede sanksjoner mot arbeidsgiverne.

Videre skjer dette gjennom palestinske mellommenn, så de enkelte gartneriene betaler en samlet pris for arbeidskraften, men formelt ikke vet noe om hvem de i virkeligheten ansetter. Denne gruppen går ofte under betegnelsen «de usynlige barna».

Det heter at det bare i Jordandalen er omkring 7.000 palestinske barnearbeidere.

For noen år siden vedtok den israelske regjeringen at loven om minstelønn også skulle omfatte palestinere med arbeid i bosettingene. Det vil si at de har samme krav på 22 shekel (37 kroner) i timen som sine israelske kolleger, men i virkeligheten blir det gjort veldig lite for å tilse at dette også blir overholdt. Vanligvis ligger lønna på det halve, men det er ikke vanskelig å skaffe villige hender, fordi selv dette er mer enn hva Hazem tjener på å slepe frukt og grønnsaker på markedet i El Bireh.

Ond spiral

– Hvis okkupasjonen fortsetter og hvis palestinerne ikke er i stand til å implementere en nasjonal strategi og yte bedre lovbeskyttelse av barna, frykter jeg alvorlig for fremtiden deres, sier Osama Damo.

Han betegner det som en ond spiral. De arbeidende barna får en dårlig start på livet som følge av mangelfull eller ingen utdannelse, og det setter dem ute av stand til å skaffe seg bedre arbeideog avansere sosialt. Når de senere selv stifter familie og setter barn til verden, er der reell fare for at problemet går i arv.

– De fysiske og psykiske skadevirkningene av deres opplevelser på arbeidsmarkedet kan komme til å påvirke deres evner til å være gode foreldre, og det kan sette seg på neste generasjonen, slutter han.

Oversatt fra dansk av Hanne Kullerud Nielsen

10.10.2013
07:50
17.12.2013 00:07



Mest lest

Heidi Wittrup Djup mener det er oppsiktsvekkende at en barnevernstjeneste fremsetter påstander om en fagperson uten nærmere begrunnelse.

Heidi Wittrup Djup mener det er oppsiktsvekkende at en barnevernstjeneste fremsetter påstander om en fagperson uten nærmere begrunnelse.

Hanna Skotheim

Lydopptak fra barnevernet rystet Heidi: – Måten de snakker på gir meg frysninger

Søk i ulike yrker nederst i saken.

Søk i ulike yrker nederst i saken.

Rudfjord/Ruter, Angelo, Privat, Rasmussen, Colourbox

Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker

Du slipper å skatte av utbetalinga fra Nav.

Du slipper å skatte av utbetalinga fra Nav.

Hanna Skotheim

Nav: Snart kommer ekstrautbetalingen

Michael Ulriksen

Ramona sov med ulv i soveposen. Nå betaler turister over en årslønn for å overnatte her

Det har blitt dyrere å ha gjeld, men økt rente svir mer i lommeboka for noen enn for andre.

Det har blitt dyrere å ha gjeld, men økt rente svir mer i lommeboka for noen enn for andre.

Colourbox

Hvilke grupper merker egentlig renta mest? Her er tallene

Bjørn Sigurd Svingen er leder av Fellesforbundets avdeling på Raufoss. Han drar nå i gang politisk streik mot høye strømpriser.

Bjørn Sigurd Svingen er leder av Fellesforbundets avdeling på Raufoss. Han drar nå i gang politisk streik mot høye strømpriser.

Helge Rønning Birkelund

Nå blir det politisk streik mot høye strømpriser: – Vi må gjøre et eller annet for å bli hørt

Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.

Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.

Sebastian Bang

Jana får ikke jobbe mer – selv om nye regler ble innført 1. januar

Lilly Hystad (74) er pensjonist og alene med boligutgifter. Hun har rustet seg så godt hun kan for enda en runde med prisvekst på mat denne uka. 

Lilly Hystad (74) er pensjonist og alene med boligutgifter. Hun har rustet seg så godt hun kan for enda en runde med prisvekst på mat denne uka. 

Martin Næss Kristiansen/Dagsavisen

Lilly (74) tvinges til å handle mindre: – Tar ikke en liten sjokolade engang

Herman Bjørnson Hagen

«Sara» varsla om at skipperen seksuelt trakasserte henne: – Jeg vurderte å hoppe på sjøen

– Det er en tragedie, fordi det nå gjelder hele landet. Det har vært varslet lenge og alle har visst om det, sier tillitsvalgt Roger Nordland i Frost Kraftentreprenør.

– Det er en tragedie, fordi det nå gjelder hele landet. Det har vært varslet lenge og alle har visst om det, sier tillitsvalgt Roger Nordland i Frost Kraftentreprenør.

Jan-Erik Østlie

Norge trenger desperat mer strøm – men de som bygger kraftnettet mister jobben

Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.

Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.

Simen Aker Grimsrud

Marte var en av lønnstaperne i fjor: – Det er åpenbart urettferdig

De hadde hastemøte, olje- og energiminister Terje Aasland (f.v.),  Bjørn Sigurd Svingen og Torhild Løkken fra Fellesforbundet, og næringsminister Jan Christian  Vestre.

De hadde hastemøte, olje- og energiminister Terje Aasland (f.v.), Bjørn Sigurd Svingen og Torhild Løkken fra Fellesforbundet, og næringsminister Jan Christian Vestre.

Pressefoto

Hastemøte om strømstreik: Aasland og Vestre kalte inn «opprørere»

Kommentar

Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.

Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.

Yngvil Mortensen

«Oljefondets tap bør være en tankevekker for nordmenn»

Rødt vil ha hele jernbanen samlet i én organisasjon.

Rødt vil ha hele jernbanen samlet i én organisasjon.

Leif Martin Kirknes

Rødt vil legge ned Bane Nor: – Det er åpenbart at noe ikke fungerer som det skal

Nordmenn bruker mindre penger i butikkene. Det kan føre til oppsigelser i varehandelen.

Nordmenn bruker mindre penger i butikkene. Det kan føre til oppsigelser i varehandelen.

Erlend Angelo

Hver tredje butikk vurderer eller planlegger å nedbemanne

Pizza- og pastarestauranten i Oslo nektar å inngå tariffavtale med Fellesforbundet. No er tilsette klare til å streike for betre lønns- og arbeidsvilkår.

Pizza- og pastarestauranten i Oslo nektar å inngå tariffavtale med Fellesforbundet. No er tilsette klare til å streike for betre lønns- og arbeidsvilkår.

Tormod Ytrehus

Streik kan stenge populær restaurant: – Forsøkte å presse tilsette ut av fagforeining

Christian Eriksen og Linda Kjeldaas har vært nødt til å tåle litt kjeft den siste månedene. De forstår at togpassasjerene er frustrerte over fulle tog og innstilte avganger.

Christian Eriksen og Linda Kjeldaas har vært nødt til å tåle litt kjeft den siste månedene. De forstår at togpassasjerene er frustrerte over fulle tog og innstilte avganger.

Morten Hansen

Konduktørene har hatt en måned med kjeft, stappfulle tog og frustrerte passasjerer

Energikommisjonen foreslår en enorm utbygging av kraft framover. LO-sekretær Are Tomasgard, som også sitter i kommisjonen, ber politikerne få opp farta.

Energikommisjonen foreslår en enorm utbygging av kraft framover. LO-sekretær Are Tomasgard, som også sitter i kommisjonen, ber politikerne få opp farta.

Norge kan mangle enorme mengder strøm i 2030: – Vi er skikkelig på hælene

Lærer og plasstillitsvalgt for Skolenes landsforbund (SL) Svein Olav Farstad (til høyre) og verneombud Stig Rune Myklebust Lothe står i front i kampen til ansatte ved Eide ungdomsskole for å få fjernet tre mobilantenner som står på taket til skolen. De er synlige på bildet i bakgrunnen.

Lærer og plasstillitsvalgt for Skolenes landsforbund (SL) Svein Olav Farstad (til høyre) og verneombud Stig Rune Myklebust Lothe står i front i kampen til ansatte ved Eide ungdomsskole for å få fjernet tre mobilantenner som står på taket til skolen. De er synlige på bildet i bakgrunnen.

Anders Tøsse

Lærere vurderer å bytte jobb grunnet strålefrykt

Byråleder Benjamin Nordling vil at hver seremoni skal gjenspeile livet til den avdøde: – Jeg tar ikke sorgen fra de pårørende, men kanskje jeg kan gjøre det lettere for dem å gå videre.

Byråleder Benjamin Nordling vil at hver seremoni skal gjenspeile livet til den avdøde: – Jeg tar ikke sorgen fra de pårørende, men kanskje jeg kan gjøre det lettere for dem å gå videre.

Hanna Skotheim

For Benjamin er hver begravelse en eksamen


Flere saker