Sissel M. Rasmussen

- Høyre har snakka om ”mer lærdom for hver krone”. De har vært opptatt av krona, ikke lærdommen. Det var privatisering og effektivisering som var viktig. Det er meningsløst å beskylde oss, som har vært opptatt av ressursene i skolen, å ikke være opptatt av innhold. - Hvis mine barn måtte gå inn i den skolen de nå skisserer i deler av Oslo-skolen, med såkalte ”8 til13”-skoler (fra 13 til 19 år), ville jeg vurdert å flytte.

Øynene gnistrer i det ellers så rolige ansiktet. Det stri grå håret slår nesten krøller på seg.

Det sies om Stein Grøtting at han er en tilbakeholden mann. Han er opptatt av sak, først og fremst. Privatlivet er privatliv. Han trekker på skuldrene og mener at det kanskje er fordi han ikke er så interessant. - Jeg har ikke et utprega sosialt liv akkurat, drikke øl med gutta, er ikke noe jeg driver med i fritida.

Å komme fra

Namsos og være født i 1952 innbærer automatisk spørsmål om Åge Alexandersen. Unge Stein var tre år yngre enn Åge, men gikk på samme grendeskole. Flere av bandmedlemmene var hans ungdomskamerater. De musikalske ferdighetene strakk ikke til for Stein, men han var med å arrangere den første spillejobben til Prudence sin forløper.– Det var Kaare Skejvik jr. (trommisen) og meg som kjørte rundt på lett motorsykkel og verva betalende passasjerer til en liten grønn buss vi hadde leid for anledningen. Vi utstyrte en del av dem med skrutrekker, slik at de kom inn på konserten som teknikere. Senere kom den store Åge tilbake til Namsos etter å ha vært ute i den store verden og blitt inspirert. Han stokka om på laget og skapte Prudence. Den andre gangen Stein Grøtting har hatt noe med musikk å gjøre, var å være Mfo;s representant i forhandlinger.

Barnet kom

til verden en februardag, midt under vinter-OL. Mor satt omtrent klistra til radioen. Alt dreide seg jo om Norges storslalåmmester - Stein Eriksen. Hva annet kunne vel navnet bli, enn Stein. Tv-en kom ikke til byen før et tiår seinere. - Det var 5.oktober 1962, onkelen min fikk tv. Alle var samlet der og tilbrakte hele dagen med å se på teksten som rullet over skjermen - alle navnene på de som døde i Kings Bay – ulykken. Det gjorde et enormt inntrykk. Jeg kan alt om Kings Bay. Einar Gerhardsen skulle ikke lenger være statsminister (Stein Grøtting var på dette tidspunktet 10 år). Det var uhørt. Det syns også mine foreldre.

Stein innrømmer

at han nok ikke var helt som andre barn. Som sjuåring gikk han på kafé med faren og leste avis. Siden det bare var en avis i Namsos, ble han en kløpper på å lese opp ned. En kunst han behersker til fulle fremdeles. Nå var det riktignok ikke så ofte de to fikk tid til kafébesøk, siden faren var tømrer og jobba på anlegg i mange år. Huset var fullt av bøker, og faren som aldri fikk tid til å ta teknisk utdanning, lærte Stein å bli glad i boklig lærdom. Det påstås at Stein har klisterhjerne, han husker utrolig godt. Selv er han bare delvis enig i, og benekter påstandene om hjerne med klister. - Det er vel noe med husketeknikk vel, mener han.

Uansett, den kjæreste boka han eide som barn, var Gyldendals store ettbindsleksikon. - Jeg har nok lest hele leksikonet. Forresten fikk sønnen min sitt eget, og jeg tror han er like glad i sitt som jeg er i mitt. Et lunt smil brer seg over ansiktet. Vanlig barnelitteratur ble fort kjedelig, men Stein kompenserte med å lese tre – fire bøker samtidig, kapittel for kapittel. - Å lese fire bøker av Hardy-guttene samtidig, bød på en utfordring, minnes han.

Mannen med

arkivet i brystlomma innleder stadig setningene med en dato, under intervjuet. Mine kilder forteller at han alltid går med skjorte – med brystlomme. Der finner du tobakken, to tiere og en huskelapp med en dato eller et nummer på et rundskriv. Stein rister på hodet. Bare tull, avkrefter han. Men tobakken er aldri langt unna, og han karakteriserer seg selv som en typisk ”løsarkperson”. Ryktene om at han kan alle numrene på rundskrivene betegner han som sterkt overdrevet. - Det fins jo tusenvis av rundskriv som er uten betydning, det er bare 30 – 40 som er verd å huske og det er vel ikke så stort, slår han fast.

Stein håper

de rød-grønne har skjønt at en bredere kunnskapsforståelse ikke betyr at man leker i alle fag. - Veiing og måling av latterlige sider av kunnskapen er tull. Det trenger ikke være en motsetning mellom sosiale og faglige ferdigheter. Begge deler er viktig. Finland kommer alltid godt ut i slike tester Clemet liker. De drilles i seks uker, testes i en uke, drilles i seks uker osv. Er det rart de blir gode på testing? Men det sier ikke noe om et utvidet kunnskapsnivå. Måle og veie er å tro på julenissen, slår SL-lederen fast, som selv tar på seg julenissedrakt hvert år og tar sekken med til naboen.

Noen kasser

står fremdeles i et hjørne. Jakka henger på en krok på en ellers tom vegg. Bak skrivebordet er en reol fylt av røde og blåe ringpermer. Her er det egentlige arkivet. Og han har ikke arvet dem fra Gro Standnes, som disponerte kontoret tidligere. Stein Grøtting er ikke jålete. Han kan ikke stave det en gang. I den grad han pynter seg, må det være med de selvlagde fluene han binder når han skal ut å fiske laks. Selv om tiden ikke strekker til som før.- Det blir enklere og enklere konstruksjoner, men jeg prøver å få tid til å lage sesongens fluer. - Det var en kompis som overtalte meg til å prøve laksefiske i ei av Namdalens glimrende lakseelver. Jeg kjøpte ei lakseflue i sportsbutikken, og kravla meg utpå ein stein. Hadde jo ikke vadere eller noe sånt. Men der fikk jeg en laks. Da var jeg solgt. Stein er ikke bare laksefisker, han er småviltjeger også. Ryper og tiur står i fare. Han elsker lange turer i fjellet – helst alene. Han trives best slik. – Men, det jo koselig med selskap og, tilføyer han.

Etter at Stein

var ferdig med å spille fotball i hver ledige stund, seile på isflak ned Namsen og fiske småørret i bekken, gikk han fra realskole til gymnas. Alle diskusjonene med far bar frukter – etter kort tid var den unge mannen aktiv AKP(ml)-agitator i gatene i Namsos. Som 18-åring gikk han inn i Folkebevegelsen mot EEC, og han er fremdeles en del av Nei-bevegelsen.- Det var en fabelaktig tid. Jeg er stolt av det vi gjorde i -72 og i -94. Overnasjonaliteten har utviklet seg til å bli stadig større. Vi var imot union den gangen, 20 år før det ble det, og grunnen er enda større i dag, mener Grøtting. Sin AKP-bakgrunn står han for, men mener at folk er alt for opptatt av partipolitikk. Det er sakene som er viktig for Stein. Han vil avskaffe friskolene og innføre klassedelingsreglene igjen.- Senest i går fikk jeg en telefon fra en videregående skole hvor gymlæreren hadde 39 elever i en klasse. Det sier seg selv at fine planer, om individuell tilpasset opplæring, bare blir tull i en slik situasjon.

I morens

familie er det murere i fire generasjoner. Etter gymnaset orket han ikke mer skole. Derfor ble hans yrkesvalg tatt godt imot fra den kanten, etter en kort karriere som tømmerhogger. Det livet ble i friskeste laget. - Moren min hadde et sterkt ønske om å bli murer. Men hun fikk ikke lov av faren sin. Dessuten var hun liten og spe, og hadde hatt tuberkulose, så jeg tror nok ønsket var sterkere enn realitetene. Namsos ble satt i brann 20. april 1940, på Hitlers fødselsdag, og fullstendig brent ned til grunnen. Det ble bestemt at byen skulle bygges opp igjen av mur. Det er mange murere i Namsos.

I 1985 sa

ryggen stopp og Stein fant veien til Sogn videregående skole i Oslo, hvor han underviste i byggfag. SL-klubben på Sogn var stor, og han ble valgt inn i styret. - Jeg har aldri vært klubbleder, det kunne vært artig. Men jeg hadde ansvar for personalarbeidet, og det var til tider, både vanskelig og konfliktfylt. Men jeg har hatt utrolig mye igjen for det siden. Jeg lærte mye, understreker han. I september 1996 søkte han jobben som forbundssekretær og siden har han vært på forbundskontoret. Tariffavtaler appellerer til mannens nysgjerrighet. Mens han jobba som murer tok han tariffkurs for å lære å regne ut akkorder. - Jeg syns det var utrolig spennende å regne ut fortjenesten på kvadratmeterpriser, med tillegg for hjørner og slikt. Jeg syns det var morsomt å skrive sjølmeldinga til arbeidskameratene mine. Vi gjorde det i lunsjpausen. De sto i kø med stabler av bilag. Jeg syns det var kjempemorsomt. Hvis du har et talent, hvorfor ikke bruke det på arbeidskameratene dine, sier han enkelt. Hadde han begynt på nytt, ville det blitt jus-student av ham, tror han.

Hva er det med denne mannen? Han kan navnet på alle fuglene, men er ikke ornitolog. Han syns kunnskapskonkurranser som Anno Domini er altfor lett. Om høsten plukker han sopp, skyter tiur og fisker laks. Han er far til tre, og bestefar til to. Han er glad i å lage mat, han drikker en liter kaffe om kvelden for å få sove, han har ryggmarksrefleks på hva som er fordeler for medlemmene og han står for det han sier, men han sier ikke alt han mener.

Det var den øl`n med gutta da...