JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kommentar

110 millioner ting som er galt med strømprisene

Norsk vannkraft gir oss grønn og tidvis billig strøm – og skaper store formuer for noen av oss. 

Norsk vannkraft gir oss grønn og tidvis billig strøm – og skaper store formuer for noen av oss. 

Erik Flaaris Johansen / NTB

Dette er et meningsinnlegg. Send inn debattinnlegg til debatt@lomedia.no
Det er mye som er galt med kraftmarkedet. Noe må gjøres.

Du kjenner historien nå: Før var strøm ansett som en del av den kritiske infrastrukturen i landet, og ikke en vare.

Med energiloven av 1990 endret det seg. Nå omsettes strømmen på kraftbørser, med den konsekvensen at prisen hopper opp og ned, om vi lener oss på litt forenklede forklaringer.

Akkurat nå er strømmen veldig billig. For noen uker siden var den veldig dyr.

Strømmen og krafta – enten det er snakk om vannkraft, sol, vind eller andre varianter – er helt avgjørende for at samfunnet skal fungere, og for det grønne skiftet vi skal gjennom.

Vi vet at ren norsk strøm gjør ganske mange mennesker ganske velholdne. Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen fikk utbetalt 7,08 millioner kroner i 2022. Konsernledelsen i den statseide fornybargiganten fikk samlet mer enn 45 millioner kroner i godtgjørelse, opp fra i overkant av 33 millioner i 2021.

Også i statsforetaket Statnett er det gode tider. Konsernledelsen der tjente rundt 30 millioner kroner i 2022.

Disse summene blekner likevel mot en gladnyhet i DN denne uka: Kraftanalytiker Burak Tutar og kona står for årets hittil dyreste eiendomskjøp når de svir av 110 millioner kroner på en bolig i Holmenkollen.

Villaen skal ha tatt flere år å bygge, og omtales som «en av de håndfull beste boligene i Oslo» av megleren som sto for salget.

En annen megler-beskrivelse av eiendommen er «unik» – noe som skal skyldes «den helt uforstyrrede utsikten. Fra Grorud i øst til hele, hele Oslo». Rett og slett: «Du blir tatt pusten av med denne utsikten». Utbyggerens erfaringer med ombygging av luksuseiendommer gir dem ifølge samme megler «en unik teft til å bygge skikkelig».

Det er ikke måte på hva du kan kjøpe for inntekter fra kraftspekulasjon, tydeligvis. I februar i fjor kjøpte kraftanalytikeren og kona ei hytte på Geilo for 25,3 millioner kroner.

La meg understreke: Jeg vet lite om bakgrunnen til Burak Tutar og hans midler. I Nettavisen beskrives han slik i et intervju om strømprisen høsten 2022:

«Han har ti år bak seg på kraftbørsen i USA for Morgan Stanley og Sempra Commodities. Derfra gikk turen hjem til Tyrkia i 2015, der han startet sitt eget selskap. Nå er han en gift mann på femte året i Norge, og livnærer seg på å selge kraftanalyser til selskaper på det internasjonale kraftmarkedet».

Hus og hytte er kjøpt sammen med kona, som omtales som en «oppstartsinvestor» i DN. Hvem som har bidratt mest, vet selvsagt ikke offentligheten så mye om. Og folk må få bruke pengene sine som de vil.

Det eneste vi kan slå fast helt sikkert, er at det er mulig å bli veldig rik på kraftmarkedet.

Men det visste vi jo fra før, om ikke annet på grunn av den hysteriske formuesveksten og nesten-konkursen til krafttraderen Einar Aas, som gikk på en kjempesmell på grunn av svingningene i differansen mellom norske og tyske kraftpriser i 2018.

Vi kunne selvsagt også nevne at inntektene som tilfaller eierne av vindkraftprosjekter her i landet har en lei tendens til å havne i uoversiktlige skatteparadis.

Det påstås fra mange hold at kraftmarkedet har tjent oss godt. Det er mulig, det. Det som er helt sikkert, er at det finnes dem som tjener veldig godt på kraftmarkedet.

Aktuelt: Strømprisene faller – regningene blir høyere

Warning
Annonse
Annonse