Kommentar
«124.000 nordmenn står uten sin faste lege»
Arbeiderpartiets Ingvild Kjerkol lover å redde fastlegeordningen allerede i det første statsbudsjettet til en eventuell rødgrønn regjering.
Jan-Erik Østlie
I mai i fjor la regjeringen fram en handlingsplan for å styrke fastlege-ordningen.
kjell.werner@anb.no
Siden den gang har det likevel blitt 40.000 flere som ikke har egen fastlege. Mange kommuner ser seg nødt til å sponse fastlegene lokalt for å tiltrekke seg nye leger. Men mangelen på fastleger blir ikke borte av den grunn. Problemet bare flytter på seg og forsterkes i andre kommuner. Pasienter der kommer tapende ut.
Det er 20 år siden ordningen med fastleger ble innført. Ordningen er et stort gode for Ola og Kari, og den var lenge en suksess. Men i 2011 vedtok Stortinget å overføre mange sykehusoppgaver til kommunene. Dermed fikk fastlegene mer å gjøre. En gjennomsnittlig fastlege jobber nå 56 timer i uka. I fjor høst streiket fastlegene, uten å få noe ut av den konflikten. Situasjonen for fastlegene synes å være fastlåst.
I regjeringens handlingsplan kom det 17 ulike tiltak for å styrke fastlegeordningen. Her skisserte regjeringen også en opptrappingsplan med til sammen 1,6 milliarder kroner. Men dette er ikke nok, hevder Legeforeningen, Kommunenes interesseorganisasjon og flere opposisjonspartier på Stortinget. Arbeiderpartiets helsepolitiske talskvinne, Ingvild Kjerkol, vil prioritere å redde fastlegeordningen allerede i det første statsbudsjettet.
I flere år har det vært rapportert om krise for fastlegene. Høsten 2019 ble det lagt fram en evaluering som kunne fortelle at hver tiende fastlege ønsket å slutte i jobben, hovedsakelig på grunn av den store arbeidsmengden. I regjeringens handlingsplan ligger det flere konkrete tiltak som bør kunne hjelpe på situasjonen. Fastlegene får nå bedre betalt for de tusen første pasientene, slik at det kan bli færre pasienter per lege. Et grunntilskudd i to år for dem som starter som fastleger vil også hjelpe.
Men det viktigste er at fastlegene blir avlastet for oppgaver som de strengt tatt ikke behøver å utføre. Her lurer det nemlig mange tidstyver. Lykkes man å fakke tyvene, kan fastlegene bruke mer tid på pasientene og samtidig sørge for at arbeidsdagen ikke blir for lang. Men helseminister Bent Høie tok ikke skikkelig tak i uklare spørsmål rundt legevakt og fikk derfor svi for det i form av en streik.
Fastlegekrisen har gått fra vondt til verre. Helseministeren viser til handlingsplanen og unnskylder seg med at regjeringen ikke klarer å snu den negative utviklingen på bare ett år. Lærdommen er at regjeringen kun-ne, og burde, ha tatt grep tidligere. Dagens fastleger må gis bedre arbeidsbetingelser, og vi må få flere fastleger rundt om i landet. Det lover godt at Ingvild Kjerkol vil ta grep dersom de rødgrønne får regje-ringsmakt. Diagnosen er stilt. Resepten er skrevet ut. Betalingen gjenstår.