Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Lene Svenning

lene@lomedia.no

Alle arbeidsgivere er pålagt å spare minst 2 prosent av lønna i tjenestepensjon til sine ansatte. Dette gjelder i privat sektor og kalles obligatorisk tjenestepensjon, eller OTP.

En samlet fagbevegelse er enige om at de som får minst i pensjon, må få mer. LO har vedtatt at de vil heve minstesatsen i OTP fra 2 til 4 prosent.

Formålet er å minske klasseforskjellene. Har du lav lønn, er sjansen stor for at pensjonsordninga på jobben også er dårlig.

Minst 600.000 arbeidstakere vil få en bedre pensjon dersom minstesatsen blir hevet, ifølge tall fra Finans Norge.

I lønnsoppgjøret

Også alle rødgrønne partier bortsett fra Sp er enige om å gi mer i pensjonsopptjening. 

– En økning av av minstesatsen i OTP er først og fremst en forhandlingssak mellom partene i kommende lønnsoppgjør, sier Per Olaf Lundteigen i Sp til FriFagbevegelse.

Torgeir Micaelsen (Ap), statssekretær i Finansdepartementet, mener også at «en eventuell gradvis opptrapping av obligatorisk tjenestepensjon bør gjøres i samråd med partene i arbeidslivet».

– Det er opp til partene om de vil ta initiativ til slike endringer i forbindelse med lønnsoppgjøret, skriver han i en e-post til FriFagbevegelse.

Neste års lønnsoppgjør i mars er et hovedoppgjør, noe som betyr at det både forhandles om lønn og andre rettigheter, som for eksempel pensjon.

OTP var krav nummer én fra LO i lønnsoppgjøret i 2004, men det kan du lese mer om det lenger ned i saken.  

Beskjed fra Stoltenberg

Om en økning i minstesatsen skal tas av den økonomiske ramma i neste års lønnsoppgjør, eller om LO og NHO blir enige om å sette ned en arbeidsgruppe for å se på en gradvis opptrapping, er foreløpig uavklart.

Den økonomiske rammen i et lønnsoppgjør viser hvor mye arbeidsgiverne må ut med.

Rammen for årets lønnsoppgjør ble 4,4 prosent. Det betyr at regninga til arbeidsgiverne økte med 4,4 prosent.

– Partene må selv velge hvordan de i tilfelle ønsker å ta opp saken. En eventuell opptrapping av OTP krever uansett et lovforslag som må behandles på vanlig måte i Stortinget, sier Michaelsen.

Da Mímir Kristjánsson og Marie Sneve Martinussen i Rødt tidligere i år foreslo å øke OTP-satsen til 5 prosent, fikk de svar fra finansminister Jens Stoltenberg (Ap).

– En slik overgang vil kunne være krevende for mange bedrifter. Jeg mener derfor at en eventuell gradvis opptrapping av obligatorisk tjenestepensjon må gjøres i samråd med partene i arbeidslivet, skrev Stoltenberg til de to Rødt-politikerne.   

Han minner også om den siste endringen i OTP fra 1. januar 2022. Da fikk alle pensjon fra første krone.

– Endringen har bidratt til bedre opptjening i tjenestepensjonen for om lag én million arbeidstakere, skriver finansministeren.   

Henriette Jevnaker er nestleder i LO.

Alf Ragnar Olsen

LO: – For tidlig

Nestleder Henriette Jevnaker i LO sier at de så vidt har startet diskusjonen om hva som skal tas opp i neste års lønnsoppgjør.

– LO jobber med å følge opp vedtakene på årets kongress, men hvordan dette konkret vil skje i forbindelse med OTP, er for tidlig å svare på nå, sier hun til FriFagbevegelse.

Hva LO skal kreve av arbeidsgiverne blir langt på vei avgjort i gruppa som kalles inntektspolitisk utvalg. Akkurat nå er dette utvalget i gang med sitt arbeid.

Møtene fortsetter fram til LOs representantskap 23. februar. Representantskapet har det siste ordet, men pleier ikke å forandre noe på plattformen som kommer fra inntektspolitisk utvalg.

– Det er flere saker som er viktige for våre medlemmer, blant annet økonomi, sier Jevnaker.

Hun viser til at partene også må forholde seg til tallene som det såkalte Tekniske beregningsutvalget (TBU) legger fram i februar hvert år. TBUs tall og analyser brukes som grunnlag for lønnsoppgjøret.

NHO prioriterer AFP

Arbeidslivsdirektør Nina Melsom i NHO svarer ikke direkte på spørsmålet om OTP kan bli en del av neste års lønnsoppgjør.

Hun legger i stedet vekt på avtalefestet pensjon (AFP) – tilleggsordningen som er forbeholdt arbeidstakere med tariffavtaler.

LO-kongressen vedtok tidligere i år at LO skal prioritere arbeidet med å forbedre AFP-ordningene. En fornyet AFP kan derfor bli et krav fra LO i lønnsoppgjøret.

– En prioritert oppgave for NHO er å få på plass en ny løsning for avtalefestet pensjon, slik at denne ordningen blir en bedre og tryggere løsning for mange arbeidstakere, skriver Melsom i en e-post til FriFagbevegelse.

Om det er AFP eller OTP som skal forbedres, er det uansett en tilleggsregning som sendes til bedriftene. 

– Pensjon utgjør en vesentlig kostnad for bedriftene, og vi er opptatt av at det samlede kostnadsnivået skal være økonomisk bærekraftig, skriver Melsom.

NHO er opptatt av «å ha et sosialt og økonomisk bærekraftig pensjonssystem med god forutsigbarhet».

Krav i 2004-oppgjøret

Lønnsoppgjøret i 2004 var et bevis på at pensjon kan løftes inn i et lønnsoppgjør. Da var OTP krav nummer én fra LO.

Fellesforbundet krevde å få tjenestepensjoner inn i tariffavtalene, men arbeidsgiverne – anført av NHO – avviste kravet, og Fellesforbundet brøt forhandlingene.

Kravet om tjenestepensjoner hang sammen med forslaget fra pensjonskommisjonen om en såkalt «modernisert» folketrygd. Den ville gi arbeidstakere med alminnelige inntekter lavere folketrygd.

I 2004 hadde opp mot 900.000 arbeidstakere i privat sektor ingen tjenestepensjon. Statsminister Kjell Magne Bondevik uttalte i Stortingets spørretime at det var et gedigent problem og en urettferdighet.

Bondevik ønsket seg en tjenestepensjonsordning som omfattet alle, ikke bare dem i bedrifter med tariffavtale. Han stilte seg vid åpen for å samarbeide med partene i tariffoppgjøret i denne saken, skriver HK-Nytt.

Og sånn ble det. For å hjelpe Fellesforbundet og NHO i mål med lønnsoppgjøret, skrev Bondevik et brev til dem. Statsministeren lovet at regjeringen ville fremme en stortingsmelding om pensjoner i arbeidsforhold samme høst. Det avverget en storstreik i verkstedindustrien.

Dermed skulle ikke tjenestepensjonene bli en del av tariffavtalene, men loven. OTP ble lovpålagt for norske arbeidsgivere 1. januar 2006.