JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
En ny EU-debatt vil jeg neppe orke. Nei takk, skriver Knut Arne Sanden.

En ny EU-debatt vil jeg neppe orke. Nei takk, skriver Knut Arne Sanden.

Ole Palmstrøm

Kronikk

«50 år etter første EU-nei. Orker vi en runde til?»

Enten er nordmenn genetisk skrudd sammen med kromosomer mot EU-medlemskap eller så er de blitt varig vaksinert gjennom to folkeavstemningsdoser.
24.09.2022
06:00
24.09.2022 17:34
Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no

Etter den russiske angrepskrigen mot Ukraina, har flere i Norge kommet på banen med krav om en ny EU-debatt.

Flere av disse er folk som i 1972 var mot, men som i 1994 var blitt for.

Det er ikke ulikt min egen politiske reise i EU-saken: Nei i 1972 og et noe reservert ja i 1994. Det skyldtes i første rekke at jeg så hvor omfattende EØS-avtalen egentlig ble, uten noe folkeavstemning. Med de fire frihetene på plass, et felles marked og samarbeid på en rekke «flankerende områder», var mye av nei til EU-argumentene borte. Norge ville være et slags B-medlem, men uten stemmerett. Norge er cirka 70 prosent medlem, ifølge Torbjørn Jagland, som også hadde gått fra nei til ja i 1994. Forøvrig i likhet med en annen tidligere AUF-leder, Bjørn Tore Godal. Begge vil nå ha en ny runde.

Jeg vet ikke om jeg orker, eller gidder. Motstanden mot EU-medlemskap er fortsatt massiv, og oppslutningen om EØS-avtalen er like stor, det vil si på rundt 60-70 prosent. Men når ikke en gang Norges folkevalgte i Stortinget, som skal vedta landets lover, føler at det er ubekvemt at så mye bestemmes i Brussel reagerer, ja da er det tungt å argumentere mot en opinion som ikke er så opptatt av det mer strategiske som å «å sitte ved bordet når beslutninger fattes». Det vil jo uansett ikke bli vanlige folk som vil komme til å sitte der.

Siden 1994 er «den politiske eliten» blitt mer befestet som begrep og den sitter ikke lenger bare i Brussel, men også her i Norge.

Slagordet fra 1972 om at det er langt til Oslo, men enda lenger til Brussel, er kanskje ikke så gyldig lenger. Det oppfattes kanskje av folk flest som like fjernt.

Derfor blir det en ganske sær intellektuell øvelse om Norges «plassering» og «ansvar i Europa», samt fred mellom gamle fiender, som neppe vil rikke ihuga EU-motstandere og skeptikere.

Norge forsonte seg med tyskerne da landet slapp inn i NATO og hver dag etter, med tyske bobiler og rovfiskere på helårsbesøk.

De edle argumenter om EUs overnasjonale fortreffeligheter, vil neppe være «bærekraftige » i en hverdag som handler om helt andre ting. Krigen i Ukraina har vart et halvt år uten at antallet for EU i Norge har rikket seg særlig. For Sverige og Finland var EU ikke nok, de måtte ha NATO også.

Heller ikke spørsmålet om adgang til vaksiner synes umulig å løse med nåværende EØS-status. Jeg ser ikke for meg en vaksine-nekting fra EU til en energipartner som er blitt livsviktig for EU-landenes evne til overlevelse. Norge kan antakelig få en avtale med EUs framtidige helseunion, om den kommer, selv om EUs grunnlov kanskje ikke åpner for ikke-medlemsland.

Prosessen fram til en ny folkeavstemning må starte med at et flertall på Stortinget, utgått av at flere partier vil sende enda en ny søknad. Det virker lite sannsynlig, særlig når man hører hva de fleste av partienes ungdomsorganisasjoner mener. De skal representere alle de som ikke fikk stemme i 1994. Ungdomsorganisasjonene gjenbruker argumentene for tredje gang fra 1972 og 1994, inkludert det om norsk selvråderett, som om EØS-avtalen ikke finnes. At ungdom som ikke er medlemmer mener noe annet, påvirker ikke organisasjonene.

Dersom så skulle skje må regjeringen søke om medlemskap og deretter framforhandle en ny medlemskapsavtale, den tredje i rekken. EU har aldri gjort det før. Om det likevel vil komme til å skje, vil forhandlingene dreie seg om tre ting: En felles valuta (euro), en ny fiskeriavtale og en ny landbruksavtale. Dette skjer med et EU bestående av 27 land og ikke seks, som i 1972 eller 15 som i 1994. Hvor langt vil de strekke seg for å gi Europas nest rikeste land særfordeler?

Og hvor mye vil EU gi dersom de frykter et nytt nei? I 1994 ga de litt for å hjelpe til for et ja, men ikke nok. Vil de sist ankomne medlemslandene godkjenne en avtale med Norge som inneholder ting de selv ikke fikk?

Dersom man kommer fram til et anbefalt resultat, som kanskje innebærer et bilde av Håkon Magnus på euro-myntene, men ikke på sedlene, vil det overbevise folket om at et ja er riktig?

Vil noen gang Fiskarlaget og Bondelaget kunne anbefale en avtale på deres områder som «god nok»? Og vil deres etterkommere i fjerde og femte ledd med egen fjellhytte og hytte nær sjøen, stemme mot primærnæringenes syn?

Gro Harlem Brundtland funderte etter 1994-avstemningen om man, dersom et nytt forsøk, skulle ha en folkeavstemning først om å søke og deretter overlate til Stortinget å stemme over tilslutningsavtalen.

At det skulle oppstå et slikt folkekrav, har jeg problemer med å se.

Noen påpeker at det i de to tidligere prosessene var elementer utenfor Norge som presset oss dit. Det at Danmark og Storbritannia ville forlate EFTA til fordel for EF/EU, eller at naboland som Sverige og Finland ville nedprioritere eller «forlate Norden». Intet slikt «utenforsug» hadde noen avgjørende effekt.

Så denne pessimistiske «analysen» ender opp med at enten er nordmenn genetisk skrudd sammen med kromosomer mot EU-medlemskap eller så er de blitt varig vaksinert gjennom to folkeavstemningsdoser.

En tredje «boost» nå vil antagelig bare forsterke immunforsvaret.

Så konklusjonen blir: EØS-avtalen, med ulike nye tilbygg, vil sammen med NATO-medlemskap, bli Norges forankring.

Det får holde.

En ny EU-debatt vil jeg neppe orke.

Nei takk.

24.09.2022
06:00
24.09.2022 17:34



Mest lest

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

Yngvil Mortensen

Kari-Mette mistet pensjonstillegg: – Et ran

Fagbevegelsen har hatt oppmerksomhet mot AFP og lønn, men vi må ikke glemme pensjonen gjennom folketrygden, mener Tor Rønning (til venstre) og nestleder Roger Olsen i Fellesforbundets klubb på grossistlageret til Astrup AS i Oslo.

Fagbevegelsen har hatt oppmerksomhet mot AFP og lønn, men vi må ikke glemme pensjonen gjennom folketrygden, mener Tor Rønning (til venstre) og nestleder Roger Olsen i Fellesforbundets klubb på grossistlageret til Astrup AS i Oslo.

Roy Ervin Solstad

Lagerarbeidere advarer: – Mange kommer til å få pensjonssjokk

I dag stopper Bybanen i Byparken i Bergen, men det er planer om ny trase til Åsane. Brandsrud-Rise vil gjerne at den skal gå over Bryggen. - Det er jo finere å kjøre der enn i tunnel, sier han.

I dag stopper Bybanen i Byparken i Bergen, men det er planer om ny trase til Åsane. Brandsrud-Rise vil gjerne at den skal gå over Bryggen. - Det er jo finere å kjøre der enn i tunnel, sier han.

Erlend Tro Klette

– Lønnsmessig er jo dette som å jobbe i Nordsjøen sammenlignet med å kjøre drosje

Sist den norske timelønna var på et så lavt nivå, sammenlignet med konkurrentlandene, var helt tilbake i 2004.

Sist den norske timelønna var på et så lavt nivå, sammenlignet med konkurrentlandene, var helt tilbake i 2004.

Illustrasjonsfoto: Brian Cliff Olguin / Ole Palmstrøm / Håvard Sæbø

To grunner til at årets lønnsøkning blir høy

Ringnes-arbeiderne stemte ja til politisk streik mot den økende makta til dagligvarekjedene. Klubbleder Erik Torkelsen får derimot nei til å gjennomføre streiken fra andre hold.

Ringnes-arbeiderne stemte ja til politisk streik mot den økende makta til dagligvarekjedene. Klubbleder Erik Torkelsen får derimot nei til å gjennomføre streiken fra andre hold.

Erlend Angelo

Frustrerte Ringnes-arbeidere varslet ukelang streik. Da satte LO foten ned

Det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Leif Martin Kirknes

Dette er LOs viktigste krav foran lønnsoppgjøret

I et rettsforlik går det fram at Ole André Egges arbeidsgiver trekker oppsigelsen.

I et rettsforlik går det fram at Ole André Egges arbeidsgiver trekker oppsigelsen.

Leif Martin Kirknes

Ole André fikk sparken etter Facebook-ytringer. Nå får han jobben tilbake

ORGANISATOR: Salgskonsulent i BCP Norway, Arne J. Aarum, fikk med seg de fleste av kollegene sine og søkte om tariffavtale.

ORGANISATOR: Salgskonsulent i BCP Norway, Arne J. Aarum, fikk med seg de fleste av kollegene sine og søkte om tariffavtale.

Brian Cliff Olguin

Arne fikk et tips av en kollega. Det var verdt over en million kroner i pensjon

– Russland har en egen evne til å gå de mest uventede veiene når det gjelder. I det øyeblikket krigen er over må vi, i samarbeid med våre allierte, finne ut hvordan vi vil nærme oss dette. Vi kan ikke ha noen alenegang, sier Rune Rafaelsen.

– Russland har en egen evne til å gå de mest uventede veiene når det gjelder. I det øyeblikket krigen er over må vi, i samarbeid med våre allierte, finne ut hvordan vi vil nærme oss dette. Vi kan ikke ha noen alenegang, sier Rune Rafaelsen.

Helge Rønning Birkelund

Han kjempet for et godt naboskap med Russland. Nå er Rune (69) bare fortvilet

– Først tenkte jeg bare «hva er det du snakker om». En Tesla i vannet er jo ikke noe man hører om hver dag, sier Nicholay Nordahl. 1. februar reddet han to personer fra en synkende Tesla i Oslofjorden.

– Først tenkte jeg bare «hva er det du snakker om». En Tesla i vannet er jo ikke noe man hører om hver dag, sier Nicholay Nordahl. 1. februar reddet han to personer fra en synkende Tesla i Oslofjorden.

Brian Cliff Olguin

Nicholay ble redningsmann da Teslaen havna i fjorden

Overgangsalderen kan være slitsomt. Likevel gjøres det ikke mye for å tilrettelegge for kvinnene i den.

Overgangsalderen kan være slitsomt. Likevel gjøres det ikke mye for å tilrettelegge for kvinnene i den.

Brian Cliff Olguin

Anne var på toppen av karrieren. Så kom overgangsalderen

– Vi har råd til å la være å ta innover oss hva energi faktisk koster, sa Statnett-direktør Hilde Tonne i podkasten Stavrum & Eikeland.

– Vi har råd til å la være å ta innover oss hva energi faktisk koster, sa Statnett-direktør Hilde Tonne i podkasten Stavrum & Eikeland.

Leif Martin Kirknes

Hvis Statnett-sjefen fikk velge, hadde strømstøtten blitt fjernet

UT AV VESTBREDDEN: UNI Global Union-leder Christy Hoffman vil ha Oljefondet ut av okkuperte områder.

UT AV VESTBREDDEN: UNI Global Union-leder Christy Hoffman vil ha Oljefondet ut av okkuperte områder.

Brian Cliff Olguin

20 millioner arbeidere fra 150 land med Palestina-krav til Oljefondet

LO-leder Peggy Hessen Følsvik peker mener det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik peker mener det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år.

Leif Martin Kirknes

LO-lederen er klar for ny storstreik

To oljearbeidere jobbet store deler av arbeidstiden sin som innleid på et flerbruksfartøy, men fikk ikke like vilkår som de fast ansatte. Nå har de fått medhold i retten om at de skulle fått det. Bildet er av flerbruksfartøyet «North Sea Gigant» og er kun ment som illustrasjon.

To oljearbeidere jobbet store deler av arbeidstiden sin som innleid på et flerbruksfartøy, men fikk ikke like vilkår som de fast ansatte. Nå har de fått medhold i retten om at de skulle fått det. Bildet er av flerbruksfartøyet «North Sea Gigant» og er kun ment som illustrasjon.

Arkivfoto: Vigdis Askjem (Illustrasjon)

To oljearbeidere fikk lavere lønn enn kollegaene. Nå får de flere hundre tusen i erstatning

SLOSSING PÅ JOBB: Har man lyst til å miste jobben, er slossing i arbeidstida en vei å gå. Bortsett fra om du spiller hockey. Som oftest ender dette bare med utestengelse resten av kampen. I noen tilfeller kan man bli utestengt flere kamper, men man havner ikke i NAV-køen. De holder på til de deiser i isen. Eller til en gir seg. Det siste skjer aldri. Her er det Jørgen Karterud (VIF) og Alexander Bonsaksen (Frisk) som gjør opp. Bonsaksen er forøvrig tidligere VIF-spiller.

SLOSSING PÅ JOBB: Har man lyst til å miste jobben, er slossing i arbeidstida en vei å gå. Bortsett fra om du spiller hockey. Som oftest ender dette bare med utestengelse resten av kampen. I noen tilfeller kan man bli utestengt flere kamper, men man havner ikke i NAV-køen. De holder på til de deiser i isen. Eller til en gir seg. Det siste skjer aldri. Her er det Jørgen Karterud (VIF) og Alexander Bonsaksen (Frisk) som gjør opp. Bonsaksen er forøvrig tidligere VIF-spiller.

André Kjernsli

Vålerenga-spiller og tillitsvalgte Thomas: – Jeg får betalt for å leke

NTL-leder Kjersti Barsok mener de statsansatte må ha like tariffavtaler framover.

NTL-leder Kjersti Barsok mener de statsansatte må ha like tariffavtaler framover.

Leif Martin Kirknes

Staten har ikke kontroll på lønnsutgiftene sine, mener forbundsleder

Magne Brekken og Wirginia Laszcych jobber som overinspektører i Arbeidstilsynet. Det er en trygghet å være to når de er ute på tilsyn.

Magne Brekken og Wirginia Laszcych jobber som overinspektører i Arbeidstilsynet. Det er en trygghet å være to når de er ute på tilsyn.

Martin Guttormsen Slørdal

Magne og Wirginia bruker kunstig intelligens for å avsløre skurker

– Sosialarbeidere kan godt være en litt stoltere profesjon, sier Hilma Nikolaisen.

– Sosialarbeidere kan godt være en litt stoltere profesjon, sier Hilma Nikolaisen.

Fartein Rudjord

Hilma Nikolaisens historie er ikke om en traumatisert alenemor – men «systemet» gjorde det tungvint

«Mange slitere i arbeidslivet må vente til 2024 med å få ekstrapensjonen AFP», skrev vi i Arbeidsmanden i 2022. Nå er det høyst uklart når hullene i AFP-ordningen skal tettes, sånn at arbeidsfolk ikke mister AFP.

«Mange slitere i arbeidslivet må vente til 2024 med å få ekstrapensjonen AFP», skrev vi i Arbeidsmanden i 2022. Nå er det høyst uklart når hullene i AFP-ordningen skal tettes, sånn at arbeidsfolk ikke mister AFP.

Erlend Angelo

Heller ikke i 2024 blir ny AFP en del av lønnsoppgjøret