JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Illustrasjonsfoto: Håvard Sæbø

Debatt:

«Å stela frå løna til dei tilsette er i dag den enklaste vegen til superprofitt i arbeidslivet», skriv Lars Mamen

Lønstjuveri er den mest brukte metoden for arbeidslivskriminalitet i Noreg, og det har utvikla seg mafiatendensar i delar av arbeidslivet.
08.06.2020
13:13
08.06.2020 15:03
Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no

Å stela frå løna til dei tilsette er i dag den enklaste vegen til superprofitt i arbeidslivet, ettersom det er svært låg risiko for straff. Det er bra at regjeringa vil skjerpe straffene for slik kriminalitet, men minst like viktig er det at politiet prioriterer desse sakene.

Staten har fleire etatar og institusjonar som skal følgja opp arbeidslivskriminalitet. Ulovleg profitt blir inndratt og det blir teke beslag i verdiar for å dekkja skattegjeld, gebyr og mulkter. Staten har maktmiddel til å sikra sine inntekter.

Om ein derimot er arbeidstakar og fortel at ein ikkje får utbetalt avtalt løn, vil etatane svara at det er eit forhold mellom arbeidstakaren og arbeidsgivaren – eit privatrettsleg forhold. Staten har få verkemiddel mot denne forma for a-krim.

Hundrevis av saker

Arbeidslivskriminalitet, eller a-krim, er handlingar som bryt med norske lover om løns- og arbeidsforhold, trygder, skattar og avgifter, gjerne utført organisert, som utnyttar arbeidstakarar eller verkar konkurransevridande og undergrev samfunnsstrukturen.

Det privatrettslege forholdet i arbeidslivet liknar andre avtaleforhold mellom to partar, som ved kjøp og sal av ei vare. I arbeidslivet vil seljaren av vara arbeidskraft avtala ein pris for vara – løna – med kjøparen. Dette blir nedfelt i ein (arbeids-)kontrakt, og skal for bygningsarbeidarar og nokre andre bransjar følgja minsteløna i tariffavtalane. Løn under dette blir rekna som sosial dumping. Dersom Arbeidstilsynet oppdagar at bedrifter betaler under dette, vil dei pålegga bedrifta å betala i samsvar med minsteløna i framtida. Men tilsynet gjer ingenting for å hjelpa arbeidaren med å få rett løn.

Det er mange metodar for å svindla dette systemet. Fair Play Bygg Oslo og omegn har, berre sidan oppstarten i januar 2019, levert over 330 varsel om a-krimsaker. Eit fleirtal av desse inneheld informasjon om sosial dumping og/eller lønstjuveri, ofte i kombinasjon med svart arbeid. Det er nytta ei rekke ulike metodar for å gjennomføra lønstjuveri:

Ubetalt arbeid

Ein vanleg metode er å få folk til å arbeida ubetalt. Bedrifta betaler ut løn for berre ein del av arbeidstimane. Til dømes blir arbeidaren betalt for 37,5 timar kvar veke, men arbeider i realiteten ein god del overtid, ofte så mykje som 10-12 timars arbeidsdag 6-7 dagar i veka. Reell løn kan bli ned mot 100 kroner per time.

Det kan fort bli 25 000 kroner i ekstra superprofitt til bakmannen i verksemda kvar månad for ein enkelt tilsett. Har han seks tilsette som han kan utnytta i seks månader, nærmar det seg 1 million kroner i ubetalt løn. Skulle det bli kontroll, blir timelister manipulert slik at det ser ut som om det er arbeidd vanleg arbeidstid.

Urettmessig trekk i løn

Ein del bedrifter fører opp rett løn, men gjer deretter ulovlege trekk i løna. Det kan vera for husleige, påståtte feil og manglar ved arbeidet, trekk for firmabil eller heimreiser. Eller det kan vere trekk for skadd verktøy, arbeidstøy eller verneutstyr.

Hos større, seriøse byggherrar og entreprenørar vil kriminelle ofte nytta denne metoden på grunn av at byggherren har oversikt over arbeidde timar. Folk blir ofte innlosjert på stader som ikkje er godkjent som bustad, der same person er både husvert og arbeidsgivar. Fair Play Bygg har avslørt at bedrifter gjer trekk i løn til husleige for bustader som er dårlege, brannfarlege og uhygieniske.

I eit tilfelle vart arbeidsfolka trekt 3500 kroner kvar for å bu fem mann i ei kjellarstove på 19 kvadratmeter. I tillegg var dei solidarisk ansvarleg for heile husleiga. Dersom ein person slutta vart det dyrare å leiga, men fekk dei pressa inn ein mann til, gjekk leiga ned.

Payback

«Payback» er å betala ut rett løn, for så å krevja noko tilbakebetalt. Til dømes blir arbeidarar pressa til å ta ut delar av løna kontant, som krevjast inn av kriminelle bakmenn. Denne metoden genererer «svarte» kontantar, som blir kvitvaska eller skjult. Mykje blir sendt ut or Noreg. Profitten kan gå til eigedomsinvesteringar, luksusforbruk, ny kriminalitet eller til terrorfinansiering, i fylgje trusselvurderinga til Økokrim for 2020. Ein annan variant av «payback» er at arbeidsfolka mottek ordinær løn i Noreg, men må arbeida gratis i heimlandet.

Uteblitt løn, feriepengar og pensjon

Ein annan mykje bruk metode, er rett og slett at bedrifta unnlet å betala ut løn, andre godtgjersler eller pensjon. Det kan vera at arbeidsgivar ikkje har oppdrag. I staden for å permittera arbeidstakarane, blir arbeidsforholdet midlertidig stoppa. Arbeidstakaren får berre betalt for arbeidde timar, til trass for at det er avtalt ei 100 %-stilling. Dette blir ofte kamuflert som gjennomsnittsberekning av arbeidstida.

I andre tilfelle får arbeidstakaren uriktig oppseiing av arbeidsforholdet på dagen – i praksis avskjed – utan løn i oppseiingsperioden. I bedrifta Fagarbeideren AS vart arbeidsfolk rekruttert i Bulgaria og sett i arbeid i Noreg. Bedrifta freista å avslutta arbeidsforholdet utan å betala ut løn, og vona truleg at arbeidstakarane, som hadde lite kunnskap om norske forhold, skulle gje opp lønskravet og reise heim.

Ikkje innbetalt forskotsskatt

Arbeidstakar blir trekt for skatt på løna, men skatten blir ikkje innbetalt. Arbeidstakar får ofte ikkje lønsslipp, og kan ikkje dokumentera at det er trekt skatt. Vedkomande risikerer då dobbelt skattetrekk – både på løn (som blir stole) og av Skatteetaten.

Desse metodane kan kombinerast. Ei bedrift tilset arbeidstakarar, som blir innlosjerte i ein bustad med dårleg standard. Lønsutbetalingane er låge og uregelmessige. Arbeidstakaren har etter kvart mykje løn uteståande i bedrifta, men missar både bustaden og uteståande løn om han sluttar. Arbeidsgivaren bruker dette som eit pressmiddel – nokre gonger også i kombinasjon med trugsmål og vald.

Tvangsarbeid

Tvangsarbeid er å halda folk i ufrie, slaveliknande arbeidsforhold. Til skilnad frå lønstjuveri, som er rekna som privatrettsleg, er tvangsarbeid offentlegrettsleg, og regulert i straffelovas paragraf 257. Då kan politiet ta ut tiltale mot bedrifter. Fleire av sakene Fair Play Bygg Oslo har arbeidd med, er i grenselandet mot tvangsarbeid. Problemet med denne regelen er at det er svært høge beviskrav, og derfor vanskeleg å få dømt bakmenn. I dag er det få rettskraftige dommar som gjeld tvangsarbeid i Noreg.

Stopp tjuven!

Det er i utgangspunktet eit ujamt styrkeforhold mellom partane i arbeidslivet i disfavør av arbeidstakaren. Dette er forsøkt utjamna med tariffavtalar, lover og tilsyn. Ei bedrift som ikkje respekterer lovene, lurer tilsynet og seier opp tilsette som organiserer seg, kan skaffe seg stor profitt på kostnad av arbeidstakarane. Ingen seriøse bedrifter kan konkurrera mot desse. Lønstjuveri pressar lønene i bransjen nedover, verkar konkurransevridande og undergrev måten vi organiserer det norske samfunnet på.

Nye lovtekstar som gjer det straffbart å ikkje betala ut avtalt eller lovpålagt løn og andre godtgjersler bør inn både i Straffeloven, Arbeidsmiljøloven, Ferieloven og lovene som regulerer tenestepensjon. Dette vil retta opp noko av det ujamne styrkeforholdet mellom arbeidstakar og arbeidsgivar.

I lovarbeidet bør ein også vurdera korleis lønskrav kan drivast inn meir effektivt. I dag er det ein altfor lang og krevjande prosess. I Danmark har dei ein modell der fagforeiningane, på vegner av arbeidstakarane, kan driva inn løn. Dette kan vera ein effektiv metode, som også vil styrka det organiserte arbeidslivet, og auka organiseringa der mange ikkje er organisert.

Når lønstjuveri blir straffbart, kan det offentlege Noreg ta ut påtale og straffa bedrifter og bakmenn som stel frå løna til arbeidstakarane. Dette vil føra til at denne forma for a-krim blir mindre attraktiv. Gjennom straff, bøter og innkrevjing av ubetalt løn vil samfunnet kunne stenga ned a-krim-bedriftene. Ikkje minst vil fleire arbeidstakarar varsla, og etatane kan byggja ny kunnskap om kriminelle i arbeidslivet.

Å stela er forbode. Lønstjuveri kan i dag straffast som bedrageri eller heleri. Problemet er at det offentlege Noreg ikkje tar desse sakene alvorleg: Politiet legg dei bort, Arbeidstilsynet seier at det er privatrett, og arbeidstakarane blir overlatne til seg sjølv. Det er på tide å stansa mafia-økonomien som utviklar seg i arbeidslivet. Stortinget må skjerpa lovverket og politiet må prioritera desse sakene.

Innlegget vart fyrst publisert i Agenda Magasin

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
08.06.2020
13:13
08.06.2020 15:03



Mest lest

UTESTENGT: James McDonald og Kristoffer Eriksen foran bygningen i Oslo der Motvind Norge har kontorene sine. De har kontrakt på at de er ansatte der, men slipper ikke lenger inn og får heller ikke lønn for den jobben de har gjort.

UTESTENGT: James McDonald og Kristoffer Eriksen foran bygningen i Oslo der Motvind Norge har kontorene sine. De har kontrakt på at de er ansatte der, men slipper ikke lenger inn og får heller ikke lønn for den jobben de har gjort.

Ole Palmstrøm

James og Kristoffer får ikke lønn– nå er de utestengt fra jobben

FRYKTER FOR FRAMTIDA: Arbeidsgiveren ISS har anket saken, og reglene er slik at Grethe Beck har rett til å stå i jobb fram til ankesaken kommer opp – antakelig først en gang på nyåret. – Men jeg er blitt skeptisk, og spør meg alltid: «Hva kommer nå?»

FRYKTER FOR FRAMTIDA: Arbeidsgiveren ISS har anket saken, og reglene er slik at Grethe Beck har rett til å stå i jobb fram til ankesaken kommer opp – antakelig først en gang på nyåret. – Men jeg er blitt skeptisk, og spør meg alltid: «Hva kommer nå?»

Tri Nguyen Dinh

Renholder Grethe har Tourettes og ble sagt opp av ISS: – De ville ha meg ut fra dag én

Daniela Silva har grunn til å smile. Hun har klart å skaffe seg sin egen bolig i Oslo etter mange år som leietaker.

Daniela Silva har grunn til å smile. Hun har klart å skaffe seg sin egen bolig i Oslo etter mange år som leietaker.

Privat

For Daniela (37) har det vært umulig å kjøpe egen bolig. Så kom det en ny ordning

HJELPEARPPARAT: – Vi som jobber i Nav blir brukt som lege, psykiater og støttekontakt, sier Elenita Vik-Strandli.

HJELPEARPPARAT: – Vi som jobber i Nav blir brukt som lege, psykiater og støttekontakt, sier Elenita Vik-Strandli.

Katharina Dale Håkonsen

Elenita har blitt spyttet på og kalt «hore» på jobben i Nav

OFRET FOR KONKURRANSEN: Togrenholderne i Trafikkservice fikk valget mellom dårligere betingelser eller å risikere at selskapet tapte anbud da jernbanereformen ble innført.

OFRET FOR KONKURRANSEN: Togrenholderne i Trafikkservice fikk valget mellom dårligere betingelser eller å risikere at selskapet tapte anbud da jernbanereformen ble innført.

Morten Hansen

Renholder Ellinor og kollegene fikk kutt i nattillegget: – Det er alltid hos oss det skal spares

Administrerende direktør i NHO Service og Handel Anne-Cecilie Kaltenborn og forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, Terje Mikkelsen.

Administrerende direktør i NHO Service og Handel Anne-Cecilie Kaltenborn og forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, Terje Mikkelsen.

Tormod Ytrehus og Grethe Nygaard

Full krangel om vekterlønningene: – Vi må bare registrere at vi har ulik virkelighetsoppfatning

LO krever at Adrian Dumitrescu får erstatning og at arbeidsgiveren idømmes saksomkostningene.

LO krever at Adrian Dumitrescu får erstatning og at arbeidsgiveren idømmes saksomkostningene.

Tormod Ytrehus

Adrian organiserte sine rumenske kollegaer og sørget for tariffavtale. Nå er han sagt opp

Ledelsen visste om støyfaren i 2016. En ny måling i vår viste ekstrem støy – opptil 143 desibel. Et halvt år senere er bygningsmessige tiltak ikke gjort.

Ledelsen visste om støyfaren i 2016. En ny måling i vår viste ekstrem støy – opptil 143 desibel. Et halvt år senere er bygningsmessige tiltak ikke gjort.

Alf Ragnar Olsen

Postansatte må sjekkes for hørselsskader: – Svært betenkelig, sier tillitsvalgt

TELLEKANTER: Veileder Thomas Hall stortrives i jobben, men er enig med dem som sier at Nav lider under for mye mål- og resultatstyring.

TELLEKANTER: Veileder Thomas Hall stortrives i jobben, men er enig med dem som sier at Nav lider under for mye mål- og resultatstyring.

Anders Hauge-Eltvik

Nav-ansatte Thomas (43): – Jeg følger opp rundt 155 brukere. Det er for mye

– Så lenge jeg har lov til å jobbe og gjør det, er jeg arbeidstaker. Jeg er uføretrygdet også, men jeg er ikke bare det, sier Vibeke Heiberg Knagenhjelm.

– Så lenge jeg har lov til å jobbe og gjør det, er jeg arbeidstaker. Jeg er uføretrygdet også, men jeg er ikke bare det, sier Vibeke Heiberg Knagenhjelm.

Leni Aurora Brækhus

Uføre Vibeke ville melde seg inn i Fagforbundet. Det fikk hun ikke lov til

Debatt

Vekterbransjen er spesiell og arbeiderne i den er sårbare på sine måter fordi vi jobber på anbud, skriver Joakim Møllersen. (Illustrasjonsfoto)

Vekterbransjen er spesiell og arbeiderne i den er sårbare på sine måter fordi vi jobber på anbud, skriver Joakim Møllersen. (Illustrasjonsfoto)

Sissel M. Rasmussen

«Det er forferdelig å se på det som utvilsomt må kalles streikebryteri», skriver vekter Joakim

Mats Løvstad

Kontrakter avslører: Wizz Air-piloter kan sies opp på dagen

FULL STØTTE: Sjåføren satt seg ned og beveget bussen i to til tre sekunder før samtalen med support ble avsluttet. Vy mente dette ga grunnlag for avskjed. Retten avviser både avskjed og oppsigelse.

FULL STØTTE: Sjåføren satt seg ned og beveget bussen i to til tre sekunder før samtalen med support ble avsluttet. Vy mente dette ga grunnlag for avskjed. Retten avviser både avskjed og oppsigelse.

Werner Juvik

Bussjåfør fikk sparken etter mobilbruk, men vant i retten. Vy får flengende kritikk

Harald Baardseth har lang fartstid på poliklinikk og synes utviklingen er negativ.

Harald Baardseth har lang fartstid på poliklinikk og synes utviklingen er negativ.

Hanna Skotheim

Harald har kjent jaget mot klokka i helsevesenet i 19 år: - Hele systemet har blitt et stemplingsur

Sjansene for langtidsledighet er større i industrien enn i andre bransjer som er direkte rammet av koronatiltakene, tror forsker.

Sjansene for langtidsledighet er større i industrien enn i andre bransjer som er direkte rammet av koronatiltakene, tror forsker.

Håvard Sæbø

Dette er bransjene som vil slite hardt etter koronaen

Paul Olai-Olssen og Espen Utne Landgraff kjenner de lagerpregede landskapene rundt Oslo bedre enn de fleste etter hvert.

Paul Olai-Olssen og Espen Utne Landgraff kjenner de lagerpregede landskapene rundt Oslo bedre enn de fleste etter hvert.

Håvard Sæbø

Paul og Espen skaffet Foodora tariffavtale. Nå dumper nye selskaper sykkelbud-lønna

IKKE PÅ GREEN DEAL-LISTA: Et EU-forslag kan gjøre det mindre attraktivt å investere i vannkraft

IKKE PÅ GREEN DEAL-LISTA: Et EU-forslag kan gjøre det mindre attraktivt å investere i vannkraft

Colourbox.com

Vannkraft er ikke bærekraftig, mener EU. Det kan norske vannkraftverk få svi for

Tormod Ytrehus

Nå selger staten unna eierskapet i kontorbygg til svensk eiendomsgigant

JUBEL: De ansatte i B-hallen ved Hydro Husnes kan juble for at produksjonen nå er i gang igjen i hallen.

JUBEL: De ansatte i B-hallen ved Hydro Husnes kan juble for at produksjonen nå er i gang igjen i hallen.

Geir Berntzen/Hydro

Over ti år etter at Hydro stoppet produksjonen, kan de ansatte starte elektrolyseovnene igjen

– Det er særlig vanskelig å forstå at KrF kan leve med at disse kuttene rammer så mange sårbare mennesker, ikke minst midt inne i en pandemikrise, hvor mange sliter ekstra tungt, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

– Det er særlig vanskelig å forstå at KrF kan leve med at disse kuttene rammer så mange sårbare mennesker, ikke minst midt inne i en pandemikrise, hvor mange sliter ekstra tungt, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

Jan-Erik Østlie

Venstresiden ville forlenge AAP-støtten. Regjeringen og Frp sier nei