Kommentar
Abid Raja og Carl I. Hagen forsøker seg på et spesielt triks
Venstre-nestleder Abid Raja stiller på partiets stortingslister i både Østfold, Buskerud og Akershus.
Jan-Erik Østlie
De stiller i flere valgkretser samtidig for å komme inn på Stortinget neste år. En slik politisk helgardering er slett ikke uproblematisk.
kjell.werner@anb.no
Raja er Venstres førstekandidat i Østfold, Akershus og Buskerud. Frp-nestor Carl I. Hagen velger samme strategien i Oslo og Oppland. Et annet eksempel er at KrF stiller identiske lister i Troms og Finnmark.
Valget til Stortinget skjer i de 19 valgkretsene som tilsvarer de gamle fylkene. Partiene nominerer og setter opp sine lister på samme måte som tidligere. Det er fullt tillatt å stille med politikere i flere valgkretser samtidig. En slik helgardering har imidlertid både negative og positive sider som det er all grunn til å reflektere over.
Det er forståelig at et lite parti som Venstre utnytter systemet for lettere å sikre nestleder Abid Raja en fortsatt plass på Stortinget. Raja har nok størst sjanse i Akershus, som han i dag er valgt fra. Samtidig kan det være smart å ha Østfold og Buskerud som en reserve. Slik tenker også Carl I. Hagen når han stiller på førsteplass i Akershus og sikter seg inn på tredjeplassen på Oslo-lista.
Men det er slett ikke uproblematisk når partier utnytter dette smutthullet i valgsystemet. Carl, Abid og andre som helgarderer kan selv velge hvem de skal representere dersom de blir valgt flere steder. Dermed rykker den neste kandidaten inn på Stortinget i valgkretsene som blir valgt bort. Disse velgerne blir lurt av et trekkplaster som trekker seg.
I Norge har vi et parlamentarisk system som bygger på at politikerne er ombudsmenn for sine valgdistrikter, samtidig som de i praksis representerer et politisk parti som er landsdekkende. Det er som oftest slik at politikerne stiller fra det fylket som de bor i. Og på Stortinget sitter representantene «fylkesvis» i salen. Dette er et system som det er gode grunner til å holde fast på, for det bidrar til å skape nærhet mellom velgerne og de folkevalgte.
Det hører med til historien at vi har hatt, og fortsatt har, tilfeller der politikere har stilt fra andre fylker enn de bor i. Her vet imidlertid velgerne hva de får. Verre blir det når denne strikken strekkes enda lenger ved at kandidater stiller i flere fylker samtidig.
La oss sette saken litt på spissen for å illustrere det problematiske: I ytterste konsekvens kan vi risikere at Erna Solberg og Jonas Gahr Støre stiller øverst på listene i alle de 19 valgdistriktene. Det vil være å holde velgerne i 18 distrikter for narr. Derfor er det all grunn til å stille spørsmål ved om smutthullet til Carl, Abid & co bør tettes.