Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

38 rikspolitikere har fått skattesmell som følge av pendlerboligsakene som nå er gjennomgått.

I elleve av sakene er det fattet vedtak om tilleggsskatt, altså en slags straff for forsøk på å tøye regelverket.

Dette er konklusjonen av Skatteetatens gjennomgang hvor 290 politikere er kontrollert for perioden 2017-2020.

Skatteetaten mener at politikerne skulle ha skattet av 8,7 millioner kroner mer enn det som har blitt innberettet. Stortinget og Statsministerens kontor må også betale arbeidsgiveravgift for de tilfellene hvor det har blitt gjort feil.

Pendlerboligskandalen startet med at Aftenposten høsten 2021 avslørte at daværende KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad hadde fått gratis pendlerbolig i Oslo ved å ha adresse på gutterommet hjemme hos foreldrene i Evje i Agder.

Ropstad trakk seg raskt som partileder, og i kjølvannet av denne saken rullet medier opp den ene pendlersaken etter den andre. Eva Kristin Hansen (Ap) fikk et kort intermesso som stortingspresident. Og Hadia Tajik trakk seg som Ap-nestleder og statsråd.

Blant de elleve som er blitt ilagt straffeskatt er det bare én person som har stått fram offentlig.

Torbjørn Røe Isaksen er et hederlig unntak i så måte. Han var Høyre-statsråd på ulike poster i Erna Solbergs regjering og er nå samfunnsredaktør i nettavisen E24. Det er prisverdig at Torbjørn Røe Isaksen står fram og bekrefter sin skattemessige historie rundt pendlerleiligheten i Oslo.

Skatteetaten står hardt på at også politikere må bo minst 50 prosent av tiden på hjemstedet for å slippe fordelsbeskatning.

Men her er det et viktig unntak for stortingsrepresentanter. De kan beholde skattemessig bosted der de var folkeregistrert da de ble innvalgt på Stortinget. Problemet for Torbjørn Røe Isaksen var at han meldte flytting «hjem» flere år etter.

Pendlerboligsakene har slått tilbake som en boomerang mot politikerstanden.

I desember 2019 fikk vi nedslående tall i en Norstat-undersøkelse. Her gikk det fram at 65 prosent av de spurte hadde fått mye eller litt mindre tillit til politikere som følge av disse avsløringene.

I dag står det fortsatt litt dårlig til, skal vi tro tillitsbarometeret for 2022. Stortinget har falt noe på denne rankingen, men tilliten nå er likevel på nivået før pandemien.

Det er påfallende at det i første rekke er frikjente politikere som nå står fram.

Alle politikerne som har fått skattesmell bør vise samme åpenhet som Torbjørn Røe Isaksen. Tillit er noe det er lett å miste, men vanskeligere å bygge opp igjen.

Det er fortsatt håp for politikernes omdømme, bare de evner å rydde opp og lage bedre regler for seg selv.

Det må ikke gjøres forskjell på Kong Salomo og Jørgen Hattemaker.