Vilde Moe Johnsen

Sosial-, arbeid- og trygderettsgruppa i Jussbuss

De siste ukene har NRK problematisert den lange saksbehandlingstiden hos Nav Lønnsgaranti.

Med mindre den totale saksbehandlingstiden blir vesentlig redusert, kan arbeidstakere bli nødt til å vente i over ett år på å få utbetalt skyldig lønn fra Nav Lønnsgaranti hvis arbeidsgiver går konkurs.

For mange vil økonomien ikke gå rundt når de må vente så lenge på lønnen de har krav på, og den lange saksbehandlingstiden setter arbeidstakerne i en svært sårbar posisjon.

I aller verste fall ender det med at lønnsmottakeren må søke på sosialstønad for å klare å betale husleie og andre faste utgifter.

Vi i Jussbuss jobber blant annet med å bistå arbeidstakere i lønnsinndrivelsesprosessen. Gjennom vår saksbehandling opplever vi at det ikke bare er den lange saksbehandlingstiden hos Nav som er problemet.

Vår erfaring er at en rekke useriøse arbeidsgivere ikke utbetaler lønn til sine ansatte, da de er klar over at arbeidstakeren ikke har ressurser til å gjennomføre den tidkrevende inndrivelsesprosessen.

Hvis arbeidsgiver senere går konkurs, så kan dette lønnskravet være tapt på grunn av de korte foreldelsesfristene i den statlige lønnsgarantiordningen.

Lønnsgarantiordningen til Nav dekker ikke lønnskrav som har forfalt i løpet av de siste 12 månedene før fristdagen. Fristdagen er den dagen da konkursbegjæringen kom til tingretten. Denne fristen er absolutt, og gjelder helt uavhengig av hvilke rettslige skritt arbeidstaker har foretatt for å sikre sitt lønnskrav i forkanten av konkursen.

Dette medfører at arbeidstaker kan ha brukt lang tid på å inndrive sitt lønnskrav rettslig før konkursen, uten at dette blir hensyntatt i behandlingen hos Nav Lønnsgaranti.

Til sammenligning er den alminnelige foreldelsesfristen for alminnelige pengekrav tre år, og denne fristen avbrytes dersom det blir foretatt rettslige skritt i saken. Vi mener at lønnskrav ved konkurs må få samme rettsvern som ordinære pengekrav.

Foreldelsesfristen i lønnsgarantiordningen på 12 måneder ivaretar ikke det grunnleggende arbeidstakervernet, og vi erfarer at de korte foreldelsesfristene fører til at mange arbeidstakere blir stående uten noen ting når arbeidsgiver slås konkurs. Videre bør foreldelsesfristen for slike lønnskrav avbrytes ved rettslige skritt fra arbeidstaker.

Dersom man ikke skulle få kravet dekket av lønnsgarantiordningen, er det fremdeles en sjanse for at man kan få kravet sitt dekket etter de vanlige reglene i dekningsloven kapittel 9.

Reglene i dekningsloven er kompliserte, og sannsynligheten for å få dekket kravet er samtidig lav da arbeidsgiver ofte har lite penger ved en konkurs.

Den statlige lønnsgarantiordningen må derfor utvides slik at arbeidstakerne får bedre mulighet til å få sine krav dekket av Nav. På denne måten vil man sikre at flere arbeidstakere får den lønnen de har rettmessig krav på.