JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kommentar

«Atomkraft er ikke svaret»

Å bruke politisk energi på norsk atomkraft vil være en risikosport. Det er og blir en fallitterklæring, skriver Kjell Werner.

Å bruke politisk energi på norsk atomkraft vil være en risikosport. Det er og blir en fallitterklæring, skriver Kjell Werner.

Dette er et meningsinnlegg. Send inn debattinnlegg til debatt@lomedia.no
Høyre legger seg på en frekk linje.

kjell.werner@anb.no

Et knapt flertall i befolkningen sier ja til å bygge atomkraft i Norge, viser en meningsmåling Opinion har utført.

Frp er positivt innstilt, og Høyre lukter på tanken. Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) vender tommelen ned. Miljøpartiet de grønne har vedtak om å støtte moderne atomkraft som teknologi.

Klimakrisen, rekordhøye strømpriser og generell kraftmangel har aktualisert atomkraft som energikilde.

Strømproduksjonen i et atomkraftverk gir nemlig ingen utslipp av CO2.  Men ifølge direktør Per Strand i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet er det ingen «quick fix» å satse på atomkraft i Norge.

Det er interessant å registrere at Høyre nå setter døra på gløtt for atomkraft.

Partiet ber regjeringen om å utrede hvilke forutsetninger og behov Norge har for atomkraft som en del av energimiksen fram mot 2050.

Det hører med til historien at Høyre-leder Erna Solberg ble nedstemt da Høyre hadde dette temaet til diskusjon på fjorårets landsmøte. Da sa Solberg at det vil være en fallitterklæring å gå inn for atomkraft i Norge.

Men nå ber altså Høyre om en utredning. Høyre-politikken framstår som offensiv, og partiet kjøper seg tid.

Men glem ikke at Erna Solberg var, og trolig fortsatt er, negativ. Dette spriket vil jeg karakterisere som en frekk form for dobbeltkommunikasjon.

For et opposisjonsparti er det lett å innta en bredbeint posisjon. Velgerne bør ikke la seg forføre.

Det er verdt å minne om at Norge har hatt fire små forskningsreaktorer i drift i mange år.

Den siste norske atomreaktoren ble vedtatt nedlagt i 2018, altså på Erna Solbergs vakt som statsminister. Det vil ta om lag 50 år å avvikle disse reaktorene, og prislappen blir på anslagsvis 30 milliarder kroner.

Den store utfordringen er å sørge for sikker lagring av det radioaktive avfallet mange tusen år fram i tid. Løsningen finnes ennå ikke.

Derfor vil det være galskap å bygge «ordentlige» atomkraftverk for strømproduksjon i stor skala.

Det vil ta mange tiår å realisere slike prosjekter, og avfallsproblemet – som i tilfelle vil bli mye, mye større - er ennå ikke løst.

I den siste tids debatt har det fra flere hold blitt hevdet at vi bør satse på små modulbaserte reaktorer, men disse vil bare produsere en liten brøkdel så mye strøm som ordinære atomkraftverk.

I fjor tok Frankrikes president Emmanuel Macron til orde for en atomkraft-renessanse. Han vil bygge 14 nye atomkraftverk.

Og den nye høyrestatsministeren i Sverige, Ulf Kristersson, leder en regjering som lover ny frisk for atomkraft i Sverige.

Det hører med til bildet at flertallet av atomreaktorene i Europa er over 30 år gamle, altså snart klare for utskifting. Jo eldre en atomreaktor er, jo mer sårbar er den for skader og dermed en større sikkerhetsutfordring.

Det synes åpenbart at Norge trenger mer elektrisk kraft i årene som kommer, og det haster. Men vi bør i første rekke satse på det vi er gode på.

Vi må modernisere vannkraftverkene slik at vi får mer strøm ut av hver dråpe. Videre må det satses på vindkraft, til lands og ikke minst til havs. Det ligger også et stort potensial i solkraft.

Men å bruke politisk energi på norsk atomkraft vil være en risikosport.

Det er og blir en fallitterklæring.

Warning
Annonse
Annonse