Odd Haldgeir Larsen

Norge har, sammenlignet med mange andre land, relativt lav sosial og økonomisk ulikhet. Men forskjellene har økt betydelig de siste tiårene, særlig i inntekt og formue.

Dette er ikke bare et økonomisk spørsmål, det handler om folkehelse.

Ulikhetsstudier Fafo har gjort for LO, viser at risikoen for å dø før fylte 75 år er over fire ganger høyere blant de fattigste enn blant de rikeste av oss.

Folk med lav inntekt rapporterer også langt oftere dårlig helse. Dette er ikke tilfeldigheter, men systematiske forskjeller som følger sosioøkonomiske skillelinjer.

I fjor høst la folkehelseutvalget frem sin utredning, hvor nettopp dette også settes på dagsorden.

Det er noen paradokser. Sosiale helseforskjeller har vært stabile over tid, selv om ulikheten har økt.

Bildet er komplekst og det er flere forhold som virker sammen, men vi ser ganske tydelig at helse henger sammen med sosial bakgrunn.

De med dårligst råd – eller som står svakest i samfunnet – har som regel også dårligere helse enn andre.

Samfunnslimet svekkes

Den norske samfunnsmodellen bygger på høy tillit, små forskjeller og bred oppslutning om arbeidslivsmodellen og velferdsstaten. Økende ulikhet truer denne legitimiteten.

Når enkelte grupper ikke føler tilhørighet, og når økonomiske eliter trekker seg tilbake fra fellesskapet, svekkes samfunnslimet.

Sosial ulikhet i helse er en tydelig indikator på at ulikheten biter seg fast.

Folkehelse handler ikke bare om helsetjenester. Det handler om levekår, utdanning, arbeid og sosial inkludering. Når forskjellene øker, blir helsen skjevere fordelt.

Det er et politisk ansvar å snu denne utviklingen.

Arbeid er viktig for mindre forskjeller

Arbeid er mer enn inntekt. Det er en kilde til mening, mestring, identitet og sosial tilhørighet. Høy sysselsetting og faste stillinger gir bedre helse enn løs tilknytning, midlertidighet og utenforskap.

Den norske modellen har vært en motor for inkludering, men vi ser tegn til økt bruk av midlertidige kontrakter og innleie.

Skal vi redusere helseforskjeller, må vi styrke arbeidslivet som inkluderingsarena og sikre gode muligheter for å stå lenge i jobb.

Arbeid til alle bidrar i seg selv til mindre forskjeller. Når flere deltar i arbeidslivet, fordeles verdiskapingen bredere, og inntektsgapene blir mindre. Samtidig gir arbeid sosial tilhørighet og bedre helse. 

Riktignok er det forskjeller mellom hvor man jobber og i hvilke yrker. Det kan være forskjeller i forventet levealder mellom yrker.

Fast ansatte har bedre helse enn personer som befinner seg i utkanten av arbeidsmarkedet, som vikarer og sesongarbeidere. Derfor må vi verne om et arbeidsliv med høy sysselsetting og hovedsakelig faste stillinger. 

Utdanning og levekår

Utdanning påvirker både levekår og helseatferd. Atferd som fysisk aktivitet og sunn livsstil følger ofte utdanningsnivået. Mange andre faktorer spiller imidlertid en rolle, blant annet boforhold og arbeidsmiljøbelastninger.

Dette viser at folkehelsepolitikk må ha et bredt nedslagsfelt. Det handler ikke bare om helsetjenester, men også bolig, arbeid og utdanning.

Når vi studerer sosiale helseforskjeller ut fra ulikheter i sosioøkonomisk posisjon, ser vi at materielle faktorer fortsatt har betydning, selv i et velutviklet samfunn som Norge.

Trangboddhet, belastende arbeidsmiljø og manglende rekreasjonsmuligheter påvirker helsa. Derfor må folkehelsearbeidet være helhetlig.

Hva må gjøres?

Folkehelseutvalgets rapport, NOU 2025:8, peker på verdier, kunnskap og prioritering. Vi trenger mer detaljerte studier av årsaksfaktorer og effekter av tiltak.

Men vi vet nok til å handle allerede nå:

Vi må sørge for at de økonomiske forskjellene reduseres. Der spiller både skatte- og fordelingspolitikken og inntektspolitikken en rolle.

Arbeidsmarkedspolitikken er også sentral: arbeidsmarkedets posisjon som inkluderingsarena må styrkes. Det betyr flere faste jobber og høyere sysselsetting.

Vi må investere i utdanning og kompetanseheving for å gi flere mulighet til et godt liv og for å klare seg i arbeidslivet.

Og sist, men ikke minst må vi utvikle nærmiljøer som fremmer helse og trivsel, med gode boliger, kollektivløsninger og rekreasjonsområder.

Folkehelse er ikke bare et spørsmål om helsetjenester. Vi vet at små forskjeller gir store gevinster, men skal vi bevare høy tillit og god helse, må vi ta ulikheten på alvor.

Og vi må huske:

Arbeid til alle er ikke bare et mål i seg selv. Det er et av de mest effektive virkemidlene for å skape et samfunn med små forskjeller og god folkehelse.