Kari Ingstad

Prodekan ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, Nord universitet

Over 70 prosent av helsefagarbeidere og 30 prosent av sykepleiere i kommunehelsetjenesten jobber deltid.

Selv om deltid er et ønske for noen, har den utbredte deltidskulturen en betydelig kostnad for andre.

Spesielt rammer det nyutdannede helsefagarbeidere, som ofte presses inn i små deltidsstillinger, og blir tvunget til å jakte på ekstravakter for å oppnå en lønn de kan forsørge seg av.

For de ansatte betyr deltid ofte uforutsigbare arbeidstider og lønn, samtidig som det svekker fagmiljøet og fører til dårlig kontinuitet for brukerne.

Hele stillinger

Selv om partene i arbeidslivet lenge har vært enige om målet om å jobbe mot heltidskultur, har de vansker med å enes om arbeidstidsordninger som faktisk tilrettelegger for dette.

Dagens mest vanlige turnusordning, med 7–8 timer lange vakter og arbeid hver tredje helg, gjør det vanskelig å tilby hele stillinger, særlig når pasientene har like stort behov for hjelp hver dag gjennom hele uka.

Flere helgetimer er nødvendig for å oppnå hele stillinger, men det trenger ikke bety hyppigere helgearbeid. Faktisk kan det også innebære at færre helger berøres av arbeid.

Langvakter hver fjerde helg kan bidra til langt mer heltid blant helsepersonell enn dagens turnusordning.

Turnus og arbeidsvilkår          

Hvordan arbeidsforholdene i helsetjenestene oppleves avhenger ikke bare av antallet ansatte som er på jobb, men også av hvem som er til stede, og hvilken erfaring og kompetanse de har.

Et arbeidsmiljø der de fleste ansatte har store eller hele stillinger, skaper trygghet, fordi de kjenner sine kollegaer godt, og ansvaret fordeles på flere.

Mange bekymrer seg for at lange vakter kan gjøre arbeidsdagene tyngre, men forskning viser at lange vakter, på 12–14 timer, kan bidra til å redusere stress. Med 12–14 timer lange vakter har ansatte flere timer å fordele oppgavene på, noe som kan gi mindre stress.

I tillegg gir lange friperioder gode muligheter for hvile og restitusjon. Dette krever imidlertid en annen måte å jobbe på, hvor fokuset ikke er å presse inn flest mulig oppgaver på kort tid, men hvor man heller jobber mer fleksibelt og tilpasser oppgavene etter både brukernes og ansattes behov gjennom dagen.  

Riktig oppgavedeling

Riktig oppgavedeling i helsetjenestene innebærer å fordele arbeidsoppgaver på en måte som utnytter kompetansen til hver yrkesgruppe best mulig, samtidig som det sikrer god kvalitet i pasientbehandlingen og effektiv ressursutnyttelse.

For å lykkes med ny og bedre oppgavedeling, er det nødvendig med tydelige rolleavklaringer på arbeidsplassen: Hva skal være helsefagarbeideres ansvar? Hva er sykepleieres rolle? Og hvilke oppgaver kan andre yrkesgrupper ta seg av?

Noen oppgaver, som å bringe mat til brukere, krever ikke helsefaglig kompetanse, mens andre, som sårstell og medisinering, forutsetter faglig ekspertise. Å være kompetent til å utføre en oppgave handler om utdanning, opplæring og erfaring.

Når noen er kvalifisert til en oppgave, bør de ha ansvaret for den alle dager i uken. For eksempel kan helsefagarbeidere ha god kompetanse innen sårstell, og da bør de få ansvaret for denne oppgaven kontinuerlig, ikke bare når det mangler sykepleiere.

Ofte får helsefagarbeidere mer ansvar i helgene når det er færre sykepleiere på vakt, men for å sikre en jevn fordeling av ansvar, bør de også ha samme ansvar i ukedagene. Dette sikrer kontinuitet, bedre utnyttelse av kompetansen, og et mer balansert arbeidsmiljø.

Et arbeidsmiljø der ansatte har hele stillinger, tydelig faglig ansvar og mulighet for faglig utvikling, vil kunne fremme større kontinuitet i bemanningen, redusere turnover og heve den faglige kvaliteten på tjenestene.

Vi tar ressurser fra andre

Mangel på helsepersonell i Norge kan isolert sett løses gjennom import av arbeidskraft fra utlandet, noe deler av helsesektoren allerede har blitt avhengig av.

Dette reiser imidlertid en etisk problemstilling: Når Norge rekrutterer helsepersonell fra andre land, tar vi ressurser fra land som ofte har en enda større mangel på helsepersonell enn oss selv.

Sammenlignet med andre europeiske land er Norge godt rustet til å møte den framtidige økte mangelen på helsepersonell. Men det krever at vi organiserer tjenestene på en annen måte enn i dag.

Nytenkning rundt oppgavedeling og innføring av en heltidskultur – med smartere turnusordninger – kan være nøkkelen til å møte disse utfordringene.