Kjell Werner

Debatten om formuesskatten har tatt mye plass i årets valgkamp.

Mektige næringslivsaktører har brukt millioner på å påvirke velgerne. Og de fire borgerlige partiene lover å kvittere ut, helt eller delvis, dersom det blir et regjeringsskifte.

Men nå tar Høyre-topp Peter Frølich bladet fra munnen og innrømmer at det har blitt for mye av det gode.

«Jeg er drittlei bråket om formuesskatten, og at hele skattedebatten skal handle om den ene skatten», sier en oppgitt Frølich til TV 2.

Stortingsrepresentant Peter Frølich ble i vår valgt inn i Høyres arbeidsutvalg og er derfor å regne som en Høyre-topp. Frølich er også hyppig nevnt som en potensiell stjerne i arverekken.

Samtidig risikerer han å falle ut av Stortinget ved høstens valg, skal vi tro meningsmålingene. Frølich står ikke høyt nok på Høyre-lista i Hordaland til å være rimelig sikker på gjenvalg.

«Det er på tide å diskutere en ny skattepolitikk og få et forlik. Vi trenger en våpenhvile om formuesskatten», sier Frølich i TV 2-intervjuet.

Han etterlyser et skattesystem som er forutsigbart og bærekraftig. Som kort og godt står seg over tid.

NHO-sjef Ole Erik Almlid mener dette er veldig gode signaler.

I vår inviterte finansminister Jens Stoltenberg (Ap) de andre partiene til et bredt skatteforlik. Første skritt på en slik prosess skulle være å sette ned en ny skattekommisjon.

Høyre-leder Erna Solberg stilte seg i utgangspunktet positiv, men Frp-leder Sylvi Listhaug sa plent nei.

Og dermed var ikke Høyre lenger interessert.

Statsminister Jonas Gahr Støre har gjort det klart at han vil gjenta invitasjonen til forlik, dersom Ap-regjeringen får fornyet tillit i stortingsvalget.

Derfor er det interessant å notere signalene fra Peter Frølich. Han framstår nå som en angrende synder, på Høyres vegne. Befriende ærlig av Frølich.

Om dette er avtalt spill med Erna Solberg vites ikke, men det skulle ikke overraske meg om så er tilfelle.

Erna Solberg & co har uansett seg selv å takke for at formuesskatten har blitt så sentral i årets valgkamp.

De borgerlige partiene har malt med bred pensel om hvor ille det er for næringslivet og dets eiere å ha denne skatten på eierskap hengende over seg.

Formuesskatten har åpenbart noen negative sider, som at den bare pålegges norske og ikke utenlandske eiere. Pluss at den kan hemme gründere. På den annen side har denne skatten en god fordelingsprofil.

Dersom formuesskatten fjernes, blir det flere rike nullskatteytere her til lands.

Jens Stoltenberg presenterte mandag nye beregninger fra Finansdepartementet. De viser at det blir 2400 personer med netto formue på over 10 millioner kroner som slipper unna både personskatt og formuesskatt dersom formuesskatten fjernes helt.

«Nullskatteyter er et meningsløst begrep som vi må slutte med», sier Høyre-nestleder Henrik Asheim.

Han hevder at vi aldri kommer til å ha et skattesystem der personer med evne til å betale skatt, ikke betaler skatt.

Det er på sin plass å minne om hva Erna Solberg i 2011 skrev i sin bok: «Høyre blir under min ledelse ikke med i en regjering som aksepterer at folk kan bli nullskatteytere».

Solberg lovet den gang at hun ikke vil være med på å fjerne formuesskatten «før vi har på plass et system som gjør at alle med skatteevne betaler skatt».

Men det var da og ikke nå. Og hun har ennå ikke funnet systemet hun i 2011 var på jakt etter.

Høyre lover riktignok «bare» å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital, altså aksjer, eiendom og utstyr. Men Frp vil fjerne formuesskatten helt.

På denne bakgrunn vender jeg tilbake til Peter Frølich, som sier følgende:

«Det er avgjørende for samfunnskontrakten, for limet i samfunnet vårt, at alle, også de rikeste, bidrar etter evne og betaler skatt».

Godt sagt. Håper det er tilsvarende vilje.

Frølich lover at Høyre skal være konstruktive og ta ansvar for å gjenopprette forutsigbarheten i skattepolitikken.

Erna Solberg burde ha sagt det samme til Jens Stoltenberg allerede i vår, slik at Sylvi Listhaug indirekte ble bundet til masten.

Men Høyre fryktet - forståelig nok, men dessverre - at et stort Frp skulle få enda mer vind i seilene.

Debatten om formuesskatten har blitt mer betent enn på lenge. Jens Stoltenberg ser en tydelig forskjell fra de årene har var statsminister.

Han har rett i denne observasjonen, for tonen og stilen er en helt annen nå. Vi har fått en rekke aksjonsgrupper som både feilinformerer og bruker store og stygge ord om meningsmotstandere.

Det er lettere å få til et nytt forlik når støyen fra årets valgkamp har lagt seg.

Da kan en skattekommisjon med representanter fra ulike politiske partier og eksperter i fred og ro skissere forbedringer. Det store skatteforliket i 1992 er et godt eksempel til etterfølgelse.

Tidene har imidlertid forandret seg. Derfor er det behov for en ny opprydding i det norske skattesystemet.

Formålet må være å skape stor grad av enighet over midtstreken i norsk politikk. Det gjelder også å sikre statens skatteinntekter.

En slik utredning bør ende i én modell med uendret skatte- og avgiftsnivå og én modell med lavere skatt, basert på noen felles prinsipper.

Samtidig må det være en god fordelingsprofil som medfører at de rikeste må bidra solidarisk, ikke slipper unna med null i skatt.

Forutsetningen for å lykkes med et nytt skatteforlik er at det utvises evne til å jenke seg og vilje til å sette noen kjepphester på stallen.

Jens Stoltenberg og Peter Frølich skal begge ha ros for sine bidrag. Ærlighet varer lengst.