Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

De gamle fylkene utgjør disse kretsene. Spørsmålet er nå om dette systemet skal kunne kombineres med den nye fylkesinndelingen. Et eget utreder nå mulige endringer i valgloven. Ifølge Aftenposten har flertallet i utvalget landet på å beholde de gamle 19 fylkene som valgkretser. Mindretallet vil i utgangspunktet følge de nye fylkesinndelingene.

Den omstridte regionreformen har endt opp i at det nå er 11 fylker her til lands. Størst strid har det stått om nye Viken og sammenslåingen av Troms og Finnmark. Gigantiske Viken med 1,2 millioner innbyggere består av gamle Østfold, Akershus og Buskerud. Her blir det ventelig oppsplitting dersom de rødgrønne vinner regjeringsmakt i 2021, noe meningsmålingene bærer bud om. Sammenslåingene i Agder og Trøndelag har derimot gått mer knirkefritt.

Følg oss på Facebook

Dette er det sprikende bakteppet som valglovutvalget har å forholde seg til. I neste omgang skal Stortinget konkludere. Dette er en møysommelig prosess siden eventuelle nye valgkretser krever endring av Grunnloven. Det tar tid, og her må det også være to tredels flertall blant våre folkevalgte. Første runde er valglovutvalgets forslag som etter planen skal legges fram 27. mai. Denne rapporten skal sendes på høring, og så blir det opp til våre fremste folkevalgte å ta opp hansken.

Ideelt sett er det mye som taler for at valgkretsene også bør følge de nye fylkesgrensene. Men situasjonen er ikke ideell, siden minst to av de nye fylkene er for store. En velger i Halden vil eksempelvis føle det svært så unaturlig å stemme på en Viken-liste som toppes med en stortingskandidat fra Hallingdal. Da kan like gjerne hele Norge være én samlet valgkrets.

Meld deg på nyhetsbrevet vårt

De borgerlige partiene har i realiteten laget ris til egen bak. Regionreformen ble en bastard som få velgere føler tilhørighet til. Slik går det ofte når det kompromisses på bakrommet. Høyre og Fremskrittspartiet vil egentlig legge ned fylkeskommunen som forvaltningsnivå, men dette er det ikke flertall for på Stortinget. Dermed «fikk» KrF og Venstre regionreformen. Og den nye inndelingen i nord og på det sentrale Østlandet er det altså nesten ingen der som ønsker seg.

Dermed blir det umulig å få fornuftige valgkretser som både samsvarer med fylkene og ønskene hos dem som blir mest berørt. Styrken i det norske demokratiet er at vi har nærhet og kjennskap til våre folkevalgte på riksplan. Det er fordelen ved å ha 19 valgkretser. Da får vi politiske ombudsmenn som også kan ta opp regionale spørsmål som er viktige for oss lokalt. Avstanden mellom de folkevalgte og folket må være kortest mulig. Derfor bør vi beholde 19 valgkretser.