Jo Moen Bredeveien, kommentator i Dagsavisen

Fremtiden var lys. Rødt har vokst seg stort: Åtte representanter på Stortinget, 14.000 medlemmer og lister i 171 kommuner foran høstens valg. Motstanden mot å bidra med våpen til Ukraina ble ryddet av banen i vår. Partiet kunne knapt trå feil.

Så fant partileder Bjørnar Moxnes ut at han trengte solbriller.

Saken har preget mediene i hele sommer, og vondt har blitt verre for Moxnes, som aldri fikk seg til å fortelle hele historien, og dermed ble presset fra skanse til skanse.

Mandag morgen meldte han på Facebook at han trekker seg som leder. «Jeg tok de solbrillene fra butikken på Gardermoen. Jeg gjorde en stor feil, og jeg gjorde det mye verre med måten jeg håndterte det videre», skrev han.

Dermed var det brått over, etter 11 år som partileder.

De 11 årene kan egentlig best oppsummeres med ett enkelt ord: Suksess. Under Moxnes’ ledelse vokste Rødt seg ut av kommunismens og sekterismens truende skygger og inn i den politiske mainstreamen i Norge.

Moxnes ble valgt inn på Stortinget ved valget i 2017. Der var han en enmannshær i kampen mot Forskjells-Norge og velferdsprofitører. Han stilte til debatter med korte, enkle slagord, som han hamret inn på nærmest monomant vis. Det fungerte.

Det store gjennombruddet for Rødt kom ved valget i 2021. Partiet klatret over sperregrensa og fikk inn hele åtte representanter.

Samtidig ryddet den unge partiledelsen så godt den klarte i egen organisasjon. Belastende standpunkt som væpna revolusjon forsvant, og kampen for kommunismen ble vannet ut, om det enn fortsatt finnes noen formuleringer i den retning i partiprogrammet.

Partiet klarte, med små og ujevne skritt, å fjerne lukten av 1970-tall og AKP. Da partiledelsen fikk gjennom viljen sin på landsmøtet i april, var denne jobben langt på vei sluttført.

Det har ingen større betydning i norsk politikk at Rødt etter lange debatter gikk inn for norsk våpenstøtte til Ukraina. Men det betyr alt for Rødt. Partiet etablerte seg som et «normalt» norsk parti, som skjønner at kampen om velgerne er viktigere enn å være ideologisk ren og rank.

Rødt gjorde seg dermed klar til valgkamp med et program mot økende sosiale forskjeller i landet vårt. Partilederens jobb var nesten fullendt – nå skulle nye velgere omvendes.

Så ble Bjørnar Moxnes tatt med hånda i honningkrukka på Gardermoen. Dermed ble sommeren vond for partilederen og partiet hans. Mediene var enige i at han ikke kunne sitte som leder, her i avisa skrev kollega Synnøve Vereide Trampe allerede 4. juli at han måtte gå. En leder i Rødt kan ikke bli tatt for å stjele Hugo Boss-solbriller.

Det tok sin tid, men mandag kunne altså en fortsatt sykmeldt Bjørnar Moxnes fortelle at han var enig. Og da blir spørsmålet: Hva nå, Rødt?

Partiet virker klart til å gå videre. Før vi rakk å spekulere i hvem som vil overta, hadde landsstyret utnevnt nestleder Marie Sneve Martinussen til ny leder.

Martinussen selv var så klar til å mantle rollen at hun glemte å omtale seg selv som «konstituert leder», og bare slo fast at hun nå er Rødts sterke kvinne under pressekonferansen mandag morgen.

Et ekstraordinært landsmøte skal velge ny leder til neste år. Det meste tyder på at det blir Martinussen.

Hun benyttet ellers anledningen til å sparke i gang valgkampen. Det ble snakket mer om kampen mot Forskjells-Norge enn om hvordan Rødt skal fylle hullet på toppen nå som partiets ansikt utad blir borte bak solbrillene.

Sett fra utsiden kan det virke noe merkelig. Bjørnar Moxnes er Rødt i mange velgeres øyne, ved siden av den alltid tilstedeværende Mímir Kristjánsson. Det er ikke bare enkelt å se for seg at tallknuseren Marie Sneve Martinussen fra Sør-Varanger skal klare å fylle rollen på like overbevisende måte.

Fra innsiden av Rødt ser saken ganske annerledes ut. Det er jo ikke Moxnes alene som har stått for kursendringen, moderniseringen og strømlinjeformingen av Rødt. Den jobben har flere vært sterkt delaktige i – ikke minst Martinussen.

Det er dermed like mye kontinuitet som et brudd når kong Moxnes nå abdiserer og Martinussen overtar som partileder i Rødt. Det er all mulig grunn til å tro at Rødt vil fortsette langs akkurat de samme linjene, med samme tydelighet.

Det betyr ikke at Rødt kommer uskadd gjennom denne merkelige og unødvendige historien om et par solbriller som ble for fristende. Det vet selvsagt den nye partilederen. Hun var overraskende hard i omtalen av sin forgjenger under pressekonferansen mandag morgen. «Det er aldri morsomt når noen man kjenner godt og jobber tett med, ikke sier den fulle sannheten», sa Martinussen. Og la til at det kanskje først er nå Moxnes innrømmer fullt ut hva han har gjort.

Den nye lederen «kaster den avgående lederen under bussen», ifølge Nettavisen. Aftenpostens kommentator mener «hun gir ham terningkast én». NRKs Lars Nehru Sand omtalte seansen som «et karakterdrap» på den avgåtte lederen.

Nå skal Rødt gå videre uten frontfiguren sin. Det kan gå veldig bra. Men det er ikke gitt at det gjør det.

Det er lett å forstå at Marie Sneve Martinussen føler seg dolket i ryggen. Sammen har hun, Moxnes og en håndfull andre løftet Rødt opp til det øverste nivået i norsk politikk. Nå blir det opp til henne å sørge for at partiet holder seg der.