Kommentar:
«Bruk rommet for handling i EØS-avtalen»
Agenda-sjef Trygve Svensson kritiserer regjeringen for ikke å bruke handlingsrommet i EØS-avtalen.
Jan-Erik Østlie
Norges avtale med EU er mer romslig enn mange vil ha det til.
kjell.werner@anb.no
Regjeringen har vært for passiv. Dette er noe av det vi kan lese ut av en fersk rapport fra tankesmien Agenda. På den annen side har politikere i flere kommuner og fylker vært flinke til å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen på en god måte. Nybrottsarbeidet i Telemark og Skien trekkes fram.
«Altfor ofte strekker vi norske regler og praksis for at det skal passe europeiske regler, heller enn motsatt. Slik trenger det ikke være», konkluderes det i rapporten. Her listes det opp 15 grep som kan tas for å utnytte handlingsrommet bedre. Viktigst er nok at offentlige anbud må gå foran. Offentlig sektor i Norge kjøper gjør innkjøp for over 500 milliarder kroner hvert år.
– Det finnes et stort handlingsrom i EØS-avtalen, men siden 2013 har dette handlingsrommet utelukkende blitt brukt på lokal- og fylkesplan, sier Agenda-sjef Trygve Svensson til FriFagbevegelse. Han slår fast at store utfordringer som klima, migrasjon og digitalisering trenger løsninger på tvers av landegrenser. I rapporten pekes det særlig på to samfunnsområder der norske politikere har overlatt for mye til både marked og juss. Det gjelder i arbeidslivet og organiseringen av offentlige tjenester.
Europa er Norges viktigste marked for handel av varer og tjenester. EØS-avtalen gir Norge tilgang på dette markedet på likeverdige vilkår, økonomisk og i form av spilleregler for handel. Men EØS-avtalen er så mye mer enn dette. Avtalen gir nordmenn de samme rettigheter og plikter som borgere i EU-området. Dette omfatter retten til å ta arbeid, studere og bo i andre land innenfor dette fellesområdet.
Agenda-rapporten er bestilt av flere fagforbund i LO. Bakgrunnen er at det er forventet å bli en heftig EU-debatt innad i LO-familien fram til, og ikke minst på, LO-kongressen våren 2021. I deler av fagbevegelsen er det stor motstand mot EØS-avtalen. Samtidig er det et faktum at avtalen står sterkt i den norske befolkningen, med støtte fra over 60 prosent. Men dette må ikke bli noen sovepute for EØS-tilhengerne. De må kjenne sin besøkelsestid og derfor komme på banen.
Agenda-rapporten bør kunne virke positivt. Den kan forhåpentligvis bidra til en mer opplyst debatt. Nå har vi fått mer fakta om hvor stor frihet Norge i realiteten har, og eksempler på hva som kan gjøres innenfor rammene som EØS-avtalen setter. Avtalen har sine svakheter, men en handelsavtale vil bli et stort tilbakeskritt. Alternativene til EØS må derfor bli klarere.
LO-familien bør vokte seg for å komme på kollisjonskurs med befolkningen i EØS-spørsmålet. Da risikerer fagbevegelsen å sette seg selv på sidelinjen.