Kommentar:
«Da alle fikk stemmerett»
For hundre år siden fikk alle nordmenn stemmerett.
Valgdeltakelsen er lav, spesielt ved lokalvalgene.
ANB-arkiv
kjell.werner@anb.no
Dette er et jubileum som det er god grunn til både å feire og reflektere rundt. 17. juli 1919 vedtok nemlig Stortinget å fjerne bestemmelsen om at stemmeretten ble inndratt dersom man mottok fattigstøtte. Ved valget i 1915 var det nærmere 50.000 nordmenn som sto uten stemmerett siden de ikke klarte å forsørge seg selv. Dette er heldigvis for lengst historie.
La oss likevel repetere litt av denne historien: Grunnloven av 1814 ga på visse betingelser stemmerett til menn som hadde fylt 25 år, og fra 1885 var vilkåret at mennene betalte en viss sum i skatt. I 1898 kom bestemmelsen om at man ikke måtte motta «fattigunderstøttelse» for å kunne delta i valg. Denne bestemmelsen fulgte med videre da kvinner fikk stemmerett i 1913 og ble altså ikke opphevet før i 1919.
Vi kan takke stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes fra partiet Rødt for at det i år har blitt satt ekstra fokus på stemmerettsjubileet. Han foreslo dette i 2017, og Stortinget sluttet seg enstemmig til forslaget. «Slutten på at mennesker på fattighjelp ble stengt ute fra demokratisk deltakelse i 1919, er en milepæl i vår historie», sier stortingspresident Tone W Trøen (H). Hun karakteriserer denne grunnlovsendringen som et viktig steg på veien mot å gjøre Norge til et moderne velferdsdemokrati.
Retten til å stemme har ikke vært en selvfølge. Den ble vunnet steg for steg. Det er nesten ikke til å tro at Stortinget enstemmig og uten noe særlig motstand i 1885 vedtok å frata de mest fattige deres stemmerett. I dag ser vi heldigvis dette som et utslag av sosial urettferdighet. Nå har alle stemmerett, fattige som rike. I 2019 er utfordringen at altfor få bruker stemmeretten, spesielt ved kommunevalg.
Ved lokalvalget i 2015 var det bare 60,2 prosent av velgerne som brukte stemmeretten. Ved stortingsvalget var valgdeltakelsen på 78,2 prosent. Det er altså mange nordmenn som av ulike årsaker velger å sitte hjemme på valgdagen. Noen er sikkert frustrerte over politikere flest, andre stiller seg likegyldige. De som lar være å stemme bør bli konfrontert med at de ikke har rett til å klage etterpå.
Lav valgdeltakelse er et faresignal for demokratiet. Vi bør spørre oss hva som kan gjøres for å få bedre oppslutning om folkestyret. Mest bekymringsfullt er det at vi fortsatt har sosiale forskjeller i valgdeltakelse. Unge menn med lav utdanning bruker stemmeretten minst. Bare vel halvparten av grunnskoleutdannede menn under 35 år brukte stemmeretten ved stortingsvalget for to år siden.
Dette gir grunn til ettertanke når vi nå feirer at det er hundre år siden alle nordmenn fikk stemmerett.
