Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Dette tilsvarer de gamle fylkene. Regionreformen har klusset det til slik at vi får et uoversiktlig lappeteppe. Nå har landet 11 fylker, men fra 1. januar 2024 blir det en viss oppsplitting slik at vi ender opp med 15 fylker.

Stortinget fulgte i hovedsak forslagene fra flertallet i valglovutvalget. Men Stortinget var ikke enstemmig, og det er sprikende begrunnelser fra flertallets side. Her ligger det en kime til omkamp ved neste korsvei. Ap og Frp mener nemlig at det «kan være god grunn» til å følge fylkesgrensene. Men dette er noe disse partiene mener man først bør ta stilling til når fylkesstrukturen «har satt seg, og man ser tydelig hvordan fylkene vil se ut framover».

På den annen side uttaler Ap, Høyre, Sp og Frp at det «ikke er noe som tilsier» at grensene for valgdistrikt til stortingsvalg skal være sammenfallende med grensene til fylkeskommunene. Et annet flertall, hvor Ap ikke er med, mener at dagens valgdistrikt er «godt innarbeidet». Forvirret? Ja, det er det god grunn til å være.

Bakgrunnen er regionreformen som ble til under Erna Solbergs regjering. Høyre og Fremskrittspartiet vil egentlig legge ned fylkeskommunen som forvaltningsnivå. Men dette er det ikke flertall for på Stortinget. Dermed «fikk» KrF og Venstre regionreformen. Men denne reformen ble en bastard som få velgere føler tilhørighet til.

Slik går det ofte når det kompromisses på bakrommet, og vi ender opp med en løsning som ingen ønsker. Et godt kompromiss er noe alle parter kan leve med. Regionreformen var ikke det. Vi fikk regjeringsskifte, og Ap/Sp-regjeringen sørget for å reversere de verste utslagene av reformen.

Ideelt sett er det mye som taler for at valgkretsene til stortingsvalg bør følge de nye fylkesgrensene. Men situasjonen er slett ikke ideell. Regionreformen har skapt kaos.

Upopulære tvangsekteskap blir klokelig oppløst. Det store Viken blir igjen til Østfold, Akershus og Buskerud. Troms og Finnmark skiller lag. Det samme skjer med Vestfold og Telemark. Men vi står fortsatt igjen med flere sammenslåtte fylker.

Derfor er det fornuftig å beholde dagens 19 valgkretser for stortingsvalg. Det er beklagelig at Stortinget ikke klarte å samle seg om en entydig begrunnelse. De folkevalgte skyver problemene foran seg. Det er også verdt å merke seg uenigheten mellom regjeringspartiene Ap og Sp. Å bære en bør med sprikende staur er en krevende øvelse.

Styrken i det norske demokratiet er at vi har nærhet og kjennskap til våre folkevalgte på riksplan. Da får vi politiske ombudsmenn som kan ta opp regionale spørsmål som er viktige for oss lokalt. Avstanden mellom de folkevalgte og folket må være kortest mulig.