JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
At folk som er bosatt i Norge ikke arbeider i jordbæråkeren, skyldes ikke genfeil, påpeker Senterpartiveteran Lundteigen.

At folk som er bosatt i Norge ikke arbeider i jordbæråkeren, skyldes ikke genfeil, påpeker Senterpartiveteran Lundteigen.

Jan-Erik Østlie

Debatt:

«Den elendige betalinga for jordbruksarbeid er en spydspiss i å fremme forskjells-Norge», skriver Lundteigen (Sp)

Senterpartiveteran og gårdbruker Per Olaf Lundteigen vil ha rettferdig betaling for folk som jobber med landets matforsyning.



30.04.2020
10:36
30.04.2020 10:46

Folk som er bosatt i Norge arbeider ikke i jordbæråkeren. Vietnamesere, ukrainere og øst-europeere gjør jobben. Koronapandemien medfører kritisk behov for arbeidskraft. Det gjelder Norges matforsyning. Dette er ikke resultatet av en genfeil blant folk som bor i Norge.

Allmenngjort tariffavtale for jordbruks- og gartnerinæringen gir en minstelønn for sesonghjelp over 18 år på 123,15 kroner/time. Fast ansatte fagarbeidere 154,80 kroner/time. Dagpengene er nå fra om lag 125 – 210 kroner/time ved inntekt på 300 eller 600 tusen per år. Matforsyning er ikke dugnadsarbeid. Vi lever i en kapitalistisk økonomi. Det skal lønne seg å jobbe.

p

Vederlaget til familiens arbeid og egenkapital var i gjennomsnitt 140 kroner/time i henhold til den siste offentlige driftsgranskinga i jordbruket for 2018. Familiejordbruket utkonkurreres – selskapsjordbruket (AS) med utenlandsk arbeidskraft overtar.

Dagens norske jordbrukssystem sitter i saksa. Den elendige betalinga for jordbruksarbeid er en spydspiss i å fremme forskjells-Norge. Systemet gir elendig beredskap og økende økonomisk urettferdighet.

Det verste er at dette er politisk reelt bestemt i et korporativt system mellom jordbruksnæringas ledere og regjeringene. Stortinget må i henhold til Grunnloven fatte vedtak om bevilgninger og lover for at det skal forplikte staten. Men i jordbrukspolitikken er det Stortingets tradisjon å bare strø sand på det som er avtalt i det korporative systemet.

Regjeringene sitt krav i alle forhandlinger er at realverdien av mat skal ned for at folk skal ta ut velferdsforbedringer. De organisasjonsledere som er med på denne ferden (race to the bottom) får anerkjennelse, karriere og ikke minst ja til et utall av økonomiske spesialtilskuddsordninger, som gjør jordbrukspolitikk til en ugjennomtrengelig jungel for folk utenfor næringa.

Jeg har lenge fått høre fra den korporative alliansen at økt kraftfôrpris og derved redusert import av soya og korn er veien til undergangen for norsk husdyrbruk. Argumentet er at det ikke er realistisk å øke markedsprisene på maten. Kostnadene må ned. Vi må derfor importere mer og billigere mat til kua og kyllingen fra utlandet.

For frukt, bær og grønnsaker er produsentene nå sterkt i tvil om det er forsvarlig å gjennomføre planlagt produksjon. Borgere fra land utenfor EØS (3. landsborgere: Vietnam, Ukraina) får i dag ikke innreisevisum til Norge. Polakker og litauere knyttes til hjemlandet hvor nær familie frykter at pandemien rammer nettopp dem ved økt reiseaktivitet. Norske arbeidsfolk har ikke erfaring med jordbruksarbeid og krever forståelig nok kanskje 25 kroner mer per time enn dagpenger. Dette faktum ødelegger nattesøvnen for dyktige gårdbrukere.

p

Som arbeidspolitisk talsperson i Senterpartiet er det enda en øyeåpner å erfare den bastante motstanden fra den korporative alliansen mot å heve arbeidsbetalinga i jordbruket. Fellesforbundets leder Jørn Eggum ba om reforhandling av allmenngjort tariffavtale. Henvendelsen blei avvist av NHO Mat og Drikke uten engang styrebehandling. Meget sentrale ledere i jordbruket sitter i dette styret. Det som jordbruket derimot krever og som innvilges av regjeringa – gjennom forskriftsendring – er at permitterte/arbeidsledige som lever av dagpenger skal kunne motta arbeidsinntekt fra jordbruk/gartneri uten tilsvarende dag mot dag trekk i dagpenger. Dette undergraver sjølsagt hele fundamentet for dagpengeordningen. Det er ikke mulig å kontrollere og er umulig å ha som særordning over tid for bare jordbruk og gartneri.

Det trengs folkeopplysning og alliansebygging for en ny jordbrukspolitisk kurs. Fagligpolitisk samarbeid mellom fagbevegelsen, miljøbevegelsen og jordbruksbevegelsen må understøttes. Alle med kunnskap om faglige fakta veit at kraftfôrprisen bestemmer verdien av graset i graslandet Norge, og at allmenngjort tariffavtale legger grunnlaget for verdien av familiejordbrukets egen arbeidskraft. Dette er to hovedbærebjelker for framtida.

p

Jørn Eggum og jeg forstår at høyere arbeidsbetaling krever høyere priser på jordbruksråvarer. Vi forstår at det er en helhet og må komme samtidig gjennom bl.a. endring av avtalte priser i henhold til avtalt produksjon for frukt, bær og grønnsaker. Lavere kronekurs, høyere internasjonale priser og Norgesgruppens erkjente samfunnsansvar bør gjøre dette lettere. Importvernet må styrkes innenfor WTO-avtalens regelverk.

Et velorganisert arbeidsliv er en forutsetning for et trygt familieliv. Det rødgrønne regjeringsprosjektet er en politisk strategisk allianse. Det skal gi begeistring for arbeidsfolk med et sterkere norsk produksjonsliv.

Et rødgrønt stortingsflertall må gi økonomisk rettferdighet for de mange kritisk viktige, men underbetalte yrkene i Norge. Jeg er sikker på at Jørn Eggum ser verdien av slik ny kurs for arbeidslivs- og jordbrukspolitikken.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
30.04.2020
10:36
30.04.2020 10:46



Mest lest

Kommentar

Erna Solberg og Sylvi Listhaug må ta ansvar for to perioder med borgerlig styre.

Erna Solberg og Sylvi Listhaug må ta ansvar for to perioder med borgerlig styre.

Jan-Erik Østlie

«Politikere kan ikke rømme fra sin historie»

Hanna Skotheim

Oversikt: I disse yrkene er det flest ledige jobber

BITTER: Anne Kallset har jobbet som kontor- og arkivmedarbeider i 40 år, men avspises med NAVs minstesats for uføre.

BITTER: Anne Kallset har jobbet som kontor- og arkivmedarbeider i 40 år, men avspises med NAVs minstesats for uføre.

Ole Martin Wold

Anne (58) gikk i uførefelle: – Verden falt i grus da jeg fikk brevet fra Nav

Håvard Sæbø

Prisene har løpt fra lønna. Nå er det kroner og øre som gjelder, ifølge Eggum

Hanna Skotheim

Vernepleier Anne fikk beskjeden: «Får du jobb i Oslo, må du aldri finne på å slutte»

Tri Nguyen Dinh

Hanne er permittert for tredje gang på to år. – Jeg har 2000 kroner igjen å leve for

Håvard Sæbø

Klubbleder Lars Olav saksøker matgiganten Tine: – Oppfølginga gjorde meg syk

Sissel M. Rasmussen

LO-topp går i strupen på strømopprør: – Er det prisene eller fagbevegelsen de vil til livs?

Håvard Sæbø

Bedrifter har fått femdoblet strømregningen: Dette mener Norsk Industri-sjefen vi må gjøre nå

HAVNET I RIKSDAGEN: Postnord-avsløringene i Norge ble debattert i den svenske Riksdagen 20. januar.

HAVNET I RIKSDAGEN: Postnord-avsløringene i Norge ble debattert i den svenske Riksdagen 20. januar.

Frilanser

Svensk riksdagspolitiker mener Sverige bør skamme seg over Postnord-skandalen i Norge

Tonje Paulsen Solem

De ansatte har ventet på avgjørelsen i fire måneder: På tirsdag får de svar

POLITIKARANE MÅ GRIPE INN: Staten må ta ei større del av straumrekninga og finne ei løysing med normale straumprisar, krev industriarbeidar Eric Andre Olsen.

POLITIKARANE MÅ GRIPE INN: Staten må ta ei større del av straumrekninga og finne ei løysing med normale straumprisar, krev industriarbeidar Eric Andre Olsen.

Privat

Industriarbeidar Eric Andre slit med straumrekningane: – Har aldri hatt det så trongt økonomisk

Eric Johannessen

Arbeidsulykken endret alt for Andrea

Hanna Skotheim

Telefonkøen fikk Nav-ansatt Steinar til å finne andre løsninger

SENDT PÅ LAND: Regjeringens uklarheter sendte både skip og ansatte på land.

SENDT PÅ LAND: Regjeringens uklarheter sendte både skip og ansatte på land.

Tri Nguyen Dinh/Jarl Fr. Erichsen/NTB

Hundrevis av sjøfolk kan ha blitt permittert fordi regjeringen var for treige med å svare

Riksmekler Mats Wilhelm Ruland venter mange meklinger i løpet av våren. Økonomien og partenes meldinger i media gjør at han tror det kan bli mange krevende meklinger.

Riksmekler Mats Wilhelm Ruland venter mange meklinger i løpet av våren. Økonomien og partenes meldinger i media gjør at han tror det kan bli mange krevende meklinger.

Ole Palmstrøm

Fire grunner til at Riksmekleren tror vårens lønnsoppgjør blir vanskelig

PÅ FLYPLASSEN: Engelske Cris Guest er oljearbeider på norsk sokkel. Her er han avbildet før jul da han skulle teste seg da han ankom Oslo lufthavn og skulle videre ut på jobb.

PÅ FLYPLASSEN: Engelske Cris Guest er oljearbeider på norsk sokkel. Her er han avbildet før jul da han skulle teste seg da han ankom Oslo lufthavn og skulle videre ut på jobb.

Jan-Erik Østlie

Oljeselskap nekter uvaksinerte å dra på jobb. Cris mener han har en bedre løsning

Jon Rune Nyheim og Inger Robertsen jobber i kommersielt barnevern, og tjener mye mindre enn det de kunne fått dersom staten sto for driften.

Jon Rune Nyheim og Inger Robertsen jobber i kommersielt barnevern, og tjener mye mindre enn det de kunne fått dersom staten sto for driften.

Ole Martin Wold

Inger og Jon Rune kunne tjent opptil 40.000 kroner mer i staten

Trond Giske var invitert til årsmøtet i Byåsen Arbeiderlag for å holde innledning om den politiske situasjonen. Her fra Trøndelag Arbeiderpartis fylkesårsmøte i 2020. 

Trond Giske var invitert til årsmøtet i Byåsen Arbeiderlag for å holde innledning om den politiske situasjonen. Her fra Trøndelag Arbeiderpartis fylkesårsmøte i 2020. 

Heiko Junge / NTB

Trond Giske: Velgerne forlater oss

Tonje Paulsen Solem

Nå er det avgjort: Norgesplaster blir i Norge, men varsler endringer