Kommentar
Derfor bør det åpnes for mineralvirksomhet på den norske havbunnen
De som sier nei til gruvedrift på norsk sokkel, aksepterer i realiteten at andre land i stedet henter ut de aktuelle metallene, skriver Kjell Werner.
Senter for dyphavsforskning, Universitetet i Bergen
Det handler om å hente ut mineraler som verden trenger for å redde kloden.
Regjeringen vil åpne deler av norsk sokkel for kommersiell gruvedrift. Her finnes det nemlig mange mineraler som er gull verdt.
Miljøbevegelsen raser, og flere opposisjonspolitikere vender allerede tommelen ned. Men olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) er optimist og tror at Norge kan bli verdensledende på dette feltet.
«Vi trenger mineraler for å lykkes med det grønne skiftet», er beskjeden fra Aasland. Ifølge Oljedirektoratet ligger det 38 millioner tonn kobber og 45 millioner tonn sink under havbunnen på norsk sokkel. Videre er det blant annet snakk om store mengder kobolt, mangan og nikkel.
I dag blir slike mineralressurser kontrollert av noen få land, i hovedsak Kina. Og når det er stor global mangel på mineraler i en tilnærmet monopolsituasjon, blir andre land svært sårbare. Den utfordringen ønsker den norske regjeringen å ta.
Tirsdag ble det lagt fram en stortingsmelding om det som synes å kunne bli en ny norsk havnæring. Dette kan gi grunnlag for nye arbeidsplasser.
Nå skal derfor et digert norsk havområde i Barentshavet og Grønlandshavet åpnes for mineraljakt. Området deles opp i små blokker hvor det gis tillatelse til letevirksomhet. Hvis det blir funnet ressurser, må selskapene dokumentere at disse blir hentet ut på en bærekraftig og miljøvennlig måte.
«Dette forslaget er en katastrofe», sier SVs Lars Haltbrekken. Han hevder at regjeringen ikke har forstått problemene knyttet til natur- og klimakrisen. Haltbrekken peker på at havbunnen er et viktig karbonlager.
Høyres Nikolai Astrup vil ikke si ja over bordet. Det er bare Frp som umiddelbart gir grønt lys. På dette grunnlaget blir det krevende for regjeringen å sikre seg en komfortabel ryggdekning i Stortinget.
For å redde kloden fra å bli for varm, må fossil energi i stor grad erstattes med fornybar energi. Ett av grepene er flere elbiler. For å lage en elbil trengs det seks ganger som mye mineralråstoff som for en bensinbil. Et enda større mineralbehov oppstår når vi skal erstatte gasskraft med vindkraft.
De som sier nei til gruvedrift på norsk sokkel, aksepterer i realiteten at andre land i stedet henter ut de aktuelle metallene. Det er lite moralsk høyverdig å si ja til gruvedrift med forutsetning om at det ikke skjer i vår bakgård.
Ressursene i og under norske havområder utnyttes i dag bare delvis. Gruvedrift bør bygge på de suksessfulle erfaringene fra fiskeriforvaltningen og oljepolitikken. Her til lands har vi store forutsetninger til å kunne forvalte våre havressurser på en forsvarlig måte.
Derfor bør det åpnes for mineralvirksomhet på den norske havbunnen. Det handler om å hente ut mineraler som verden trenger for å redde kloden.