Peggy Hessen Følsvik

For litt mer enn to år siden traff jeg latinske Jouse på et bilvaskeri i New York-bydelen Bronx. I 32 år hadde han vasket biler, uten helseforsikring og til en minstelønn på 15 dollar timen. I dagens kurs utgjør det rundt 163 kroner.

Han var en av et fåtall organiserte ansatte på et par hundre bilvaskerier i storbyen og takket være fagforeningen RWDSU hadde han mer enn doblet lønna siden 2011.

5. november går amerikanerne til urnene for å avlegge sin stemme og nok en gang har innvandrere som Jouse vært et sentralt tema i den amerikanske valgkampen.

De utgjør rundt 45 millioner av en amerikansk befolkning på rundt 330 millioner innbyggerer. Ofte jobber de i dårlig betalte servicejobber, de sliter i Amazon-lagre og produserer mat i jordbruket.

De er blant de som trenger fagbevegelsen aller mest, i et land hvor reallønna for vanlige folk nesten har stått stille de siste tiårene. Det er bare én av grunnene til at vår søsterorganisasjon, AFL-CIO, har kastet seg inn i valgkampen.

De har dokumentert hvordan økende ulikhet og undertrykking har svekket fagbevegelsen de siste 40 årene. Parallelt med at valgkampen intensiveres, mobiliserer derfor også fagbevegelsen tungt for å sikre langsiktige interesser.

Valget og fagbevegelsen

Harris og Trump ligger foreløpig ganske jevnt på målingene. Den sene overleveringen av kandidaturet til Harris i juli har gitt henne kort tid til å mobilisere.

Samtidig har Trump en stor lojal tilhengerskare. Han har ellers vunnet terreng blant grupper hvor Demokratene tidligere har stått sterkt.

Harris nyter fortsatt støtte fra tradisjonelt demokratiske valgkretser som unge, svarte og latino velgere.

I 2020 foretrakk fagorganiserte Biden fremfor Trump med 16 prosentpoeng ifølge målinger, og AFL-CIOs støtte var viktig for den gangen Biden. I begynnelsen av 2024 var støtten til Biden redusert til en margin på 9 prosent, men da Harris erstattet Biden som demokratenes kandidat, økte støtten til Demokratenes presidentkandidat.

Målinger viser at 57 prosent av fagorganiserte støtter Harris. Dette gjenspeiles i tilslutningene til Harris fra det store flertallet av fagforeninger og landsorganisasjonen AFL-CIO. Det gjelder derimot ikke alle.

Fagforeningen Teamsters, kjent som Jimmy Hoffas fagforening på 1950- og 60-tallet, som blant annet organiserer i transport overrasket mange med en politisk snuoperasjon nå før valget. De siste 20 årene har Teamsters støttet demokratiske kandidater, men målinger viser nå at Trump her leder med mer enn 20 prosent.

Teamsters begrunner snuoperasjonen med at Biden og Harris har unnlatt å støtte fagbevegelsen i kjernespørsmål og viktige streiker.

Harris vil styrke Arbeidslivsrådet

Biden ansees som den mest fagforeningsvennlige presidenten på mange tiår. Som første president støttet han streikende bilarbeidere i fjor og han har fremmet arbeidstakervennlige lovforslag.

Trolig vil Kamala Harris videreføre denne politikken. Som president vil hun nok også prioritere å styrke det nasjonale Arbeidslivsrådet som allerede har satt i gang fagforeningsvennlige reformer.

Ikke minst er lovforslaget fra 2021 viktig, også kjent som «PRO Loven». Dette lovverket skal gjøre det enklere for fagbevegelsen å sikre anerkjennelse og tariffavtaler.

Trump snakker mye om å beskytte amerikanernes jobber gjennom å stoppe ulovlig innvandring og pålegge Kina høy toll for å utjevne handelsunderskuddet, men gjennomføringsevnen og viljen er uklar. Han gjorde imidlertid lite for å støtte fagbevegelsen og prioritere politikk for arbeidsfolk i sin tid som president.

Det vakte også oppsikt at han åpent diskuterte sparking av streikende bilarbeidere med Tesla-eieren Elon Musk tidligere i år. I stedet for å forplikte seg til bedre lovgivning for fagbevegelsen, ser det ut til at Trump tilbyr kortsiktige fordeler til fagbevegelsen der det tjener hans egne politiske interesser.

Betyr det noe for oss her hjemme?

Harris presidentskap vil sannsynligvis styrke fagbevegelsen og et organisert arbeidsliv, mens Trump trolig vil støtte kapitaleiere og motarbeide både Arbeidslivsrådet og faglige rettigheter.

Muligheten for å få gjennomslag for fagbevegelsens politikk framover vil imidlertid ikke kun avhenge av valget av president. Også Kongressens seter må vinnes hvis man skal få gjennomslag for en fagforeningsvennlig agenda. Og uavhengig av om Trump vinner eller ikke, vil hans populistiske politikk fortsette i styrke og omfang.

Akkurat nå mobiliserer fagbevegelsen tungt og spesielt opp mot vippestatene. Det er mye som står på spill for amerikansk fagbevegelse. Og for verden er dette valget kanskje enda viktigere.

Med Trumps klare signaler om styrking av støtten til Israel, kutt i båndene til Kina og uklare signaler om støtte til Ukraina, kan vi forvente større geopolitiske spenninger og en langt mer urolig verden dersom han vinner.

Det amerikanske valget er viktig for arbeidsinnvandrere som Jouse og millioner av helt vanlige arbeidsfolk. Men det har stor betydning for oss her hjemme også.

For selv om vi kan opprettholde samarbeidet med USA om både handel og sikkerhet, vil større geopolitiske svingninger trolig få ringvirkninger og betydning for både økonomi og trygghet her hjemme.