Sosial boligbygging
Marita vil at LO skal bygge billige boliger til arbeidsfolk
Marita Westervik Henriksen håper hun, sammen med sin framtidige familie, kan bo i en bolig LO har bygd.
I fjor flytta Marita Westervik Henriksen inn i en leid leilighet.
Brian Cliff Olguin
Saken oppsummert
herman@lomedia.no
Saken i korte trekk:
Boligprisene har økt med over 700 prosent siden 1992, mens lønningene har økt med 137,5 prosent.
Leieprisene har også økt, noe som gjør det vanskelig å spare til egen bolig, ifølge Marita Westervik Henriksen.
HK foreslår at LO skal etablere et boligbyggelag for å bygge rimelige boliger.
Historisk har boligbyggelag vært viktige for å sikre rimelige boliger etter andre verdenskrig til 1980-tallet.
Danmark har en ikke-kommersiell boligsektor som kan være en modell for Norge.
Sammendraget er skrevet av en KI-tjenesten Microsoft Copilot og kvalitetssikra av HK-Nytts journalister.
I Norge har normen lenge vært å eie egen bolig. Men sia 1992 har prisene på brukte boliger blitt mer enn åtte ganger så høye, ifølge SSBs boligprisindeks.
Det er en økning på over 700 prosent, som betyr at en bolig som kosta 1 million kroner i 1992, i dag koster over 8 millioner.
Samtidig økte lønningene kun med 137,5 prosent fra 1992 til 2024, ifølge Smarte Penger.
– Det er ikke bra. Samtidig har det blitt så dyrt å leie at mange ikke klarer å spare til egen bolig, sier Marita Westervik Henriksen, leder for ungdommene i Handel og Kontor (HK).
Nå vil hun at LO skal stifte sitt eget sitt boligbyggelag som skal bygge, selge og leie ut rimelige boliger til arbeidsfolk i hele landet.
Det er blant forslaga fra HK som skal behandles av de 315 tillitsvalgte på LO-kongressen, LOs øverste demokratiske organ, 5. til 9. mai. Henriksen er selv en av HKs delegater på kongressen.
Men hva er egentlig et boligbyggelag? Og hvorfor skal LO bygge boliger?
Før andre verdenskrig
Etter hvert som byene og arbeiderklassen vokste etter industrialiseringa, blei det større og større behov for boliger. Folk bodde trangt, det var dårlige sanitærforhold og sykdom herja.
På 1800-tallet bygde noen bedriftseiere og andre folk med tjukke lommebøker boliger til arbeiderklassen. Men dette var stort sett mindre og enkeltstående prosjekter.
Etter hvert som arbeiderklassen organiserte seg og fikk mer makt, særlig gjennom Arbeiderpartiet, blei boligbygging- og politikk satt på dagsorden.
Mellom 1900 og 1940 var det kommunene som sto for den sosiale boligbygginga. De fleste kommunale boligene blei bygd i mellomkrigstida.
Men samtidig som kommunene bygde boliger, oppførte også fagforeninger, boligsamvirker og en del større industribedrifter boliger til medlemmene eller de ansatte.
Samvirkemodellen var et forsøk på å løsrive seg fra de kapitalistiske markedskreftene.
I 1928 blei boligsamvirket Bygningsarbeidernes Boligproduksjon stifta, året etter blei forgjengeren til boligbyggelaget OBOS stifta for å forvalte boligene de bygde.
Noen år seinere, i 1935, inngikk Oslo kommune et samarbeid med OBOS for å være kommunens utbygger av boliger. Det var da OBOS fikk navnet Oslo Bolig- og Sparelag, som det hadde helt til 2014.
Etter krigen
Etter 1945 var det stort behov for å få fart på boligbygginga. Boligbygginga hadde stått på pause i fem år, og man regner med at 20.000 boliger blei ødelagt under krigen, 12.000 av dem i Finnmark.
Det var et underskudd på rundt 140.000 boliger i 1946.
Nå tok staten det overordna ansvaret for boligbygginga. Husbanken blei etablert av staten i 1946 for å finansiere utbygginga. Kommunene hadde ansvar for planlegging og for å skaffe rimelige tomter. Private utbyggere, som OBOS, hadde ansvar for selve bygginga.
Taktekker Rolf Bjørnstad legger teglpanner på en OBOS-blokk i Teisen-området. Januar 1952.
Skotaam, Thorbjørn (Timmie) / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (CC BY-NC-ND)
Når boligene sto ferdige, blei de organisert i borettslag der beboerne kjøpte seg inn for å få borett og betalte leie til laget.
Prisene var regulert, det var altså ikke markedet som bestemte prisen, slik som det er i dag. Du kunne heller ikke selge boligen videre til markedspris.
For en familie med barn skulle boligene være minst 75 kvadratmeter og ha tre rom og kjøkken. De årlige boutgiftene skulle ikke være høyere enn 20 prosent av lønna til en gjennomsnittlig industriarbeider.
Det var boligsamvirkene som sto for mesteparten av den sosiale boligbygginga mellom 1945 og 1980. Men snart skulle ting endre seg.
Tveita samfunnshus blir innviet av formann i Samfunnshuskomiteen, Reidar Bollum, Oslo-ordfører Brynjulf Bull og direktøren i OBOS, Ivar Mathiesen. Juni 1971.
Ukjent / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (CC BY-NC-ND)
1980-tallet: Liberalisering
På 80-tallet fikk boligpolitikken en annen tone. Boligsektoren blei liberalisert og markedet fikk styre prisene. Resultatet av dette var at:
• Husbanken gikk fra å være en boligbank til å være en sosialbank som gir lån til folk med trang økonomi. Husbanken fikk heller ikke stille krav til boligenes utforming.
• Kommunen tok markedspris for tomter. Private aktører fikk mye av ansvaret til bolig- og byplanlegginga.
• Pris- og omsetningskontrollen på andelsleiligheter blei fjerna. Boligbyggelagene blei kommersielle aktører, som andre private utbyggere og eiendomsutviklere.
I dag er OBOS et stort kommersielt bolig- og eiendomskonsern og driver blant annet sin egen bank. OBOS gikk med et overskudd på 1,7 milliarder kroner i 2024, ifølge konsernets årsrapport.
Vil bo i LO-bolig
Det er nettopp et ikke-kommersielt alternativ til dagens boligmarked Marita Westervik Henriksen kunne ønske seg.
– I Norge er standarden at man eier sin egen bolig. Men for mange unge oppleves det helt håpløst, sier hun.
Det hører hun stadig historier om blant de unge HK-medlemmene.
Generelt vil Henriksen ha en strengere regulering av både eie- og leiemarkedet. Hun mener fagbevegelsen må være et forbilde for politikerne.
– Det ser ut til at politikerne ikke klarer å løse dette aleine. Derfor må LO gå foran og etablere en tredje boligsektor, det har fagbevegelsen gjort tidligere, sier Henriksen.
Men LOs sekretariat, som består av LO-ledelsen og forbundslederne fra de største forbunda, mener at LO ikke bør etablere et boligbyggelag.
– Vi sier ikke at LO skal etablere et boligbyggelag dagen etter kongressen. Men at vi ønsker en grundig utredning, sier Henriksen.
– Har du planer om å kjøpe egen bolig?
– Ja, men når veit jeg ikke. Jeg håper at jeg og familien i framtida kan bo i en rimelig bolig, bygd av LO.
HK-Nytt har tidligere skrevet om Henriksens møte med utleiemarkedet i Oslo. Blant annet ønska en av utleierne en leietaker som kunne hente barna i barnehagen.
17. mai blant OBOS-blokkene på Etterstad i 1951.
Ukjent / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (CC BY-NC-ND)
Må ha tak over hodet
Når boligprisene har økt med 8-gangeren de siste 30 åra, er det klart at det er penger å tjene på bolig.
I 2021 eide nesten 330.000 personer minst én sekundærbolig i Norge, ifølge SSB. De 10 prosentene av folk med høyest formue, eide 44 prosent av alle sekundærboligene dette året. Det er fem prosentpoeng mer enn i 2010.
At bolig er en sparegris for mange, er ikke Henriksen fornøyd med.
– Boligpolitikken må handle om at folk skal ha et sted å bo, ikke at det skal være mulig å bygge rask kapital gjennom bolig, sier hun.
Derfor foreslår HK også at LO generelt må jobbe for en mer aktiv boligpolitikk, slik at alle får mulighet til å eie egen bolig. De mener dagens situasjon er «uholdbar».
– Nå jobber vi politisk for å få flertall for disse forslaga på kongressen. Vi har særlig mye støtte blant ungdomsorganisasjonene i forbunda, sier Henriksen.
I faktaboksen nederst kan du se HKs to boligforslag til kongressen.
Danskene har det
I Danmark har man allerede etablert en ikke-kommersiell boligsektor. I nabolandet er det rundt 600.000 såkalte allmenne boliger.
Disse boligene får danskene leie til en rimelig og regulert pris. Omtrent én million dansker bor i en allmenn bolig, det er cirka hver sjette innbygger.
FriFagbevegelse har tidligere skrevet om Mads og Marie som betaler 9.000 kroner i måneden for 130 kvadratmeter i København.
Det danske forbundet Dansk Metal har også bygd leieboliger til medlemmene sine.
Kilder der ikke annet er oppgitt:
«Sosial boligbygging i Norge», SNL
«Sosial boligbygging i Norden», SNL
«OBOS», SNL
«Husbanken», SNL
Dette er HKs boligforslag
Forslagsnummer: 8151 fra HK i Norge
1.2 Virkemidlene i den norske modellen, Linje 393
Etter punktum linje 393:
• Derfor vil LO jobbe for en mer aktiv boligpolitikk, slik at alle får mulighet til å eie egen bolig. Dette ved å øke reguleringen av nye boliger, sikre at det bygges billigere boliger lavtlønte kan ha råd til, samt arbeide for en tredje boligsektor.
Begrunnelse:
• Avsnittet forplikter LO for lite. Tillegget gjør at LO faktisk må arbeide inn mot politikken for å endre nåværende, uholdbare situasjon.
Sekretariatets innstilling:
• Delvis ivaretatt
Forslagsnummer: 8152 fra HK i Norge
1.2 Virkemidlene i den norske modellen, Linje 393
Nytt avsnitt etter linje 393:
• LO skal i den kommende perioden utrede å stifte eget boligbyggelag som skal bygge boliger på en måte som er forankret i arbeiderbevegelsen verdier og interesser. LOs sekretariat får i oppgave å utrede og forberede denne stiftelsen av laget, hvis endelige form skal fattes på et av LOs representantskap i kongressperioden. Dette boligbyggelaget skal ha som formål å ivareta og sørge for at arbeidstakere som er tilsluttet laget skal få tilgang på rimelige boliger, i hele landet.
Begrunnelse:
• Siden 2015 har priskostnadene ved å bygge for eksempel boligblokker økt med 30 %, samtidig som salgsprisen har økt med 60 %, ifølge SSB.
• Det er åpenbart at utbyggerne har tjent gode penger på boligers generelle prisvekst i Norge, og at vi nå trenger en ny aktør på markedet som har en annen tankegang enn profittmaksimering for å selge et produkt, men heller å bygge hjem til landets innbyggere. Vi ser også at utleiemarkedet består av for mange useriøse aktører. Det leies ut for mange leiligheter til arbeidstakere som er i for dårlig stand, til en altfor dyr pris. Boligbyggelaget bør også inneha en utleiefunksjon, eventuelt som en separat organisasjon, for å bidra til at markedet blir mer seriøst. Dette laget vil ta tid å starte, bygge og vil trenge tålmodighet fra bevegelsen før resultatene kommer. Det finnes mange forskjellige modeller for boligbyggelag, vedtekter for laget, hvordan medlemmer skal være tilsluttet organisasjonen og hvilke demokratiske organer den skal inneha. Dette må LOs ledelse få tilliten til å utarbeide og legge fram for LOs representantskap for endelig beslutning på form, dersom utredningen viser at man bør stifte et boligbyggelag i kongressperioden.
Innstilling:
Tiltres ikke
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i handel, kontor, luftfart og reiseliv, finans, forlag, media, samferdsel og organisasjoner.
Nå: 0 stillingsannonser