Kjell Werner

NHO-sjef Ole Erik Almlid tar til orde for brede forlik innen kraftpolitikken. «Men det fordrer at man tenker på tvers av de tradisjonelle blokkene», sier Almlid til E24. NHO har kartlagt hva det nyvalgte Stortinget mener om kraftbehov og utbygging av kraft.

Med dette som utgangspunkt ser Almlid noen muligheter for forlik. Han får følge av energiminister Terje Aasland (Ap), som tenker i samme baner. Ministeren viser til at Støre-regjeringen de siste årene har søkt vekslende flertall for energipolitikken.

Bakteppet er det faktum at partier på hver sin kant i det politiske landskapet sier nei til energiformer som NHO mener det er nødvendig å satse på. Litt forenklet sagt kan vi si at vindkraftmotstanden i Rødt og Frp er problemet.

På denne bakgrunn mener Almlid at det er umulig å se for seg et forlik om kraft uten at det inkluderer Høyre og Arbeiderpartiet. Utfordringen er at disse to partiene bare har 77 mandater til sammen på Stortinget. Det trengs 85 for å ha flertall.

Derfor må flere partier inngå i eventuelle forlik. Her må det i tilfelle bli vekslende konstellasjoner, alt etter som hvilke energikilder vi snakker om. Sp, MDG, Venstre KrF og til dels SV kan vær aktuelle alliansepartnere når det gjelder vindkraft.

Ap-regjeringen må altså søke vekslende flertall i energipolitikken, i sak for sak. Kort sagt kjøre storslalåm i Stortinget. Det får ikke hjelpe at Rødts Sofie Marhaug ser rødt og er skuffet over regjeringen.

Ved årets stortingsvalg fikk Jonas Gahr Støre fornyet tillit som statsminister og til å fortsette med en ren Ap-regjering. De rødgrønne partiene på venstresiden fikk flertall, og SV, Rødt, Sp og MDG pekte alle på Støre. Ap-regjeringen må naturlig nok forhandle statsbudsjetter med disse fire partiene.

Men Støre har i tillegg gjort det klart at han vil søke flertall også på den andre siden av midtstreken i noen saker. Denne pragmatiske innstillingen hos statsministeren skaper en viss misnøye blant de fire partiene som i realiteten utgjør Ap-regjeringens parlamentariske grunnlag. På den annen side vil det være en høy terskel for å felle regjeringen, når alle vet hva som er alternativet.  

LO og NHO tok i januar 2023 initiativ til et trepartssamarbeid med regjeringen om prosjektet Kraftløftet, og dette munnet i fjor ut i en felles rapport fra LO og NHO. Situasjonen ble beskrevet som prekær, og det ble vist til at kraftbehovet øker dramatisk. Selv med økt energieffektivisering og mer solkraft går vi mot kraftunderskudd i 2030, kan vi lese på LOs nettsider.

Ekspertmiljøene kommer imidlertid med sprikende prognoser. La oss ta noen tørre tall:

Statnett anslår at kraftforbruket vil øke med 16 terawattimer (TWh) fram mot 2030, mens produksjonen bare øker med 4 TWh. Til sammenlikning er årets kraftoverskudd på 17 TWh. Dermed blir det manko i 2030. Norges vassdrags- og energidirektorat spår derimot et kraftoverskudd, riktignok i 2050.

Mange bedrifter som ønsker økt tilgang til nettet får avslag begrunnet i manglede kapasitet. Etterspørselen etter kraft er også større enn tidligere anslått, og kraftbehovet er stort i alle næringer. Konsesjonsprosesser må bli bedre og gå raskere.

Vindkraft på land og til havs er det store og stygge for flere partier på hver side av midtstreken i norsk politikk. Det samme gjelder elektrifisering av olje- og gassplattformene på norsk sokkel, som både Rødt og Frp mener er symbolpolitikk.

Men Almlid er helt uenig når det gjelder elektrifisering. «Hvis man tror på klimaendringene så må man gjøre noe. Norge har et ansvar for å kutte egne utslipp. Og Stortinget må stå fast på det de vedtar», sier NHO-sjefen så treffende.

Arbeiderpartiet og Høyre har et spesielt ansvar for å følge opp Stortingets vedtak. Men et svekket Høyre kan ha mistet noe av viljen til å samarbeide med Arbeiderpartiet.

Det er grunn til å merke seg at stortingsrepresentant Bård Ludvig Thorheim ikke umiddelbart står klar til å love noe kraftforlik. «Det er litt tidlig å si hva som blir vår strategi i årene framover, men Høyre vil jo være konstruktive i opposisjon», sier han til E24.

Det er tydelig at Høyre-folkene er usikre på hvordan de skal takle det faktum at Frp kapret mange tidligere Høyre-velgere i årets valg. Det kan bli en kamp mot vindmøller å være for vindmøller. Derfor skal det bli spennende å se hva som blir Høyres nye strategi. Det er å håpe at de konstruktive kreftene i partiet vinner fram og at Høyre lytter til NHO-sjefen på dette punktet.

Norge er heldigvis velsignet med mye vannkraft fra naturens side. Det er fortsatt mulig å hente ut mer kraft fra våre fossefall uten å gå løs på fredede vassdrag. Løsningen er oppgradering og modernisering av turbiner og anlegg, pluss noe flomsikring.

Vindmøller på land kan realiseres raskt og for en relativt billig penge. Problemet er at nordmenn flest ikke vil ha vindmøller i sin nærmeste bakgård.

Stortinget har klokelig innført et nytt system som gir vertskommunene større inntekter enn tidligere. Vindkraft må først og fremst legges til områder der hvor det gir minst miljøulemper.

Viktige naturverdier må ha forrang, men det er store områder her til lands som ikke vil ta skade av vindmølle-utbygging i kontrollerte former. Vi trenger lokale og ikke minst nasjonale politikere som står oppreist når det blåser som verst.

Politiske kraftforlik med vekslende flertall, anført av Arbeiderpartiet og Høyre, vil være gode bidrag til å løse et økende kraftbehov. Værhaner har vi nok av.