Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Denne gangen gjelder det havbruk til havs. Når det først er innført grunnrenteskatt på kystnært havbruk, er det logisk å skattlegge havbruk langt til havs på lignende måte.

Saken ligger nå på regjeringens bord og må kvitteres ut på en eller annen måte når statsbudsjettet legges fram i oktober.

Bakgrunnen er det faktum at Stortinget har vedtatt å skattlegge kystnært havbruk. Det ble mye skrik og skrål rundt regjeringens forslag.

Oppdrettsnæringen ville ikke ha grunnrenteskatt, og det ble politisk strid både om system og størrelse på denne lakseskatten.

Til slutt fikk regjeringspartiene støtte fra Venstre og Pasientfokus. Dermed ble det innført 25 prosent ekstra skatt for oppdrettsanleggene i norske fjorder.

Samtidig ble regjeringen forpliktet til å utrede grunnrenteskatt også på havbruk til havs.

Men politikerne møtes med en advarende pekefinger fra Finansdepartementet. Departementet har uttalt at det «ut fra dagens utsikter for kostnader og priser ikke kan påvises grunnrente i havbasert oppdrett».

Det vises også til at havet ikke er en like begrenset lokalitet som fjordene.

Men i deler av bransjen har man et annet syn. Her er det et utbredt ønske om å få innført grunnrenteskatt.

Fortsatt uvisshet vil føre til at planlagte investeringer i havoppdrett settes på vent eller i verste fall blir realisert som prosjekter i andre land.

Dette kan bli dobbelt negativt for Norge, for vi risikerer å miste interessante arbeidsplasser i havbruk og oppgaver for leverandørindustrien.

Det snakkes om en grunnrenteskatt utformet etter en modell som ligner leterefusjonsordningen for oljeselskapene.

Det vil i tilfelle innebære at oppdrettsselskapene kan skrive av investeringene og først betaler denne ekstraskatten når prosjektene går i pluss.

Staten tar slik sett en del av risikoen i oppstartsfasen. Byråkratene i Finansdepartementet liker derfor ikke slike systemer for utsatt skatt.

Norge er i dag verdensledende innen lakseoppdrett. Samtidig er det begrenset plass i fjorder og kystnære områder.

Derfor bør det legges bedre til rette for havbruk til havs. Stabile og forutsigbare rammevilkår er en forutsetning for å lykkes.

Sintef har anslått at fram mot 2050 kan havbruk til havs ha potensial for en årlig verdiskapning på hundre milliarder kroner og dermed gi mange titalls tusen jobber i sektoren.

Og her kan det bygges videre på spisskompetansen innen olje og gass, tradisjonelt havbruk og øvrig maritim industri.

Men Norge er ikke alene på dette markedet. Også land som Storbritannia, Chile, Island og Færøyene har gode naturgitte forutsetninger for oppdrett til havs.

Regjeringen bør derfor snarest mulig innføre grunnrenteskatt på havbruk til havs. Denne virksomheten er allerede i gang, og flere store aktører ligger i startgropen.

Politikk handler ofte om å se mulighetene. Når man har sagt A, så bør man også si B.