Stein Sneve

Ytringsfriheten står sterkt i Norge. Den har et solid lovvern, og det er få som utfordrer den direkte. Likevel uttrykker stadig flere bekymring for dens framtid. Blant dem er flere AUF-politikere som opplever økende hets og trusler etter å ha ytret seg offentlig.

De mener dette kan skremme mange unge politikere fra å delta i den offentlige debatt, og slik true ytringsfriheten. I en artikkel i Vårt Land vises det til flere eksempler, og de er til dels svært grove. Og ifølge AUFs generalsekretær Sindre Lysø er hetsen ekstra grov når den rettes mot jenter, etniske minoriteter og seksuelle minoriteter.

Dette er i tråd med det vi vet fra tidligere undersøkelser av hets og trusler på nett. Alle kan bli utsatt for det, men hetsen har ofte en spesiell karakter når den rettes mot medlemmer av de foran nevnte grupper. Den er grovere og mer personrettet, man hetses mer for hvem man er enn hva man mener. Det er åpenbart at det kan gjøre folk mindre villige til å ytre seg. Det eksisterer også et eget Arbeiderparti-hat i Norge som gjør medlemmer av AUF ekstra utsatte. Den ytterste konsekvens av dette så vi 22. juli 2011, hvis niårsdag ble markert onsdag.

Andre er bekymret for en annen type trussel mot ytringsfriheten; målrettede kampanjer mot mennesker som uttrykker upopulære og politisk ukorrekte meninger, meninger man opplever som krenkende overfor andre. Kampanjene tar ofte form av krav om at «krenkeren» må miste jobben, nektes å få sine innlegg på trykk eller ikke tillates å tale offentlig. Også dette kan klart legge en demper på den offentlige debatt, og føre til at enkelte kvier seg for å si hva de mener, ja, til og med bruke ironi og humor.

Vi synes å leve i en tid med mindre aksept for uenighet. Der mange av oss sliter med å respektere de vi er uenige med. Der de defineres som onde mennesker med onde hensikter.

Mennesker så farlige at saklige motargumenter ikke er nok, de må bekjempes med alle midler. Dette skaper et trangere rom for uenighet, og dermed et trangere rom for ytringsfriheten. For ytringsfriheten er ikke til for de vi er enige med, de lar vi tale uansett, den er for de vi er uenige med, også når de ytrer noe vi mener er avskyelig.

Den hets unge AUF-ere melder om i Vårt Land går lengre enn det. Den inneholder ofte trusler, og bryter med norsk lov. Mange kvier seg likevel for å anmelde, og det er kanskje ikke så rart når man ser at svært mange anmeldelser av denne typen henlegges. Her varsler nå politiet selv endringer, blant annet gjennom bedre opplæring av personellet. For dette er ofte en vanskelig balansegang: Hard debatt må vi tillate, men den kan aldri tillates å gå over streken. Hvor den streken går er ikke alltid like lett å vite, men det kan ikke unnskylde passivitet fra politiets side.

De må gripe inn når de mener loven er brutt, så får det bli opp til domstolene av avgjøre om den faktisk er det.