Kjell Werner

Det ble en blåmandag i årets kommunevalg.

Allerede valgnatta var det klart at Høyre gjorde storeslem. Mer overraskende er det nå å registrere at det har blitt lilla i 49 av landets 356 kommuner.

Hovedmotstanderne Høyre og Arbeiderpartiet har nemlig samarbeidet om å gi hverandre ordførere og varaordførere i hvert sjuende rådhus.

Landets lokale folkevalgte har i disse dager valgt hvilke politikere som skal styre lokalt og fordelt de andre vervene som gir makt. Noen steder var det opplagt hvordan kabalen skulle gå opp. Andre steder har politikerne hestehandlet med spesielle løsninger som resultat.

Vinnere har heller ikke alltid blitt vinnere, men satt på bås.

Ifølge NRK er fasiten som følger: Høyre har fått 69 nye ordførere. Arbeiderpartiet har mistet 39 ordførere, og Senterpartiet sitter igjen med 42 færre. Bare seks av landets 50 mest folkerike kommuner styres nå av Ap og bare tre av Sp. Velgerne har talt og vi har i hovedsak fått et politisk blåfarget kart i tråd med dette.

Men så har vi altså unntakene hvor rødt og blått er blitt til lilla. Disse alliansene står i grell kontrast til de steile frontene vi fikk mellom Arbeiderpartiet og Høyre i valgkampen.

Jonas Gahr Støre og Erna Solberg framsto som klare hovedmotstandere. Velgere flest satt igjen med inntrykk av at slik er frontene også egen kommune.

I valgkampen gjorde statsminister og Ap-leder Jonas Gahr Støre det klart at ingen sykehjem i Ap-styrte kommuner skal settes ut på anbud til kommersielle konserner. «Folk har et klart valg, og dette blir et av de viktigste temaene i valget», sa Støre og angrep Høyre.

Beskjeden fra Støre var at Ap «sier nei til å kutte lønna til helsearbeidere i bytte mot at kommersielle selskaper skal få tjene penger på hjelpebehovene til bestemødre og bestefedre».

I politikken er det viktig å få fram de politiske skillelinjene. Her har politikerne et hovedansvar. I tillegg må pressen bidra til en opplyst debatt.

Samtidig er det avgjørende å ikke skape et vrengebilde, blåse opp konfliktene og forenkle til det ugjenkjennelige. I lokalpolitikken er det ikke så store forskjeller som på riksplan. Vi ser dette særlig i småkommuner der det sjelden er aktuelt å sette bestemor ut på anbud uansett hvem som styrer.

At Senterpartiet hestehandler hit og dit i lokalpolitikken er vi vant til. At Ap og Høyre finner sammen har derimot vært sjelden kost. I valgkampen burde det ha kommet klarere fram at det kunne bli aktuelt med lillafargede allianser.

Det er farlig for demokratiet når velgere blir lurt. Noen sitter nok igjen med den følelsen.

Vinnere må bli vinnere og tapere må bli tapere.