JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kommentar

Det høye sykefraværet bør bekymre

I dag tar mange det som en selvfølge at vi har en så god velferdsordning, men det en naiv tanke, skriver Kjell Werner.

I dag tar mange det som en selvfølge at vi har en så god velferdsordning, men det en naiv tanke, skriver Kjell Werner.

Hanna Skotheim

Dette er et meningsinnlegg. Send inn debattinnlegg til debatt@lomedia.no
Sykelønnsordningen er ikke hugget i stein.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) er bekymret over det høye sykefraværet i arbeidslivet.

Det bør også vi andre være.

Under pandemien gikk naturlig nok sykefraværet betydelig opp. Men pendelen har dessverre ikke svingt tilbake til «normalt» nivå. Dagens sykefravær er nemlig høyere enn før pandemien.

Tallenes tale er klar:

Samlet sett lå det egenmeldte og legemeldte fraværet på 5,7 prosent i 2019. I år ligger det an til et fravær på 6,5 prosent.

Flere enn før er altså bort fra jobb på grunn av sykdom. Dette skaper en utfordring på den enkelte arbeidsplass, og innebærer en økt kostnad for staten.

Økonomene i Finansdepartementet anslår at staten må utbetale 56 milliarder kroner i sykepenger neste år.

Det er en økning på 8,8 milliarder fra årets statsbudsjett. Noe av økningen skyldes riktignok at lønnsnivået øker, men det forklarer ikke alt. Vi må heller ikke glemme at bedriftene tar kostnadene ved det korte sykefraværet.  

«Det er en viktig jobb for regjeringen å se hvordan vi kan dempe denne veksten», sier Trygve Slagsvold Vedum. «Først og fremst er det viktig for folk. Det er ikke bra hvis flere blir syke og flere står lenge utenfor arbeidslivet», legger finansministeren til.

Det er spesielt bekymringsfullt at sykefraværet øker mest i de yngre aldersgruppene.

Videre er de verdt å merke seg at det er psykiske lidelser som i stadig større grad er årsaken til at arbeidstakere er borte fra jobben. Slike lidelser utgjør nå en firedel av det legemeldte sykefraværet. Det bør også nevnes at sykefraværet er størst innen helse- og omsorgssektoren.

I 1978 fikk vi ordningen med full lønn under sykdom.

Rettigheten ble kjempet fram av fagbevegelsen, med LO i spissen. Det er positivt å registrere at det omsider har blitt et bredt politisk flertall som slår ring om ordningen. Og at arbeidsgivere flest er med på ferden.

I dag tar mange det som en selvfølge at vi har en så god velferdsordning, men det en naiv tanke.

Hvis sykefraværet fortsetter å øke, vil nok flere arbeidsgivere og politikere rope om innstramming. Da blir det kanskje ikke lenger full lønn under sykdom.

Det er på sin plass å minne om at Venstre vil innføre en «moderat egenandel». Sykelønnsordningen er ikke hugget i stein.

Derfor er det i alles interesse å holde sykefraværet i sjakk, helst redusere det fra dagens nivå. Her har fagbevegelsen et spesielt ansvar. Den enkelte arbeidstaker bør også kjenne sin besøkelsestid.

Sykelønnsordningen er en skjør plante som må gjødsles og stelles godt.

Warning
Annonse
Annonse