Synnøve Vereide Trampe

Kommentator i Dagsavisen

På sitt beste kan private tilbydere avlaste det offentlige helsevesenet når kapasiteten er sprengt. For eksempel når en pandemi inntreffer, eller når helsekøene blir evig lange. At behovet i det hele tatt oppstår, skyldes gjerne dårlig planlegging, men dette lar vi ligge i denne omgang.

På sitt verste kan det private helsevesenet tilby helt unødvendige tjenester til pengesterke pasienter. Kroppsskanning en gang i året? Ja, takk, hvorfor ikke. Lete etter hjertefeil, bare sånn i tilfelle? Ja, vi kjører på. Eller hva med en NIPT-test til den førstegangsfødende kvinnen på 25 år? Ja, kanskje trenger vi det…

Vent litt, en NIPT-hvafornoe?

NIPT (non-invasiv prenatal test) er en blodprøve som kan tas tidlig i svangerskapet for å sjekke om fosteret har kromosomavvik eller alvorlig sykdom. Fra 2021 har det offentlige helsevesenet tilbudt NIPT-testen gratis til alle gravide kvinner over 35 år. Denne grensen er satt fordi risikoen for avvik er klart størst i denne aldersgruppen. Samtidig har private helseklinikker tilbudt NIPT-testen til markedspris, uten å stille krav til den gravides alder.

Nå ønsker regjeringen at også gravide under 35 år skal få mulighet til å ta denne testen i det offentlige helsevesenet. I fjor høst ble et forslag om dette sendt ut på høring. So far, so good, ikke sant?

Joda, men her kommer plot twisten: Regjeringen foreslår at gravide skal tilbys denne testen – i det offentlige helsevesenet – mot full betaling. Det vil si, du skal få kjøpe tjenesten for cirka 10.000 kroner hos et sykehus nær deg.

Er dette veien videre for den norske helsepolitikken? At det offentlige helsevesenet skal drive butikk på si?

Logikken til regjeringen ser ut til å være denne: i stedet for å jobbe mot det todelte helsevesenet, så skal det todelte helsevesenet importeres inn til det offentlige. Da har man i det minste kontroll på denne todelingen.

Jeg gikk selv gravid for et knapt år siden. På ultralyd hos sykehuset forklarte jordmoren meg at NIPT-testen ikke var noe jeg trengte å tenke på. Fordi jeg var godt under grensa på 35 år, og fordi ultralyden viste at alt var normalt. Jeg forlot sykehuset, og resten av svangerskapet viet jeg ikke én tanke til denne NIPT-testen.

Hva vil skje dersom regjeringens forslag vedtas slik det står? Da kan gravide framover bli møtt med denne informasjonen på sykehuset: «For 10.000 kroner kan vi tilby deg en NIPT-test for å sjekke kromosomavvik». Spesielt for førstegangsfødende er informasjonsbehovet stort. Jeg er ikke sikker på om jeg hadde klart å si nei til dette selv, selv om jeg strengt tatt ikke hadde råd.

Hvorfor tilbys ikke gravide under 35 år NIPT-testen hos det offentlige i dag? Fordi det ikke er medisinsk begrunnet at den trengs. Hvis testen innføres i det offentlige, mot betaling, kan det likevel oppfattes som en anbefaling man bør takke ja til.

Hva er så begrunnelsen bak regjeringens forslag? Den er todelt. Eller, som Aftenposten formulerer det: Formålet er delt i en Senterparti-del og en Arbeiderparti-del. Den ene begrunnelsen hviler på en frykt for hjerneflukt fra det offentlige til det private.

Generelt er det en god idé å sette inn tiltak som motvirker at kompetent helsepersonell rømmer det offentlige helsevesenet. Det er likevel ikke lett å forstå hvordan en innføring av NIPT-testing for unge gravide skal forhindre dette. Jeg tipper at bedre lønn og arbeidsvilkår står høyere oppe på ønskelista til den jevne jordmor.

Den andre begrunnelsen til regjeringen handler om distriktspolitikk. Innføringen av NIPT-testing i det offentlige skal visstnok føre til et mer «rettferdig system», fordi mange gravide kvinner i dag ikke har tilgang på private NIPT-tester i sitt nærområde. Men dette argumentet faller på stengrunn, all den tid testen uansett ikke er medisinsk begrunnet for kvinner under 35 år.

Dessuten er NIPT-testen bare én av mange ikke-medisinsk begrunnede tjenester som varierer geografisk. Dette påpekes i en kronikk i NRK Ytring, skrevet av Bjørn Hofmann og Morten Magelssen, henholdsvis professor og førsteamanuensis i medisinsk etikk.

Poenget illustreres slik: «Tilbudet og bruken av kosmetisk kirurgi i Oslo og Finnmark er forskjellig. Ut fra likhetsprinsippet burde også disse tilbys i den offentlige helsetjenesten mot egenbetaling. Hvorfor gjøres det et unntak for NIPT?»

En innføring av offentlige helsetjenester mot betaling vil viske ut skillet mellom nødvendige og ikke-nødvendige tjenester. Samtidig forsterkes et annet skille: mellom de som har råd, og de som ikke har råd.

Når man først krysser denne grensa, finnes det en rekke tjenester som kan innlemmes – mot betaling – i det offentlige. Som kroppsskanning «for sikkerhets skyld». Eller hva med litt ekstra god kreftbehandling, for den som har råd? Kreftforeningen illustrerte dette poenget ved å bytte ut noen ord i regjeringens eget høringsnotat. Ved å bytte ut «gravid» og «NIPT» med «kreftpasient» og «kreftbehandling», ser man hvor dette bærer hen.

Disse eksemplene er i helsevesenet. I teorien kan det samme prinsippet innføres i alle offentlige tilbud, med ulike vikarierende argumenter. Du kan for eksempel se for deg at den offentlige skolen skal tilby leksehjelp – mot betaling. Eller at sykehjemmene skal tilby forebyggende fysioterapi – mot betaling. Disse ekstratjenestene er strengt tatt ikke nødvendige, og derfor er de heller ikke inkludert i det offentlige tilbudet. Skal tjenestene likevel tilbys slik at folk (med penger) kan kjøpe dem?

Nye tiltak som skal forbedre landets skoler, sykehjem og sykehus, kan ikke være forbeholdt folk med tykk lommebok. I dag er prinsippet at velferdstilbudene skal være gratis og like for alle. Forslaget til regjeringen vil undergrave dette. Som om dét trengs i en tid hvor over 800.000 nordmenn allerede har privat helseforsikring.

Det norske helsevesenet sliter med lange helsekøer, ansatte som slutter og en stadig eldre befolkning. En snikkommersialisering av offentlige helsetjenester vil ikke løse noen av disse problemene. Tvert imot vil regjeringens forslag oppmuntre til overbehandling i et allerede presset helsevesen.

Så, hva skjer nå? Mandag meldte flere norske medier at en lovendring, som inkluderte NIPT-testing mot betaling på norske sykehus, ville tre i kraft fra 1. juli 2024. Dette viser seg å ikke stemme. Regjeringens forslag er fortsatt til behandling (etter en høringsrunde med velfortjent motbør).

Med andre ord: Regjeringen, med helseminister Vestre i spissen, har fortsatt mulighet til å snu. Og det burde de så absolutt gjøre. Norske sykehus har viktigere oppgaver å ta hånd om, enn å leke butikk på instruks.