Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Det er tilnærmet norske tilstander i svensk politikk. Centerpartiet er jokeren som kan gi sosialdemokraten Magdalena Andersson fornyet tillit som statsminister. Til høsten er det riksdagsvalg, og på meningsmålingene er det dødt løp mellom blokkene. Akkurat nå ligger Moderaternas Ulf Kristersson hårfint foran i kappløpet, men han vil i tilfelle måtte regjere på høyrepopulistiske Sverigedemokraternas nåde.

Magdalena Andersson tok over etter Stefan Löfven i fjor høst. Hun har allerede rukket å bli en populær statsminister. 37 prosent av de spurte ønsker Andersson som statsminister etter valget i september. Utfordreren Kristersson får bare 22 prosents oppslutning. Andersson har også klart å løfte Socialdemokraterna som får 32,6 prosent i snitt på de siste meningsmålingene. Det er drøye fire prosent over valgresultatet i 2018.

Andersson leder nå en regjering som bare er bestående av Socialdemokraterna. Miljöpartiet (MP) var med i regjeringen fra Löfvens start som statsminister i 2014, men hoppet av høsten 2021. Strategene i MP hadde nok et håp om at det skulle gi positiv uttelling å rendyrke politikken. Men pilene har i stedet pekt nedover. MP har nå 3,7 prosent på meningsmålingene og ligger dermed farlig an til å falle ut av Riksdagen. Her er sperregrensen fire prosent.

Problemet for Andersson er at Centern har tapt terreng og nå ligger på 5,6 prosent. Ulf Kristerssons flokk ville ha fått et knapt flertall bak seg i Riksdagen dersom de ferske målingene var valg. Kristersson klarte å reise høyrepartiet Moderaterna gjennom 2020. I februar 2021 kunne partiet notere 23,2 prosent, men siden den gang har det gått nedover med Høyres søsterparti. Nå må Kristerssons parti ta til takke med en oppslutning på 19 prosent.

Det svenske politiske landskapet er preget av at de sterkt innvandringskritiske Sverigedemokraterna (SD) gjorde sitt inntog i 1988. Partiet ble dannet av ulike grupper på ytre høyre fløy, noen også med klare nazistiske trekk. Men i 2005 ble Jimmie Åkesson valgt til partileder, og han la om politikken og sparket ut de mest ytterliggående profilene. Ved valget i 2010 fikk SD 5,7 prosent og ble representert i Riksdagen. Ved valget fire år senere fikk SD 12,9 prosent og ble dermed Riksdagens tredje største parti. I 2018 steg SD ytterligere til 17,5 prosent og ble solid representert i det svenske parlamentet.

Valget i 2018 ble et vendepunkt i svensk politikk. Landskapet endret seg, for verken Liberalerna eller Centern ville gi SD innflytelse. Jimmie Åkesson & co var nærmest som spedalske å regne. Liberalerna og Centern ga derfor indirekte støtte til at sosialdemokraten Stefan Löfven kunne fortsette å regjere i mindretall. Prisen var at Löfven måtte svelge en god del borgerlig politikk.

Samtidig ble SD tatt gradvis inn i varmen i den gjenværende flokken på borgerlig side. Moderaterna og Kristdemokraterna har lenge godtatt SD som et parlamentarisk grunnlag dersom det blir flertall for regjeringsskifte. Og Liberalerna har snudd, slik at dette partiet igjen er å regne inn på den siden av den magiske streken.

Men Centerns partileder, Annie Lööf, er prinsippfast og holder på standpunktet om ikke å ville gi SD politisk innflytelse. Dermed er hun altså jokeren i det svenske politiske spillet. Og det var naturlig nok ekstra interessant å høre hennes budskap på den politiske Almedalsveckan som ble holdt utenfor Visby på Gotland i forrige uke.

Med store selvsikkerhet red Annie Lööf to hester. Beskjeden til Ulf Kristersson var at han kan få Centerns støtte til å bli statsminister dersom han «slipper taket på» Sverigedemokraterna. Tilsvarende fikk Magdalena Andersson beskjed om å «slippe vänsterpolitikken», altså ikke gi Vänsterpartiet (SVs søsterparti) innflytelse. Lööf vil i stedet ha Socialdemokraterna med på en sosialliberal agenda.

Årsaken til dette doble budskapet finner vi nok i det faktum at Centern er et klart borgerlig parti, mer borgerlig enn Senterpartiet i Norge. Derfor er Annie Lööf opptatt av å ikke støte fra seg velgere. Spørsmålet er bare om velgerne ikke allerede har avslørt henne som et slags haleheng til Socialdemokraterna. Mange velgere husker fortsatt de åtte årene fram til valget i 2014 hvor Centern var med i den borgerlige regjeringen som ble ledet av Moderaternas Fredrik Reinfeldt.

I mai i fjor fikk Centern 9,5 prosent på målingene. Siden den gang er partiet nesten halvert. Realistisk sett må Centern opp på gamle høyder for å sikre at Magdalena Andersson kan fortsette som statsminister. Alternativt må Socialdemokraterna gjøre jobben selv.

Det hører med til historien at Löfven og Andersson (først som finansminister og nå som statsminister) i tre runder har måttet regjere på et borgerlig statsbudsjett. Det har naturlig nok tæret på politisk. På den annen side har de fått gjennom mye sosialdemokratisk politikk. Alternativet ville ha vært å la de borgerlige steke i sitt eget fett, altså ha Sverigedemokraterna med på laget.

Annie Lööf gjør uansett opp regning uten vert. Men det er liten tvil om at hun til slutt kommer til å ville lande på den sosialdemokratiske hesten dersom det ikke skjer store endringer i det politiske landskapet. Ulf Kristersson er dømt til å ha SD med på laget. Han har satset alt på dette kortet.

På den annen side er Magdalena Andersson avhengig av å ha både Centern og Vänsterpartiet med i folden. Disse to partiene er nærmest som hund og katt. Anderssons oppgave er å bygge en så solid bro at regjeringen kan regjere videre på et tryggere grunnlag enn det som har vært tilfelle de siste årene. Her må det vises vilje til å inngå kompromisser. Ingen av de tre partiene må bli sittende igjen med Svarte-Per. Det kortet bør plasseres hos Ulf Kristersson.