Kommentar:
«Eksport» av trygder er ikke et stort problem
Ansvarlig redaktør i ANB
LO Media
Nav-direktør Sigrun Vågeng har ansvaret for at Nav har tolket regelverket for strengt i årevis.
Jan-Erik Østlie
Det er bred politisk enighet om å begrense den såkalte eksporten av velferdsytelser.
kjell.werner@anb.no
Dette er en holdning som danner bakteppet for den alvorlige Nav-skandalen. Samtidig er det et faktum at Norge gjennom EØS-avtalen i stor grad er forpliktet av EUs fire friheter. I så måte er det interessant å trekke fram at Stortinget 1. mars i fjor diskuterte denne problemstillingen. Da var våre folkevalgte uvitende om at Trygderetten i over et halvt år hadde avsagt flere kjennelser med ny rettsforståelse, altså hadde kommet til at Nav i årevis har feiltolket den aktuelle EU-forordningen fra 2012.
Det hører med til historien at regjeringsmeldingen om trygdeeksport ble lagt fram allerede 16. juni 2017, men den ble altså ikke behandlet før trekvart år senere. I meldingen slås det blant annet fast følgende om problemstillingen som nå er bakgrunnen for Nav-skandalen: «Gjennom EØS-avtalen har mottakerne rett til å eksportere de aller fleste ytelsene, herunder sykepenger og arbeidsavklaringspenger, til land innen EØS».
På den annen side peker regjeringen på at det bare i «visse situasjoner» kan gjøres unntak fra kravet om opphold i Norge. Stortinget var tydeligvis bevisst på at det her er snakk om en balansegang mellom EUs rett til fri bevegelse og muligheten til å sikre de nasjonale velferdsordningenes bærekraft. Regjeringen, anført av Frp, var imidlertid mest opptatt av å tilpasse norske ytelser til kostnadsnivået i EU-land som for eksempel Polen. Men på det punktet møter Norge motstand fra EU.
Samlet trygdeeksport i 2016 var om lag 7,1 milliard kroner, og det utgjorde fattige 1,7 prosent av folketrygdens samlede utgifter. 79 prosent av trygdeeksporten gikk da til personer i andre europeiske land. 81.000 personer bosatt utenfor Norge fikk norske ytelser i 2016. Alderspensjon og uføretrygd utgjør brorparten av denne eksporten, som i størst grad går til Sverige tett fulgt av Spania. Til sammenlikning var det «bare» 9.000 utenlandsbosatte som mottok sykepenger.
På denne bakgrunn må vi kunne si at den aktuelle trygdeeksporten, som Nav feilaktig har forsøkt å slå ned på, ikke er et stort samfunnsproblem. Det må da være greit at sykemeldte og mottakere av arbeidsavklaringspenger oppholder seg i EU-land, så lenge de oppfyller de andre pliktene som settes til slike ytelser.
Nav har misforstått rollen som kontrollør når etaten forsøker å være mer tro mot gammel trygderett enn det som framgår av EUs fire friheter. Gjennom EØS-avtalen er Norge i praksis trekvart medlem av EU. Slik har situasjonen vært i 25 år. Det er uverdig overfor de mange som er rammet av Nav-skandalen å varsle omkamp om EØS på dette grunnlaget, slik talsmenn for Sp og Frp nå gjør.
