Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Det varsles at strømprisen blir rekordhøy til vinteren. Lite vann bak norske demninger og høye CO2-priser i EU er noe av årsaken. Kraftanalytiker Tor Reier Lilleheie anslår at en gjennomsnittlig husholdning må belage seg på 2.000 kroner i ekstra strømregning hver måned i vinter.

Frp-nestleder Ketil Solvik-Olsen går inn for å fjerne hele elavgiften, som nå er på 16,69 øre per kilowattime. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum lover å halvere avgiften. Staten tar inn over 11 milliarder kroner på elavgiften. Dette er en betydelig inntektspost for staten og den tilsvarer eksempelvis halve kulturposten på statsbudsjettet.

Ifølge Solvik-Olsen vil en vanlig husstand årlig få redusert strømregningen, inkludert spart moms, med 3.300 kroner dersom elavgiften fjernes. Høyres Lene Westgaard-Halle har et poeng når hun karakteriserer Frp-forlaget som et rent valgkamputspill. Det hører med til historien at i sju av åtte år med Frp som regjeringens budsjettpartner har elavgiften gått opp, ikke ned. Fra 2008 til 2019 økte elavgiften med 50 prosent.

Både Frp og Sp – og flere partier med dem – sier nei til å legge flere strømkabler til land rundt oss. Frykten er «import» av dyr europeisk strøm. Dette er en nærsynt og kortsiktig strategi – spesielt når vi tenker på klodens framtid. Norge har hatt kraftutveksling med naboland siden 1960-tallet. Et åpent energisystem i Norden og Europa er helt nødvendig for å nå klimamålene i Paris-avtalen. Og uten et slikt system risikerer Norge å få enda høyere pristopper når det er kaldt og vi samtidig har lite vann i magasinene.

Økt elavgift har lenge vært begrunnet i at vi alle skal spare på bruken av strøm. Men nå må verden endre strategi for å unngå at kloden blir for varm. Vi skal gå fra fossil energiforsyning til å bli drevet av fornybar energi. I Norge er vi så heldige å ha ren vannkraft som langt på vei vil dekke behovet for elektrisitet. Vindkraft er også kommet for å bli.

Regjeringens viktigste klimatiltak er en gradvis økning av CO2-avgiften – fra 590 kroner per tonn i dag til 2.000 kroner i 2030. Ren elektrisitet er den viktigste løsningen på klimautfordringen. Da blir det feil å ha høy avgift på elektrisitet. Bransjeorganisasjonen Energi Norge anbefaler at elavgiften settes ned i takt med økende CO2-avgift. Det er en god idé.

Elavgiften, som jo i realiteten straffer bruk av klimavennlig energi, bremser dermed farten på det grønne skiftet. Ved å sette ned elavgiften vil effekten av økt CO2-avgift bli forsterket. Og det blir enda mer lønnsomt å kjøre elbil. Samtidig kan et slikt grep bidra til en større oppslutning om klimatiltak blant nordmenn flest.