Espen Løken

Ny forskning avslører graverende arbeidsforhold, diskriminering og ekstremt lav lønn ved noen av verdens største koboltgruver som drives av multinasjonale gruveselskaper i Den demokratiske republikken Kongo der 70 prosent av verdens kobolt utvinnes.

Kobolt brukes i de oppladbare batteriene som driver mobiltelefoner, bærbare datamaskiner og nettbrett, og i større mengder, de elektriske bilene som er i ferd med å dominere veiene våre. Det er et strategisk mineral i planen for å avkarbonisere og gå bort fra fossilt brensel, og det forventes en dramatisk økning i koboltutvinningen. Men den voksende etterspørselen har en mørk side.

Den ferske forskningsrapporten "The Road to Ruin? Electric vehicles and workers’ rights abuses at Congo’s industrial cobalt mines” fra britiskbaserte Rights and Accountability in Development (RAID) og Centre d’Aide Juridico-Judiciaire (CAJJ), et kongolesisk rettshjelpssenter spesialisert på arbeidstakerrettigheter, avslører et system med utbredt utnyttelse. Arbeidere ved fem koboltgruver i Kongo: Kamoto Copper Company (KCC), Metalkol RTR, Tenke Fungurume Mining (TFM), Sino-Congolaise des Mines (Sicomines) og Société Minière de Deziwa (Somidez), ble intervjuet. De kunne fortelle at de får svært lav lønn og blir utsatt for lange arbeidsdager, nedverdigende behandling, vold, diskriminering, rasisme, utrygge arbeidsforhold og manglende helsetilbud.

Noen arbeidere beskriver at de blir sparket, slått med kjepper, fornærmet, ropt på eller dratt etter ørene. Andre rapporterer om alvorlig diskriminering og overgrep ved kinesiske gruver. En arbeider sa: «Vår situasjon er verre enn før. Kineserne kommer og påtvinger deres standarder og kultur. De behandler ikke kongolesere godt. Dette er ny kolonisering.»

Bruddene på arbeidstakerrettigheter er direkte knyttet til en modell der arbeidere ikke ansettes direkte av gruvene, men i stedet indirekte via underleverandører. Offisielle tall viser at minst 57 prosent av arbeiderne i de fem gruvene er ansatt hos underleverandører. Ved noen gruver var prosentandelen betydelig høyere. De som blir intervjuet i rapporten, inkludert ledere hos underleverandører, sier at de multinasjonale selskapene gjør dette for å redusere lønnskostnadene, for å begrense deres juridiske forpliktelser og for å hindre arbeidere i å melde seg inn i fagforeninger.

Arbeidere ansatt indirekte av gruvene har ekstremt lave lønninger, ofte langt mindre enn en beregnet levelønn på $402 per måned, minimumsgodtgjørelsen for å ha en anstendig levestandard. De har begrensede helsetjenester, noen ganger så lave som $10 per måned, eller ingen i det hele tatt, selv om kongolesisk lov krever at arbeidsgivere skal tilby gratis helsetjenester til arbeidere og deres pårørende. En arbeider sier: «Vi jobber hardt, uten noen pauser, for $2,5 per dag. Hvis du ikke forstår hva sjefen sier til deg, slår han deg i ansiktet. Hvis du er utsatt for en ulykke, blir du sparket.»

I sin rapport sporer RAID og CAJJ kobolten fra de fem gruvene gjennom forsyningskjeden til blant annet elbilprodusenter som General Motors, Renault Group, Tesla, Toyota, Volkswagen og Volvo. Disse bilprodusentene sier at de søker å skaffe mineraler på en ansvarlig måte. Selv om slike forpliktelser er sårt nødvendige, er ingen av disse industriinitiativene rettet mot forsyningskjedene, bindende, og mange tar ikke opp arbeidsforhold og arbeidstakerrettigheter.

RAID og CAJJ oppfordrer alle kobolt- og kobbergruveselskaper som opererer i Kongo til å avslutte den omfattende bruken av underleverandører, betale alle arbeiderne (både direkte og indirekte ansatte) anstendig, og til umiddelbart å undersøke og iverksette tiltak for å adressere påstandene om fysisk vold, rasisme og diskriminering av kongolesiske arbeidere. Bilprodusentene må avslutte kontrakter med koboltleverandører som ikke klarer å iverksette tiltak mot utnyttelse av arbeidere.

Det må settes i verk robuste tiltak for å skape insentiver for endring og ansvarlighet langs forsyningskjeden, fra regjeringer som må vedta klare juridiske rammer, slik som obligatoriske lover om aktsomhet for menneskerettigheter (som krever at selskaper skal håndtere de negative virkningene av virksomheten deres på menneskerettighetene og miljøet) samt sterkere bransjerammer som tar hensyn til arbeidernes rettigheter.

Her finner du hele rapporten: Veien til ruin? Elektriske kjøretøy og brudd på arbeidernes rettigheter ved Kongos industrielle koboltgruver