Kommentar
Elektrifisering av Melkøya er et godt klimaprosjekt
Gassanlegget på Melkøya utenfor Hammerfest skal etter planen forsynes med strøm fra land.
Erlend Angelo
Melkøya må få strøm fra land.
kjell.werner@anb.no
Planene om å elektrifisere gassanlegget på Melkøya utenfor Hammerfest står ved lag. Det forsikrer statsminister Jonas Gahr Støre.
Det varslede søksmålet fra Sametinget fører ikke til noen utsettelse. Det hører også med til bildet at samiske reineiere nylig tapte i tingretten. Søksmålet mot Statnett om å stanse utbyggingen av ny kraftlinje førte ikke fram.
Statsministeren frykter ikke noen ny konflikt av samme sort som striden rundt vindmøllene på Fosen.
«Vi må lære av Fosen og vedtakene som ble fattet der. Vi skal respektere plikten vi har til å konsultere Sametinget når det kommer konsesjonssøknader og vedtak som skal fattes», sier Støre til NRK.
Sametingspresident Silje Karine Muotka mener at regjeringen styrer mot nye og betente arealkonflikter i nord. Hun frykter store naturinngrep som rammer reindriften. Statsministeren er trygg på at det kan produseres kraft som «både dekker Melkøyas behov og andre behov for å utvikle Finnmark videre».
I august i fjor la regjeringen fram planen for elektrifisering av gassanlegget på Melkøya.
Dette ble karakterisert som det «største enkeltstående klimatiltaket som noensinne er besluttet». I tillegg ble det lovet et historisk kraft- og industriløft for den nordligste delen av landet.
Elektrifiseringen av Melkøya vil redusere norske klimagassutslipp med 850.000 tonn hvert år. Dette tilsvarer to prosent av landets samlede utslipp. Forutsetningen er at det bygges nye kraftlinjer. Og strømmen må komme fra nye kraftkilder, det vil si vindmøller. Begge deler vekker motstand i visse kretser.
Samtidig frykter mange finnmarkinger at det blir dyrere strøm når Melkøya krever sitt.
Statnett sier riktignok at det ikke blir kraftmangel, men disse beregningene er basert på at alle vindmøllene står klare i 2030. Den tidsplanen holder neppe. Derfor har regjeringen lagt inn en liten sikkerhetsventil. Gasskraftverket på Melkøya kan nemlig, om nødvendig, putre og gå i tre år ekstra.
Vestre Finnmark tingrett konkluderte fredag med at byggingen av den nye kraftlinjen ikke bryter med FNs konvensjon om urfolks rettigheter. Her ble det lagt vekt på de økonomiske konsekvensene det vil få for storsamfunnet dersom prosjektet blir stanset. Det er å håpe at denne avgjørelsen står seg, og at Sametinget får tilsvarende juridisk beskjed.
Elektrifiseringen av Melkøya er et godt klimaprosjekt som vil bidra til at Norge når klimamålene.
Og med tilstrekkelig ny kraftproduksjon vil det være gode muligheter for nye industriprosjekter nord i landet. Melkøya må bli elektrifisert snarest mulig.