LO må gjøre jobben. Men forbundene må også presse på, skriver Ann Ørjebu.
Jan-Erik Østlie
Kronikk
«En arbeider uten arbeid og verdighet»
1.mai er en dato som inviterer til kamplyst og refleksjon. Det som preger meg mest i 2022 er hvor mange som nå sliter med å gjøre opp for seg økonomisk. Vanlige arbeidsfolk i et land av melk og honning.
Å tilhøre gruppen «arbeidsfolk», handler ikke om at en må ha en jobb. En arbeidsledig arbeider, er fortsatt en arbeider.
Om du går på arbeidsavklaringspenger er du fortsatt en arbeider, om du går på uføretrygd er du fortsatt en arbeider, om du må klare deg med sosiale stønader er du fortsatt en arbeider. Du er en arbeider selv om samfunnet enda ikke evner å legge til rette for at du skal kunne stå i jobb. Folk uten jobb er en del av arbeiderbevegelsen, men stemmene til de som havner utenfor høres naturligvis ikke like godt i foreningene.
De sosiale ordningene vi har, er kjempet fram av våre like gjennom generasjoner.
Det er ingen som skammer seg over å få helligdagstillegg, og vi skal heller ikke skamme oss over å motta ytelser fra Nav. Det er arbeiderbevegelsen som må presse på for å sørge for at disse ordningene er gode nok, og at vi kan leve et liv i verdighet selv om vi ikke kan stå i jobb. Det er vi som har overskuddet, stemmen og posisjonen til å kjempe, som må gjøre dette. Folk som er sjuk, skal bruke kreftene på å bli frisk.
Ordningene vi har i dag for folk som havner utenfor er rett og slett ikke gode nok.
Dette fikk litt fokus under pandemien da flere enn normalt ble permittert eller oppsagt, mange var i sjokk over det de fikk utbetalt og krevde at politikerne ryddet opp. Men hvor er de stemmene nå? Livet går videre for majoriteten, men de permanente ordningene er fortsatt ikke levelig for mange. Folk klarer ikke betale for seg. NAV fungerer ikke slik det va tiltenkt, og de som er syke eller trenger hjelp har ikke krefter nok til å kjempe mot systemet som egentlig skulle hjelpe dem. Det er mennesker som er så desperat og fortvilt at de vurderer å ta sitt eget liv for de orker ikke mer. Noen gjør dessverre også dette. Det er realiteten om folk velger å lukke øynene sine eller ikke, det er vår plikt å ta tak i dette og røske det opp med rota.
Vi har det så godt i Norge, at baksiden av medaljen fort blir at vi tror det er enkeltpersonen det er noe galt med, om noen er sjuk eller står uten arbeid.
Det er det selvsagt ikke. Vi kan være stolt over ordningene vi som fagbevegelse og samfunn har kjempet fram, men de er i elendig forfatning og det er på tide med en vårrengjøring. Hvis vi som fagbevegelse ikke klarer å løfte dette på dagsorden, og faktisk få politikerne til å prioritere ressurser til saken, så har vi sviktet i samfunnsoppdraget.
LO må gjøre jobben. Men forbundene må også presse på.
Mitt eget forbund, Industri Energi, har medlemmer som er gått over på uføretrygd, eller som er pensjonister som kanskje ikke fikk slitertillegg, eller som er sjuk etter et hardt liv i arbeid. Men hvor flink er vi til å presse på i LO, hvor ofte snakker vi om at det er våre arbeidsfolk som står der uten jobb og med for lite penger til å gjøre opp for seg? Når snakker vi i Industri Energi offentlig om uføretrygda? Som tillitsvalgt vet jeg at døgnet ikke har nok timer, men jobben vår har alltid vært å gjøre samfunnet bedre for arbeidsfolk. Og det var vel noe med at alle skulle få brød før noen fikk kake. Brødkøen i Norge er blitt lang, det er nok flere enn meg som ser at verdens beste land slår sprekker.
De som ikke har kjent fattigdom på kroppen, kan nok ikke forstå hvilken uhelse et menneske kan få av dårlig økonomi.
Det er verken tid, penger eller overskudd til å ha det kjekt eller nyte en solrik dag, når man sulter og ligger våken om natten og tenker kun på hvordan dette skal gå. Hvordan det umulig kan gå. Hver måned går i minus og all kreativitet er oppbrukt. Alle kan ha godt av å kjenne på å ha det litt dårlig av og til, men det er ikke det samme som å mangle framtidsutsikter på permanent basis. Det er intet mindre enn et folkehelseproblem. Og det er vi som fagbevegelse som må rydde opp. Vi reviderer avtaleverket hvert hovedoppgjør, men nå er det faktisk på tide med en ny sosial reform for oss sjøl og det store fellesskapet.
Det er jo nettopp fagbevegelsen og industriarbeidere som i sin tid sørget for å bygge opp velferdsamfunnet slik det er i dag:
Fabrikkene ga arbeid og liv i den lokale varehandelen, og man bygde skoler, samfunnshus og svømmehaller som et resultat av arbeiderkamp og forhandlinger. Dette er ikke noe som kom av seg selv fordi «norske bedrifter er snille» eller fordi kloke politikere alle var enig i at man skulle bruke penger på dette. De ordningene vi har er for viktige for folks liv og helse til at vi kan overlate det til politikerne alene. Til syvende og sist er det arbeidsfolk som har kjent hvor skoen trykker og kjempet gjennom våre krav. Hvis en av oss «faller fra» i arbeidet, skal vi kunne vite at vår kollega er ivaretatt av vårt eget sosiale nettverk.
Bort med skammen, og opp med sosiale ytelser!
Mest lest
De nye pensjonene er klare. Etterbetaling kommer på ulike tidspunkter i mai og juni.
Hanna Skotheim
Trygdene øker fra 1. mai. Se når den blir etterbetalt
Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen
Jan-Erik Østlie
Jan Davidsen hadde håpet på mer til minstepensjonistene: Slik blir den nye pensjonen
KJEMPER: Anna Maria Magnusson har lenge kjempet for å få en lønn som hun kan forsørge familien med mens hun er lærling i anleggsgartnerfaget. Hun mener lønna er for dårlig for voksenlærlinger.
Ole Palmstrøm
Anna (27) fikk 0 kroner i lærlinglønn: – Jeg har fått låne penger av mamma siden september i fjor
Solfrid Alstad opplevde ikke at ledelsen var interessert i det hun hadde å si.
Hanna Skotheim
Etter 40 år i barnevernet gikk Solfrid til lokalavisa og slo alarm. Så sa hun opp jobben
Elizabeth (19) har bodd i fosterhjem hos Tone Granaas siden hun var 17 år.
Anne Myklebust Odland
Tone kaller Elizabeth for datter, men vegrer seg for å bli fostermor en gang til
KONSUM: Tusener på hjemmekontor har økt sitt alkoholkonsum. Mest økning er blant godt utdannede og barneforeldre.
Eirik Dahl Viggen
«Hanne» så at kollegaen var beruset på Teams: – Det er ufattelig hvor lenge man kan gå slik i en statlig jobb
VENTET IKKE FORGJEVES: Fem år tok det før klubbleder Christian Ekstrøm og resten av de ansatte fikk den tariffavtalen de krevde. Det gir opptil 100.000 kroner i lønnsøkning for de ansatte.
Håvard Sæbø
Christian jubler etter fem års kamp: Nå får lageransatte i opptil 100.000 mer i lønn
Oljearbeider Øyvind Akselsen møter sin tidligere arbeidsgiver i retten. Utfallet av rettsaken kan få konsekvenser for mange oljearbeidere som i perioder jobber fra skip.
Jan Kåre Ness
Øyvind går til sak for å få betalt overtid: – Burde ikke vært tema i 2022
Du har plikt til å ta ferie. Nå nærmer det seg sommer og et avbrekk fra jobb.
Colourbox
Kan arbeidsgiver bestemme når jeg skal ha sommerferie? 10 spørsmål og svar
Per Flakstad
Disse blir tatt ut hvis det blir kommunestreik 24. mai
– Lene begynte å tulle med meg på et seminar, minnes Ulrikke (t.v.) om de første tegnene til at det var noe mer mellom dem. Så kasta kollegaene seg på og sendte et bilde av at de stod sammen og skrev: «Planlegger fremtiden sammen». Nå er de tidligere kollegaene snart gift.
Hanna Skotheim
Lene mente det var en privatsak da hun forelsket seg i Ulrikke på jobb. Flere er uenig med henne
Annkarin mener hun og andre med 16 års ansiennitet burde tjent 20.000 kroner mer i året.
Simen Aker Grimsrud
Da vernepleier Annkarin sjekket tilleggene for ansiennitet, ble hun overrasket: – Det føles feil
SNART GODKJENT: Bilpleie, dekkskift og dekklager blir fra 1. juli omfattet av den samme godkjenningsordningen som renovasjonsbransjen har. Hos MS Bilpleie i Skien der Thomas Johansen jobber, er alt på stell allerede.
Tormod Ytrehus
Snart må du vaske bilen selv, om du skal ha det ordentlig billig
PRESTASJONEN AVGJØR: Marte Rian Aarnes har levd på lønn og provisjon i hele sitt yrkesaktive liv. Her sammen med sønnen Oskar (12).
Ylva Seiff Berge
Martes årslønn er 500.000 kroner. Men med en ekstra innsats kan hun tjene langt mer
Ole Palmstrøm
Lisa ble slått ned av en medelev som skrek «jævla neger». Først da grep de voksne inn
SJOKK: A-krimsamarbeidet i Møre og Romsdal avdekte sjokkerande lønns- og arbeidsvilkår hos underleverandørar på Vard Søviknes. No har verftet tatt grep, forsikrar verftsdirektør Arnt Inge Gjerde, klubbleiar Rune Torsvik og tillitsvald Kristian Ertresvåg i Fellesforbundet.
Tormod Ytrehus
Rumenarar jobba for 30 kroner timen hos underleverandør: – Vi mista kontrollen
Tor Arne Johansen, konserntillitsvalgt i Tine.
Erlend Angelo
Konserntillitsvalgt reagerer kraftig på hvordan Tine uttalte seg etter at de tapte i tingretten
North Sea Link kom i drift på høsten i fjor. Her jobbes det med å legge kabelen.
Statnett
Ny analyse: Strømprisene skyldes kraftkablene til utlandet
Brian Cliff Olguin
Finansbransjen skal ikke tjene penger på ansattes pensjoner, mener store LO-forbund
FORNØYD HUND: Puddelen Busia får besøk av Mattilsynets veterinær Inna Vinningland på hundepensjonatet. Selv om det bare ett døgn siden han måtte forlate eieren sin, virker han rolig og fornøyd i armene på pensjonateier Terje Bjelland.
Ole Palmstrøm