Edvard Botterli Udnæs, leder av Elevorganisasjonen

De rødgrønne partiene har en stor jobb foran seg, og før valget var Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg ute og varslet et knallhardt oppgjør med “høyreskolen”. Dette oppgjøret har også støtte hos de mulige regjeringspartnerne på venstresiden. Noe av det enkleste, billigste og første de kan gjøre, er også en av de viktigste delene av oppgjøret mot det de beskriver som “høyreskolen”. Nemlig å fjerne fraværsgrensa.

Venstresiden har gjort det til en kjernesak å kjempe mot testing og måling, og de lover mer tillit i skolen. For at dette skal være reelt, og ha en betydning, må det gjelde elevene også. Fraværsgrensa representerer en mistillit til elevene. Den legger til grunn at alt fravær som ikke kan dokumenteres, er skulk. Dette er på ingen måte reelt. Skulk er at man ikke gidder å møte opp. Det er ikke skulk når en ikke har legeerklæring for angstlidelsen sin, fordi BUP ikke har gitt deg diagnose ennå. Det er ikke skulk å ikke tørre å møte opp på skolen, fordi mobberen din sitter i samme klasserom som deg. Det er ikke skulk å ikke ha råd til å gå til legen for alt fra en feberdag til influensaen din. Men fraværsgrensa gjør at vi behandler det som skulk. Å anta at alt fravær som ikke dokumenteres er villet skulk, er en enorm mistillit til eleven.

Mye lest: Budsjettkutt rammer yrkesfagene. Nå samler fagforeninger troppene

Fraværsgrensa tar også makt vekk fra lærerne og skolen. Før var det hver enkelt lærer som kunne vurdere om elevene skulle få karakter eller ikke i et fag, på grunnlag av fravær og kompetanse. De kunne bruke sitt faglige skjønn, for det er tross alt de som kjenner elevens kompetanse og livssituasjon best. En elev som presterte og viste kompetanse i faget, tross fravær, kunne få karakter om læreren mente det var grunn til det. Den makten har ikke lærerne lenger, den makta sitter politikerne i Oslo med. Lærerens skjønn er strøket, akkurat som elevene som trengte det. Det er et prakteksempel på den statlige styringen av skolen venstresiden er så store motstandere av.

Men det er ikke bare prinsipper og ideologi som gjør at vi krever at fraværsgrensa fjernes. Selv om fraværet har gått ned, viser evalueringene av fraværsgrensa, som Arbeiderpartiet sørget for at vi fikk, at grensa har flere negative konsekvenser. Sovemedisin- og antibiotikabruken går kraftig opp blant skoleelever, elevene melder om økt stress og mindre trivsel, de opplever en økt mistillit fra skolen, og de med aller høyest fravær har en økt risiko for å ikke fullføre videregående opplæring. Og de som skal hjelpe elevene gjennom skolen, laget rundt eleven, forteller at fraværsgrensa er et hinder i arbeidet deres. Fraværsgrensa rammer hardest de som trenger hjelpen mest.

Mye delt: Forsker bekymret over stadig flere misfornøyde elever i norske skoler

Om venstresiden mener alvor i løftet om en ny kurs i skolepolitikken, kan vi ikke ha en fraværsgrense som dytter de svakeste ut av skolen. Elevene må bli møtt med tillit, omsorg og respekt - ikke varsler om “ikke vurdert”. Det er bare da vi klarer å skape verdens beste skole.